Norsk forening mot støy sendte skriftlige innspill til Stortinget om hvordan statsbudsjettet kunne innrettes bedre for å håndtere de alvorlige konsekvensene av den økende støyeksponeringen som den norske befolkningen blir utsatt for. Vi henvendte oss med disse innspillene til transportkomiteen, energi- og miljøkomiteen, og kommunalkomiteen. Det er disse komiteene som i hovedsak har ansvar for de forhold som påvirker utviklingen med støyforurensing.
Her finner du Støyforeningen under høringene på Stortinget
I våre skriftlige innspill til disse komiteene gikk vi nærmere inn på budsjettdetaljer og hvordan en bedre innretting kan gi bedre forebygging mot støy og utbedring av eksisterende støyutfordringer. Les mer
Noen momenter fra de skriftlige innspillene:
Ny kunnskap om støyens helserisiko hever prisen på støyens samfunnskostnad. Den har lenge vært undervurdert i Norge. Vinteren 2019/2020 kom TØI med en ny utredning om transportens eksternkostnader av støy. Den nye beregning er 3400 % høyere enn forrige utredning fem år tidligere!
Nullvekstmålet for trafikk er for støy det samme som å beholde dagens støyutfordringer og støyplagete befolkning. Avbøtende støytiltak må også gjennomføres.
FN´s bærekraftsmål er i støyhenseende ingen gullstandard. Ukritisk bruk av bærekraftsmålene inviterer til neglisjering av støy. F.eks burde FNs bærekraftsmål 3 og 11 inneholdt støymål. Vi har sondert for å finne hvorfor denne mangelen og har et bilde av støy er utelatt fordi mange mindre utviklede land har mangelfulle verktøy for å håndtere støy og definere helsekonsekvenser. Ved ukritisk bruk av bærekraftsmålene legger vi u-lands forutsetninger til grunn for vårt støyarbeid.
Fortetting og planlagt effektivisering av byggeprosessen
gir begrensning av muligheter for medvirkning, fremme krav til plan og tiltak. Det er et paradoks at man for å sikre klima- og miljøhensyn velger å utsette flere for betydelige støyplage.
Etterlyser praktisering av prinsippene for miljøforvaltning. I teorien holder departementene seg med fine prinsipper for miljøforvaltning. For eksempel at den skal være kunnskapsbasert, noe ingen kan være imot. I praksis har vi i tiår sett at departementet har vært opptatt av å hente inn ny kunnskap og kompetanse for å håndtere støyutfordringer. Den virker som kjernen i den kompetansen de ser etter er kunnskap som kan gjøre det støytiltak billigere å håndtere. For eksempel brukes ikke WHO´s forskningsbaserte støygrenser for støyansvar, man holder seg med forurensingsforskriftens langt mer lempelige støygrenser til å utløse tiltaksplikt.
I praksis er det et støyklasseskille i Norge. De som er vernet av støyretningslinjen til plan- og bygningsloven, og de (det store flertallet) som kun wer beskyttet av forurensingsforskriftens svake støyvern.
Ny nasjonal handlingsplan mot støy må være like ambisiøs som O-visjonen for trafikkulykker. Med tydelig politisk bestilling, med målrettet planlegging, konkrete mål og måloppfølging/rapportering,med tilstrekkelig finansiering og forent myndighetsinnsats.
Med støyens store samfunnskostnad, må støy og trafikantadferd også få plass som fremtredende kampanjetema, i vegvesenets kontinuerlige trafikantkommunikasjon.
Last ned innspillsdokumentene:
