Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021 leverte Norsk forening mot støy innspill til budsjettene for fire departement: Samferdsels-, Miljø-, Helse-, og Kommunal- og moderniseringsdeparrtmentet. Vi deltok i Zoom-høringer med tre av komiteene, mens Miljøkomiteen denne gang bare tok i mot skriftlige innspill og ikke gjennomførte muntlig høring. Vår ambisjon med høringene er å peke på hvordan staten bedre kan bruke sine midler for å redusere støyplage, håndheve sitt støyansvar og tilrettelegge for bedre bomiljø og livskvalitet for landets borgere.
Se film fra høringene.
Film høring Transportkomiteen
Film høring Kommunalkomiteen
Film høring Helse- og sosialkomiteen
Skriftlig høringsinnspill til komiteene:
Les mer
Støyforeningen er aktiv med innsynsbegjæringer til det offentlige i saker som angår støy, følger med i offentlige utredninger, får en rekke utbyggingssaker til uttalelse, og holder kontakt med et internasjonalt fagnettverk som deltar i diskusjon av støyspørsmål innen EU. Foreningen får også mer enn 200 publikumshenvendelser om støy i måneden. Alle disse fremstillingene om støy tas med som bakgrunn og er med på å forme våre syn når vi gir innspill til de enkelte kapitlene i statsbudsjettet.
Transportkomiteen: Denne komiteen har tilsyn med det samfunnsområdet som står for ca 90 % av all utendørsstøy og har mulighetene - og dermed ansvar - for å bidra til tiltak som kan redusere støy. Å redusere negative miljøkonsekvenser er et av hovedmålene med Nasjonal Transportplan. Et festlig mål, men fullstendig uten konkrete uttrykk i disponering av budsjettet. Selsomt når statens vegvesen i alle regioner har tiltaksplaner mot støy uten at det gis midler til realisering av konkrete planer for støytiltak. Med henvisning til blant annet Sveits som har konkrete, ambisiøse og finansierte handlingsplaner mot støy, ble komiteen oppfordret til å finne tilsvarende løsninger i Norge. Støyforeningen oppfordrer også til at det blir innført en konkret indikator for støyinnsats i samferdselsbudsjettet.
Helse- og sosialkomiteen: Regjeringens helsemål nr 5 er å sikre folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livløpet. I løpet av perioden med egne folkehelseministre har støy forsvunnet som tema i folkehelsekapitlet, trass i at støyforurensing er en permanent folkehelserisiko som særlig rammer dem som er så uheldig å bo i nærheten av myndighetens tilrettelagte infrastrukturanlegg for transport: veier, jernbaner, luft- og båthavner. Enkeltinvidet som må stå opp mot staten, fylket eller kommunen. Mens helsemyndigheten har løpt sin vei. Det er varslet oppstart av arbeid med en ny folkehelsemelding i 2021. Støyforeningen oppfordrer Helsekomiteen til å sørge for støy igjen kommer på sakskartet for folkehelse. Etter Støyforeningens mening er det uhørt at ordet støy og de helseutfordringer som hører til, de siste årene har vært utelatt fra folkehelsebudsjettet. Det har ikke noe insitament for å engasjere seg i støy og folkehelse, trass i sykdomsbyrden og dermed samfunnskostnaden som følger av støy.
Energi- og miljøkomiteen: Norges nasjonale handlingsplan mot støy, vedtatt av et enstemmig storting, ebber ut i 2020. Handlingsplanen oppnådde ikke sine mål om å redusere befolkningens støyplager. Antall støyplagete har økt med mer enn 60 % siden planen ble vedtatt. Planen har demonstrert at det ikke er utredninger, men handlinger og finansiering som bidrar til å redusere støy. Støyforeningen tok også opp det støyklasseskille om eksisterer i Norge: dem som er vernet av støygrensene i retningslinjen til plan- og bygningsloven, og dem som kun er vernet av støygrensene i forurensingsforskriften. Denne gruppen er mange ganger større, og har i realiteten ikke vern selv om de bor i rød støysone. Forskjellen utgjør hele 15 dB pga forskjellen i måten å beregne støy.
Kommunal- og forvaltningskomiteen: På grunn av fortettingspolitikken øker antall støyplagete jevnt og trutt, tross politiske mål om å redusere støy. Selv om minstekravene i teknisk forskrift oppfylles, vil hvert 5. normann være plaget av støy i sin bolig. Støyforeningen ba om det må gjøres rimeligere for den som er støyplaget å få dokumentrert støynivået. Foretatte støyberegninger av konsulenter spiller ofte en avgjørende rolle når støyhensyn vurderes i utbyggingssaker. Den som er berørt av støy får ofte ikke innsyn i premissene for støykonklusjonene. Særlig ikke hvis man vil utfordre riktigheten i støyberegningen. Beboere har måttet gå rettens vei for å få oppfylt sine selvfølgelige rettigheter. Kommunene bør sikre rettsikkerheten for dem som blir rammert negativt av støyberegninger. Kommunene må også sikre mer kompetanse slik at støyberegninger ikke blir misforstått, misbrukt eller brukt til manipulasjon av beslutningsprosessene.
