Støyforeningens høringsuttalelse til skjenkebestemmelser i Nordre Follo
Nabostøy er et hensyn kommunen må vurdere seriøst når den skal fastsette åpningstider for skjenkesteder, særlig med tanke på uteservering.
Legg også serveringsloven til grunn ved fastsettelse av nye skjenkebestemmelser for den nylig sammenslåtte kommunen Nordre Follo. Serveringsloven ser ut over det alkoholpolitiske og legger også vekt på hensynet til naboene. Det var Støyforeningens anbefaling da den avga høringsuttalelse i mai. Støyforeningen) hadde fått en rekke henvendelser fra medlemmer i Nordre Follo kommune i forbindelse med at kommunen er i ferd med å utarbeide og vedta ny lokal forskrift. Henvendelsene uttrykte bekymring for at kommunen inntar en smal og ufullstendig tilnærming i arbeidet med ny lokal forskrift.
Les hele høringsuttalelsen
Aktiviteten som skal forskriftreguleres er underlagt flere lover enn alkoholloven som er det kommunen viser til i høringsinvitasjonen. De aktuelle serveringsstedene er også underlagt Serveringsloven. Serveringslovens formål sier i § 1: «Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig……..».
Samfunnet for øvrig utgjøres ikke minst av alle de innbyggere som er naboer til disse serveringsstedene. For dem er åpnings- og sjenketider av avgjørende betydning for livskvalitet og mulighet til restitusjon i egen bolig. Å kunne ta vare på denne restitusjonskvaliteten er en selvfølgelig rettighet for alle som bor i Nordre Follo kommune. Dette må tillegges stor vekt ved utforming av den nye forskriften.
Som det går frem av høringsinvitasjonen har åpnings- og sjenketidsbestemmelser vært praktisert forskjellig i de to tidligere kommunene. Ski kommune har praktisert alkohollovens ultimate frihet mht. til åpnings-og sjenketid. Vi kjenner ikke til lokalisering av stedene og avstand til fastboende, men håper at det har vært et visst rom og avstand mellom sjenkesteder og beboere i Ski. Ellers har beboernes selvfølgelige rett til hvile og restitusjon vært overtrådt.
Nødvendig å adressere miljøkonflikten mellom beboere og serveringsbransjen
Konflikt mellom beboerinteresser og serveringsbransjens forretningsinteresser er velkjent over hele verden. Informasjon om en rekke internasjonale saker og eksempler på håndtering passerer med jevne mellomrom Støyforeningen. Slike spørsmål har vært behandlet i Europadomstolen, der det er slått fast at beboers retigheter ikke uten videre kan settes til side. I flere land finne det eksempler (tradisjon?) for at serveringssteder betaler naboer for ikke å klage. (!) Det er mange eksempler på at sivilisasjoner vi vil sammenlikne oss med, har langt strengere restriksjoner på uteservering og støy, også i byer som er attraktive turistmål, i Amsterdam, Rotterdam, London, Barcelona, på Mallorca. Det er ikke lett å finne moderne samfunn som praktiserer samme tidsrammer for utservering som Ski har gjort. En engelsk bekjent av Støyforeningen har sagt at «graden av sivilisasjon beskrives av hvordan samfunnet klarer å håndtere sine skjenketider med respekt for sine borgere». Vi kan nevne at København har innført forskrifter som forbyr uteservering etter kl 24, og som også har krav om at vinduer og dører i sjenkestedet skal holdes lukket etter den tid. Det er også krav til et dørslusesystem for serveringsstedene, et system med to dører slik at en av dørene alltid skal være lukket når noen går inn eller ut av restauranten. Dette for å hindre at støyen innendørs slipper ut til beboerne i omgivelsene. Københavns forskrift tar sikte på å sikre hyggelige utelivsopplevelser samtidig som naboenes rettigheter tas vare på. Link til Københavns bestemmelser
Oslo kommune har også gjort omfattende avveininger mht sjenkebestemmelser, der lokalisering og forhold til beboere også er tillatt stor vekt. Se link Oslo: I rene utelivsområder skal utserveringen stenge kl 24. På serveringsteder i boligområder skal utserveringen stenge kl 22.
Beboere i Nordre Follo bør kunne forvente samme respekt som man kan møte andre steder i verden. Vi anbefaler at studerer andre, større kommuners praksis og gjør et fremtidsrettet vedtak som involverer alle miljøspørsmål knyttet til serveringssteder. Det må sette grenser for uteservering som respekterer omgivelsene, og stilles støykrav til serveringsstedene mht. til bl.a isolasjon, lydanlegg og støyrutiner.
Andre bestemmelser som belyser sjenkesteder og støy
Musikkarrangement. Musikk er en ingrediens som brukes for å skape besøk til serveringsstedet. I tillegg til gatestøy fra publikum og biltrafikk nattestid, er musikkstøy fra serveringsstedet ofte en vanlig plage for naboene. Musikk fra serveringssteder kommer i kategorien musikkarrangement. For denne type lyd har Helsedirektoratet laget en støyveileder. Gå til Folkehelseinstituttets nettside, se under veiledere og regelverk: Musikkanlegg og helse - veileder for arrangør og kommune. For mer enn 6 arrangement i året anbefales en grense for lyd inne hos naboen på 25 dBA som er gjennomsnittstøy for perioden det spilles musikk. Det er også satt en maksgrense på 27 dBA for perioden det spilles musikk. Veilederen har også satt en maksgrense på 47 dBC. Dette er grenser som sikrer beboernes rett til ro i egen bolig.
Sjenkesteder, dansesteder, musikkpuber. Musikk inneholder mye lavfrekvent lyd/bass. Dette er lyd som er vankelig å isolere mot. (se under). Utfordringen med å isolere mot musikk er berørt i Norsk Standard 8175:2012 Lydforhold i bygninger. Her finnes det minstekrav til isolasjon mot luftlyd (luftstøy) og trinnlyd. Minstekravene er ikke tilstrekkelig for boliger med diskoteker, barer o.l. andre steder i bygningen. Dette fastslår Norsk Standard direkte i avsnitt 5..1: Diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. bør ikke plasseres i samme bygning som boliger. For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdier for lydnivå for aktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner (jfr. Helsedirektoratets veiledning for musikkstøy -vår tilføyelse) og brukes som utgangspunkt for isolasjon.
Så myndigheters veiledning (Helsedir) og forskriftskrav (NS (8175) inneholder strenge grensekrav til musikkstøy, som også bør overholdes av sjenkesteder i Nordre Follo. Vi anbefaler at Helsedirektoratets musikkstøyveileder vedtas som forskrift i Nordre Follo.
Musikkstøy er ofte lavfrekvent - og vanskeligere å skjerme seg mot
Musikkstøy er ofte lavfrekvent – av flere årsaker:
Diskoteker osv. drar ofte på mye lavfrekvent lyd – i noen tilfeller for å omgå regelverket, som har grenseverdier for tillatt støy på slike steder. F.eks. gir subwoofere mest lyd i
frekvensområdet 20–200 Hz, dvs. i den aIler mest lavfrekvente delen av hørbar lyd.
Lavfrekvent lyd forplanter seg lettere enn høyere frekvenser over avstand og gjennom
vegger og andre former for støyisolasjon, og høres derfor også når du ikke hører de andre
frekvensene fra støykilden. Når du hører en bil med øredøvende musik nærme seg, hører
du først de lavfrekvente dunkene. Det samme gjelder for torden og artilleriangrep.
Det er vårt ønske at Nordre Follo kommune også tar hensyn til miljøaspektene når man trek
ker rammer for sjenkestedenes virksomhet, og ikke bare legger alkoholloven til grunn. Da vil
man kunne forebygge mange fremtidige konflikter og bidra til et bedre liv i kommunen, noe
som er kommunens ambisjon.