Foto: F.Karlsen, Dagbladet
I året 2020 kunne 185 av 268 seismiske målestasjoner i 117 land dokumenterte en omfattende reduksjon i menneskeskapt støy, en bølge av stillhet. I store byer, bl.a New York og Singapore, ble det rapportert om mer enn halvering av støyen fra trafikk, mennesker og tekniske installasjoner. Det ble også meldt stor nedgang i slik registrert støy i dype skoger såvel som i ørkener. Den stilleste sivilisasjonen på 50 år! Bildet over fra Karl Johans gate i Oslo en fredags kveld, vanligvis fylt av feststemte mennesker, beskriver slik vi også hadde det i Norge. I mars og april var det nær tomt i gatene. Mange i Norge opplevde for første gang stille, rolige byomgivelser. For en del ble det også en påminnelse om lydkvaliteter som har blitt neglisjert eller rotet bort i en dårlig akustisk samfunnsutvikling der stadig flere blir utsatt for støyder de bor, som gir økt helserisiko.
Men 2020 ga oss også revisjon i støyretningslinjen til plan- og bygningsloven, økt oppmerksomhet om diskutabel bruk av støyutredninger, tydeligere sammenheng mellom støy, helse og samfunnsregningen av støy. Les videre..!
Lovende revisjon av T-1442 støyretningslinje til plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven blir av mange ansett som vår viktigste folkehelselov, fordi den gir premissene for å forme gode, sunne, kvalitetspregete bomiljøer. Der retningslinjen T-1442 bidrar med den viktige veiledningen for å forme sunne, helsefremmende lydomgivelser. I 2020 har Miljødirektoratet ledet arbeidet med å revidere T-1442. Etter en høring og bearbeiding, ble forslaget til revidert retningslinje oversendt Milljødepartementet i desember. Den reviderte retningslinjen skjerper ingen støykrav, men legger mye arbeid i å gi gode, forståelige veiledninger til kommunene om hvordan de kan bruke støyretningslinjen i planarbeidet. Dokumentet gir også bedre forståelse på områder der det har vært mye diskusjon. Slik kan revidert T-1442 bli mye mer viktig i støyarbeidet. Leser man dokumentet antitetisk, og det er naturlig all den stund antall støyplagete har vokst betydelig i den perioden vi har hatt T-1442, gir den nye retningslinjen en god beskrivelse av områder der kommunalpolitikerne har feilet og ikke har tatt voksent støyansvar i arealpolitikken. Den nye T-1442 har fortsatt svakheter. Utstrakt og økt bruk av verbet bør i stedet for skal eller må i retningslinjen er uheldig. Verbet bør vil kunne føre til økte konflikter. Vi kunne også ønske at det nye dokumentet innledningsvis kunne ha pekt på at T-1442 ikke fører til noen ideell lydkvalitet, det er fullt mulig å ha høyere ambisjoner i arealplaner og byggeprosjekter. Det er anslått at hver 5. eller 6. nordmann vil kunne være støyplaget også ved den lydkvalitet T-1442 legger opp til. Selv om den er mye bedre enn minstekravene i miljøforskriftens bestemmelser om støy. Revidert T-1442 har ikke tatt sikte på å innfri de skjerpede anbefalingene fra WHO
Diskutabel bruk av støyutredninger
T-1442 anstrenger seg for å løfte kommunens behandling av støyhensyn. Det bør også inkludere håndtering av ekspertutredninger. NRK har i vinter brakt reportasjer som dokumenterer tvilsom bruk av ekspertutredninger i forbindelse med vindkraft, der oppdragsgiver øver press på at eksperten skal utelate informasjon. Man blir betalt for å tie! Vi mener å se noe av det samme med hensyn til støyforurensing og tok dette bl.a opp i møte med stortingets kommunalkomite i høringen til statsbudsjett i høst. (Les) (og se film) I møte med komiteen nevnte vi noen eksempler av mange:
- vindkraftprosjekt. Støyutreder legger mye høyere gjennomsnittstemperatur til grunn so premiss, slik at tiltakshaver får tiltaksansvar for halvparten så mange boliger.
- skytebane. Utreder erklærer støykravene oppfylt dersom bestemte tiltak blir gjennomført. Tiltakene ble ikke gjort, men skytebanen ble likevel erklært i henhold til støykrav, både av kommune og fylkesmann (statsforvalter).
- boligblokk. Støyutreder erklærer at prosjektet oppfyller støykravene om stille side. Men unnlater å nevne at det gjelder bare 1 og 2 etasje. De åtte etasjene over har ikke tilgang til stille side!
- boligblokk, ikke i avvikssone. Halvparten av boligene er uten tilgang til stille side. Ikke nevnt av støyutreder.
Vi har mange flere eksempler. Vi mener at det er på høy tid at kommunene tar et selvstendig ansvar for den dokumentasjon den velger å bruke for sine vedtak. Det er også naturlig å spørre om ekspertutredere som bevisst utelater relevante opplysninger bør gjøres ansvarlig.
Tydeligere sammenheng mellom støy, helse og samfunnsregningen for støy
Nasjonal handlingsplan mot støy ebbet ut i 2020, den døde vel egentlig for noen år siden. Men året har hatt noen gledelige trekk når det gjelder økt synliggjøring av støyens helseskadelige virkninger. Ved forrige årsskiftet fikk vi en TØI utredning om transportens eksternkostnader. Den oppgraderte samfunnsregningen for støy betydelig. I noen sammenhenger var støy den dyreste eksterne konsekvens av trafikk. Det var økt erkjennelse av støyens helserisiko som dro opp disse beregningene. Den nye T-1442 legger også vekt på bedre å få frem helseaspektet ved støy.
Ved utgangen av 2020 kom det også endringer av forurensingsforskriftens kapittel 5 om støy. Endringene er en følge av endringene i EU´s støydirektiv. Det sentrale er at ved de regelmessige strategiske støykartleggingene skal det heretter også gjøres beregninger av helsevirkningene av den kartlagte støyen. Det skal beskrives både nattstøyforstyrrelser, og hvor mange som er utsatt for hjerte- og karsykdommer. Støykartleggingen med direkte tilknytning til helsekonsekvenser skal behandles av de berørte kommunene. Dette vil gi en ekstra omdreining på det støyansvaret kommunen har for sine borgere.
NTP og regjeringserklæringens utsagn om støy
I regjeringsrklæringen, meislet ut på Granavolden, er ordet støy nevnt en gang. I erklæringen står ordet støy skinnende blankt og fint - som om ordet er lite brukt. I kap. 14 om Samferdsel, på side 94, linje 10 står ordet: støy! Vår regjering sier at å redusere støy er et SPESIELT PRIORITERT område! Om det er grunn til å tro på dette vil vise seg når Nasjonal Transportplan 2021-2033 snart legges frem.
