Spørsmål vi har stilt samferdselsminister Knut Arild Hareide om støy og NTP 2022-2033
Samferdselsminister Knut Arild Hareide skal med ny NTP innfri mange forventninger. Vi har spurt om hvordan han løser støyansvaret sitt. Foto: SD
Norsk forening mot støy har fulgt med på orienteringer om NTP- arbeidet såvel som de konkrete medialekkasjene fra planen. Vi har så langt ikke registrert noe om hvordan planen skal bidra til å redusere skadelig støy fra samferdsel. Derfor tok Støyforeningen kontakt med Samferdselsdepartementet, formet som en intervjuforspørsel til statsråd Hareide.
Vi benyttet anledning til å gi departementet honnør for utviklingsarbeidet med NTP, bl.a porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering. Det tenner et håp om at den forholdsvis beskjedne innsatsen mot støy også kan optimaliseres. Særlig er det et stort etterslep langs allerede eksisterende transportsystemer.
Her er spørsmålene vi stilte til statsråden. Noen av spørsmålene strekker seg utover den nærmeste horisont, men siden ny NTP ser mot 2033, stiller vi også de spørsmålene:
1. Vi legger merke til at statsråden i tale datert 26.2, i avsnitt 5, sier at NTP´en skal bidra til å oppfylle klima- og miljømålene. I regjeringsplattformen, kap. 14, side 94, linje 10 sies det at « støy……. er spesielt prioritert område for regjeringen».
På hvilken måte vil vi kunne spore denne prioriteringen i ny NTP?
2. Setter ny NTP opp noen konkrete mål for reduksjon av antall støyplagete? jfr. nullvisjonen for trafikkulykker.
3. Er det noen konkrete nyheter mht. støyforbedring som du vil fremheve?
4. Vi er kjent med at TØI sist vinter på oppdrag fra samferdselsetaten leverte en rapport ( TØI 1704/2019 - Eksterne kostnader fra transport i Norge) som oppjusterer prisen for den byrden samferdsel påfører omgivelsene. Blant annet ble samfunnskostnaden på støy kraftig oppjustert, fra å være svært beskjeden til i noen tilfelle - i større byer - være den mest tyngende samfunnskostnaden fra den aktuelle transportformen. Er disse oppdaterte beregningene tatt inn som grunnlag i samfunnskostnad/-nytte beregningene for prosjektene i ny NTP?
5. Støyklasseskillet i Norge. Den store majoriteten av Norges befolkning er vernet mot støy gjennom grensene i forurensingsforskriften. I praksis må man bo et stykke inn i helseskadelig rød støysone før staten påtar seg ansvar for avbøtende tiltak. De som bor langs nyere etablerte transportårer som er prosjektert i henhold til støygrensene i støyretningslinje T-1442 til plan- og bygningsloven, har i praksis omgivelser med 15dB lavere støy. Kan statsråden tenke seg å bidra til at støygrensekravene i forurensingsforskriften kan bli skjerpet, som et skritt i retning av å utjevne støyklasseskillet som deler Norge?
6. Støyforeningen er oppmerksom på at det er andre samfunnssektorer som også sterkt påvirker økningen i antall støyplagete. Generelt er det også en utfordring at det finnes en rekke regler, lover og forskrifter som berører støy, og som ikke bidrar til en enhetlig praksis og forståelse av støy. Dette forvirrer befolkningen som skal gjøre gode beslutninger for eget liv og omgivelser. Vi viser til stortingets kontroll- og konstitusjonskomite som i forbindelse med vurdering av et grunnlovsforslag om støy uttalte i Innst 130 S (2018-2019): « Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning av at støy er et miljøproblem som også kan påvirke folks helse negativt, og at folk bør sikres en rett til å bo i et helsemessig forsvarlig miljø. Komiteen mener av den grunn at det bør gjennomføres endringer i dagens lovverk for å forsterke folks vern mot støy, men at Grunnloven ikke er riktig sted å foreta en slik endring. Forslags- stillerne har i forslagsteksten selv gått inn på at det er mye forvirring rundt dagens lovverk. K o m i t e e n mener at det for å rydde opp i dette vil være mer hensiktsmessig å gjøre en alminnelig lovendring med tilhørende utredning som kan se på hvordan en juridisk bindende grense kan fastsettes for hva som kan tolereres av støy.» Det er over 40 år siden Stortinget ga sin tilslutning til Tiltak mot støy (St.meld 50, 1976-77). Siden den gang er det fremmet en rekke arbeider om støy relatert til ulike sektorer, men Norge synes å mangle en sammenheng som kan gi mer målrettet ansvarsfordeling og målbar ressursbruk mht. å redusere støy. Hvordan stiller statsråden/regjeringen seg til en ny NOU/Stortingsmelding som kan føre til bedre total styring av støyporteføljer og optimalisert støyinnsats? Samt gi befolkningen bedre grunnlag for å ta egne beslutninger mht. støy?
7. Daværende direktør for miljø i EU, Daniel CALLEJA Y CRESPO (EU kommisjonens Director-General DG Environment 2015-2020) med lang fartstid fra en rekke EU posisjoner innen samferdsel, sa i 2017 på konferansen Noise in Europe at «Investering i tiltak for å redusere støy gir god samfunnsgevinst. 1 euro brukt gir 29 euro tilbake.» Har statsråden noen anslag for eventuell samfunnsgevinst av støytiltak i Norge?
