En fremtidsrettet folkehelsestrategi må også være tydelig innrettet på kommunens ansvar for å avbøte dårlige fysiske bomiljøer som utgjør en helserisiko.(ill. fra Aurskog Høland kommune)
God folkehelse skapes der du bor. Slagordet fant vi på Aurskog Høland kommunes nettside og siterer det fordi det er en god oppsummering av en viktig kjerne i folkehelsearbeidet. Supplert med en annen spissformulering om at «plan- og bygningsloven er vår viktigste folkehelselov» så finner du syntesen i Støyforeningens innspill Oslo kommunes utkast til ny folkehelsestrategi. En folkehelsestrategi som ikke adresserer betydningen av å avbøte eksisterende forurensing og fysiske miljøproblemer der folk bor, og dessuten at kommunen tillater avvik fra miljømålsettinger i byutviklingsprosjekter vil for Støyforeningen fremstå mangelfull. Ikke minst fordi mer enn 450 000 i byen bor i støyforurensede omgiveIser som medfører økt helserisiko. 170 000 bor i svært støyutsatte omgivelser med ditto høyere risiko.
Det er realistisk å anslå at helsekonsekvensene av støy i Oslo koster samfunnet 5-6 milliarder kroner hvert år. Dette er tall som beskriver redusert livskvalitet, alvorlig sykdom og for tidlig død.
I vårt innspill konsentrerer vi oss om det som har tilknytning til støyproblematikken i Oslo. Vi ser at utkastet til Folkehelsestrategi i svært liten grad svarer ut utfordringene knyttet til støy og de helsekonsekvenser støy påfører mennesker. Les mer.
1.1 Hva gjør Oslo kommune med alle støyutsatte mennesker i byen?
Oslo er en storby som er tett befolket, og samtidig har de største gjennomfartsårer for trafikk i landet. Antall støyutsatte blir beregnet hvert 5. år, første gang i 2011. Handlingsplan mot støy 2017-2023 1 for Oslo oppsummerer resultater av beregningene:
| År
|
Antall innbyggere
|
Støykilde
|
Antall støyutsatt personer > Lden 55 dB
|
Antall sterkt støyutsatte personer
|
| 2011
|
611 500
|
Veg
|
376 300
|
123 300
|
|
|
|
Bane
|
68 300
|
27 300
|
| 2016
|
662 500
|
Veg
|
403 900
|
133 700
|
|
|
|
Bane
|
81 900
|
33 300
|
I følge WHOs rapport Burden of Disease, lever mennesker med disse støyeksponeringene med forhøyet risiko for å pådra seg alvorlig, tidlig redusert livskvalitet, og for tidlig død. 2
Vi vil også henvise til et foredrag om støyens helserisiko, som omtalte den internasjonalt mest eksponerte forskningsrapport på feltet i 2021. Professor Thomas Münzel, Mainz Universitet, presenterte den på vegne av sitt internasjonale forskningsteam på vår konferanse denne våren. 3
Antall personer som er støyutsatt stiger i takt med befolkningsveksten, og over 60 % av befolkningen er utsatt for helseskadelige støynivåer. Det er etter vår erfaring gjennom alle år i fagfeltet ikke grunn til å vente at resultater av kartlegging som gjennomføres i 2022 vil vise noen ny trend. Dette betyr at dagens håndtering og de virkemidler Oslo kommune benytter, ikke er tilstrekkelig for å redusere støyplagen i befolkningen.
Støy er en permanent folkehelsetrussel i Oslo. Vi kan ikke se at folkehelsestrategien vil føre til noen endring i håndtering av antall støyutsatte mennesker i Oslo.
Les Oslo kommunes høringsutkast til ny folkehelsestrategi.
