Ved å inkludere helsekonsekvenser av støy i beregningene, økte støyens samfunnskostnad med 3500 % og støy ble en betydelig faktor å inkludere i samfunnsnytte-beregninger for samferdselsanlegg.
Noe av det som skjedde i året som gikk:
- Det kom til syne en langt høyere samfunnskostnad fra støy
- Det er bestilt nye indikatorer for å foreslå nye, nasjonale støymål.
- Støykartlegging i henhold til miljøstøydirektivet skal også ha et estimat av helsekonsekvenser
- Skurrer fortsatt både her og der i offentlig innsats mot støy.
Les mer om støyåret 2022.
1. Samfunnskostnaden for støy økte 3500 prosent
Støy fra samferdsel koster samfunnet 16,5 milliarder kroner i året! Det var kostnaden for støy som ble lagt til grunn i mai i et felles arbeidsdokument fra Statens vegvesen og Skatteetaten. Beregningen baserte seg på en TØI rapport om eksternkostnader fra samferdsel. Beløpet på 16,5 milliarder kroner utgjør en økning på ca 3500% i løpet av de fem årene siden forrige gang TØI gjorde en tilsvarende utredning. Hovedforklaringen på den sterke økningen i regningen for støy er at helsekonsekvensene av støy ikke lenger feies under teppet. Støy alene utgjør nå 25 % av eksternkostnader fra trafikk, mer enn trafikkulykker, mer enn klimautslipp, kun slått av køkostnader. Mens køkostnader handler om tap av tid, handler støykostnader om prisen for alvorlig sykdom, tap av livskvalitet og for tidlig død!
2. Prisen for alvorlige helsekonsekvenser
Satt i perspektiv: 16,5 milliarder kroner pr år tilsvarer en kostnad for samfunnet på 198 milliarder kroner i de 12 årene Nasjonal Transportplan 2022-33 tar sikte på bruke 1200 milliarder kroner på transportformål. Den planen inneholder ingen satsing (!) av betydning som rettet mot støy. Samfunnet blør penger for å behandle helsekonsekvensene av støy. Alvorlige helsekonsekvenser, tap av 10 000 friske leveår hvert år og for tidlig død ofres ikke oppmerksomhet i gjeldende NTP. Den ofrer knapt støy oppmerksomhet. Til politikernes forsvar må nevnes at beregningsgrunnlaget for samfunnskostnaden støy kun utgjorde 5.6 milliarder kroner totalt for 12 års perioden da NTP´en ble laget.
Den nye beregningen for støykostnad er på linje med tilsvarende utredninger i EU. Det må være lov å håpe at den oppdaterte kostnadsvurderingen for støy legges til grunn når arbeidet med ny NTP starter opp i 2023. For å sitere fritt etter Prøysen - « få en dag i mårå, som blank og ubrukt står, for å rette opp feila fra i går….!»
3. Noen grunner til forventninger
Nasjonal handlingsplan mot støy ble vedtatt av et enstemmig storting i 2007, skulle gjelde frem til 2020 og bidra til reduksjon av antall støyplagete. Handlingsplanen ble etter spørsmål i stortingets spørretime offisielt erklært død i Miljødepartementets svar, 25. april 2018. Dødsårsaken ble forklart med mangel på kompetanse. (!) Vår tolkning er at kompetansesvikten skyldtes mangeårig offentlig neglisjering av støy som samfunnsproblem. Men i 2019 leverte infrastrukturetatene svar på en bestilling om å utrede de mest kostnadseffektive støytiltak. I etatenes svar ble det anbefalt å prøve å utrede nye indikatorer som kunne brukes som grunnlag for å foreslå nye nasjonale nder pariistøymål. Indikatorene måtte også omfatte hva som best måler helsevirkninger og helsetap av støy. Snaue tre år senere, i august 2022, ga Miljødepartementet i oppdrag til Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle slike indikatorer. Det er for tidlig å si om dette er arbeid som kommer lenger enn til papiret, men det kan gi grunn til forventninger.
Vårt håp er at man kan finne frem til indikatorer og støymål som kan utfordre det offentlige virkemiddelapparatet. For å sitere fra idretten: Man må utfordre seg selv for å bli god. I dag er støyarbeidet bortgjemt og lite egnet for kontroll og oppfølging, eller entusiasme.
I 2022 har infrastrukturetatene arbeidet med strategisk støykartlegging av utendørs støy i henhold til Forurensningsforskriften og EU miljøstøydirektivets krav til slik kartlegging hvert 5. år. Nytt tilleggskrav denne gang er at støykartleggingen også skal beregne sannsynlig forekomst
helsekonsekvenser hos dem som er eksponert, vurdert som risiko og sannsynlig forekomst av iskemisk hjertesykdom og andre alvorlig støyrelaterte sykdommer. Dette nye trekket vil kunne bidra til å løfte offentlighetens oppmerksomhet om støyens helseskade og gi økt forståelse for verdien av støytiltak.
4. Støyberegninger og rettssikkerhet
En ny EU-metode for beregning av støy - Cnossos - er under innføring i Norge. Både norske og svenske forskningsrapporter har konkludert med at metoden er mindre nøyaktig og med færre nyanser enn den nordiske beregningsmetoden Nord 2000. Like fullt pågår det et arbeid med å innpasse og ta i bruk Cnossos. Vi kjenner til et forsøksprosjekt der to anerkjente konsulentselskaper med metoden kom frem til enn forskjell på 10 dB i støynivå ved beregning av et identisk prosjekt! Forskjellen bunnet i valg av ulike premisser for beregning. Dette gir metoden rom for. Også ved de andre beregningsmetodene som benyttes, har valg av premisser betydning for hvilken støystørrelse man kommer frem til. Kynikere vil si at ved valg av premisser kan konsulentselskapet komme frem til resultatet oppdragsgiver ønsker. I utbyggingssaker har støyberegninger stor betydning både miljømessig og økonomisk for beboerne som blir berørt av støyen. Vi kjenner til grunneiere som har måttet kjempe i retten i flere år for å få utlevert premissene som konklusjonen i støyberegningen bygger på. Forskjellene som valg av premisser kan føre til, understreker behovet for tilgang på utfyllende informasjon. Det bør være selvsagt av rettsikkerhetshensyn at berørte beboere på forespørsel får utlevert premissene for støyberegninger, for eventuelt å etterprøve disse. Støyretningslinjen understreker kommunenes ansvar for å forvisse seg om at støyberegninger er riktige og fullstendig belyser støykonsekvenser.
Under Arendalsuken i august la Advokatforeningen frem en rapport om «Sivilsamfunnets rettsikkerhet» der det bl.a ble pekt på at i ekspropriasjon ved veibygging forekommer det at utbygger tiltrer eiendom før regulering og skjønn er gjennomført. Dette gir dårlige kår for støyhensyn og må opphøre.
5. Andre trekk fra støyåret
- Støy utgjør en permanente folkehelserisiko, og bidrar til ikke smittsomme sykdommer. En sykdomsgruppe som det er varslet offentlig innsats mot. Likevel så vi 2022 at Helsedepartementet såvel som Oslo kommune utarbeide folkehelsestrategier uten å omtale støy.
- Støyforeningen i samarbeid med lokal datakompetanse deltar i dokumentasjon av store avvik i politihelikoptrenes flypraksis, både i forhold til antall flyvninger og valgte flytraseer i forhold til bestemmelsene i reguleringsplan, støyutredninger og konsesjon. Dokumentasjon av avvikene er oversendt luftfartstilsynet.
- Sintef konstaterer i en rapport at prinsippene som praktiseres for dokumentasjon av vindkraftstøy i Norge tar utgangspunkt i andre landskapsformer og ikke egner seg særlig for norsk topografi.
- På bakgrunn av at EU-domstolen har kjent vindkraftkonsesjoner i Nederland og Belgia ugyldige på grunn av manglende miljøkonsekvensutredninger i henhold til SEA-direktivet, er Miljødepartementet spurt om norsk praksis og T-1442 bør utredes i forhold til samme direktiv.
- Statsforvalteren påpeker at BaneNor ikke ivaretar sitt støyansvar ved at selskapet unnlater å ha detaljert oversikt over personer eksponert for støyplager langs sporene i Gamlebyen i Oslo.
- Noen departement og en del kommuner henviser til FN´s bærekraftsmål i sine miljøplaner, uten ellers å nevne støy. FN´s bærekraftsmål er globale standarder og nevner ikke støy, fordi mange land i den tredje verden mangler oversikt over støy og helsespørsmålet i sitt land. Ukritisk bruk av bærekraftsmål uten støymålsettinger er derfor uheldig i Norge.
- Biltrafikk og flytrafikk har foreløpig ikke nådd 2019-nivå, noe som er positivt med tanke på støy.
6. Noen høydepunkter for Støyforeningen
Internasjonal konferanse: Foreningens årlige støykonferanse i 2022, denne gang internasjonal, tospråklig og organisert som webinar, samlet rekorddeltakelse fra Norge og 8 andre land, fra 3 verdensdeler. Med ledende internasjonale og norske foredragsholdere, og nærmere 140 deltakere.
Utplassering av støymålere: I løpet av året har foreningen utplassert støymålere i Stavanger, Bergen og Tromsø. I gode lokalmiljøer for foreningen. Støymålerne lånes ut til medlemmer som vil dokumentere sine støyutfordringer.
