I regi av Ljudcentrum ved Lund universitet i Sverige ble det før jul arrangert en tverrvitenskapelig konferanse om bomiljø, støy og helse (boende,buller och hälsa) i den svenske legeforeningens lokaler, med deltakelse fra svenske og danske forskere. Det var stor bekymring for helsekonsekvenser av svekket støyvern i det offentliges praktisering av støyregelverket. Det ble levert ny dokumentasjon om helserisiko selv ved støyeksponering på lavere nivå enn dagens støygrenser. Nyheten om sammenheng mellom støy og to typer kreftdiagnoser ble også presentert.
Fyldig dekning av konferansen finner du på Ljudmiljøcentrums nettside. Der er både power point og filmopptak av de fleste foredragene lagt ut. Se link
Dessverre var det bare en nordmann til stede på den interessante skandinaviske konferansen. Noen av hovedpunktene i programmet er omtalt nedenfor.
Må vekke opinionen
Riksdagsledamot (FP) Barbro Westerholm åpnet konferansen. Hun var tidligere ordfører i programstyret for programmet Ljudlandskap för bättre hälsa. Hun sa at støyens negative helseeffekter undervurderes av av politikere og andre beslutningstakere, bl.a fordi skadene kommer gradvis og ikke er direkte livstruende. Det er derfor viktig at arkiteter, planleggere og beslutningstakere får kunnskap om hvordan skal kunne bygge gode bomiljøer og lydlandskap som gir god helse. Hun ønsket seg at leger, arkitekter og ingeniører og andre aktuelle fagmiljøer igjen samlet seg om å skape en sterk opinion for helsefremmende lydmiljøer.
Kardiovaskulære og metabolske effekter av støy
WHO arbeider med en ny utgave av Environmental Noise Guidelines. Professor
Göran Pershagen, professor ved Institutet för Miljömedicin, Karolinska Institutet, og overlege ved Senter for Arbeids- og Miljømedisin, Stockholms läns landsting, arbeider med å levere underlag til de nye støy retningslinjene. Han presenterte nye forskningsfunn om kardiovaskuære effekter, først og fremst høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og slag, i forbindelse med langtidseksponering for trafikkstøy. Pershagen opplyste at effektene også gjør seg gjeldende ved støynivåer lavere enn de faregrensene som benyttes i dag (gul sone 55 dbA).
Trafikkstøy og risiko for diabetes og kreft
Mette Sørensen, PhD, er leder for en forskningsgruppe for diett, miljø, og genetisk disposisjon for kreft ved det danske kreftinstituttet. Mens eksponering for trafikkstøy vedvarende er forbundet med økt risiko for kardiovaskulære sykdommer, har forskningen ved kreftinstituttet fokusert på støy som kilde til stress og søvforstyrrelse. Dette kan potensielt øke risikoen for andre alvorlige sykdommer. Ved å benytte danske befolkningsdata, helseregister, og bostedshistorikk knyttet til dokumentert støyeksponering, har man funnet at trafikkstøy fører til økt risiko for diabetes, brystkreft og non-Hodgkin’s lymphoma, opplyste Mette Sørensen på konferansen.
Se abstracts fra kreftforskningen:
Uforstyrret søvn er en forutsetning for god helse
Kerstin Persson Waye, Professor, Arbets- och miljömedicin, Göteborgs universitet, snakket om at uforstyrret søvn er en forutsetning for mental og fysisk helse på lang sikt. I urbane miljøer er risikoenstor for at støy og vibrasjoner forstyrrer søvnen. Støyforstyrrelser av søvn estimeres av WHO å være årsak til 903000 tapte friske leveår hvert år i EU. Det gjør effekten av søvnforstyrrelser til en av de mest fremtredende støyeffekter. Vi må ta mer på alvor hvordan støy gjennom søvforstyrrelserr leder til svekket helse. Med et kritisk blikk på på hvilke støygrenser som må gjelde for å sikr en god søvn, ikke minst med tanke på risikogruppene, blant annet barn.
Plassen tillater ikke å omtale alle. Gå til Ljudmiljøcentrums link (se oppe).
Det er psykologer som snakker om ulike måter å oppleve støy. Konsekvenser for barns kognitive utvikling. Ulike støytypers effekt. Det er jurister og ingeniører som advarer mot lempning av støykrav (bl.a gul/rød sone) og konstruksjonenes begrensede evner til å stenge ulike typer støy ute. Strategier for bærekraftig byutvikling mht. støy berøres av både ingeniør, jurist og landskapsarkitekt.
