Møte i Stortingets kommunalkomite i forbindelse med høring til statsbudsjettet 2018. Støyforeningen foreslo strengere støykrav for nye boliger.
Norge ligger etter med å oppfylle nasjonale mål om 10 % reduksjon av støy innen 2020. I stedet er det 60 % flere som bor i gul støysone. Vi opplever at plan- og bygningsloven, folkehelseloven og forskriften om miljørettet helsevern ikke når sine mål om å forebygge helseskadelig støy gjennom planlegging og tiltak. For å møte denne alvorlige utviklingen ber Norsk forening mot støy at støyretningslinjen T-1442 til Plan og bygningslovens gjøres bindende, og at mange av forskriftens bør endres til skal. Med den økte bruk av avvikssoner i forhold til T-1442, ber vi om at det innføres krav om at boliger som tillates bygget i rød støysone skal oppfylle byggklassekrav B i Norsk Standard 8175 om lydforhod i bygninger.
Støy et alvorlig og økende problem i Norge og i Europa
Siden Stortinget vedtok sin nasjonale handlingsplan mot støy med et mål om betydelig støyreduksjon innen 2020, har antall nordmenn som bor i støyområder som medfører helserisiko, økt med over 60 % i forhold til referanseåret - mens veitrafikken har bare økt med 31 %. (SSB, des 2016) Luft- og støyforurensing fra veitrafikk kan anses som Norges største permanente folkehelserisiko. Etter veitrafkk seiler dårlig bomiljø, nabostøy/støy i nærmiljøet opp som årsak nr 2.
«Helsekonsekvensene av støy fremskynder sykdom og truer sykehuskapasiteten i Europa» Eu- kommisjonens direktør for helse og matsikkerhet, John Ryan, konferansen Noise in Europe, 24.4.2017 http://www.euconf.eu/noise-conference/speakers.html
Personlige lidelser, helsekonsekvenser og samfunnskostnader av støy er omfattende.
Det finnes ingen ny, offentlig norsk beregning av samfunnskostnadene av støy. Det engelske miljødepartementet har sammenlignet samfunnskostnadene av støy med andre store forurensingsproblem (Noise pollution - economic analysis, 9.4.2013). Kostnadsfaktorene var effekt på helse, livskvalitet, produktivitet og naturmiljø, og man kom til følgende nasjonale tall for årlige samfunnskostnader: støy: 7-10 milliarder pund, trafikkulykker 9 milliarder pund, og klimaendringer 1-4 milliarder pund. (!)
Overfører man den engelske beregningen til Norge, vil den årlige støyregningen bare for Oslo langt overstige 10 milliarder kroner. Det er begrunnet frykt for at fortettingspolitikken vil øke disse negative konsekvensene. Det er viktig å belyse støyskadenes omfang og hvordan de kan forebygges gjennom statens politikk, forvaltning, samarbeid og bistand til kommunene.
Det oppstår stadig konflikter mellom økonomisk vekst, helse og miljø, men en kvalitetsvekst med en helsefremmende og bærekraftig utvikling kan sikres gjennom effektiv planlegging, forvaltning og investering.
HELSEKONSEKVENSER OG -KOSTNADER FRA STØY
Helseskadelig støy har store konsekvenser for samfunnet og statens og kommunenes helsetjenester. Barn og unge er spesielt utsatt for helseskadelig støy, og særlig barn av ressurssvake familier.
• I dag er det ca. 2 millioner mennesker i Norge som er plaget av støy. SSB des 2016
• Det er estimert at støy koster det norske samfunnet kr 14 milliarder pr. år.
• Hvert år går 15 000 DALY tapt på grunn av støy (Disability adjusted life years).
