Bildetekst: VG 3. juni - Frp-represetantene Johnsen og Hoksrud annonserer det som en seier at de får innføre forsøkstrekninger med 120 km/t på motorveier, det vil si å øke støy- og forurensingsplagen for naboer langs mange mil med vei, og svekke deres rettsikkerhet med hensyn til støy. se link
Stortingets transportkomite har sagt ja til forsøk med fartsgrense på 120 km/t på utvalgte norske motorveistrekninger. Norsk samferdsel har en mengde store, uløste oppgaver mht. støy, luftforurensing og biomangfold, oppgaver komiteen synes uten evne til å ta ansvar for og feste grep på. I stedet kommer forsøksprosjektet om å øke fartsgrensen - som vil ha negativ innflytelse på disse uløste problemene.
Støyforeningen har fått spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for støyen langs forsøksstrekningene.
se link (side 22)
Figurtekst: Danmark er et land Frp ser til mht. fartsgrenser. Håper de også ser det danske Vejdirektoratets rapport om plagegraden av motorveistøy. Kurvene viser at den er mye mer plagsom enn annen veistøy, og at støygrensene for motorveier egentlig bør skjerpes 10 desibel for å stå likt med andre veier.
Økt støy over natten tilsvarende 12 års trafikkvekst
Å øke hastigheten fra 110 til 120 km/t tilsvarer økt støy på 0,7 - 1 dB. Se link Det tilsvarer ca 20% økning i trafikkmengde. Det er det samme som om strekningen fikk en trafikkøkning tilsvarende hele neste 12 års periode for NTP i løpet av natten.
Motorveistøy mer plagsom enn annen veistøy
Støy fra trafikk i høye hastigheter har en egen negativ støyplagefaktor. Støyen fra motorvei oppleves derfor mer stressende for naboer enn støy fra mindre veier med samme desibelnivå, men med mer saktegående trafikk. Dansk forskning anslår at den forskjellen utgjør ca 10 dB, som logisk bør føre til strengere støygrenser for motorveier. En sekundærvei-desibel oppleves mindre stressende enn en motorvei-desibel.
se link (side 22)
Rettsikkerhet for veinaboer
Tusenvis av veinaboer til forsøksstrekningene er de som må ta støyten mht. støy og luftforurensing. Svært mange av dem har vært i kontakt med veimyndighetene for å få støytiltak og har (om de har fått svar, mange får ikke) fått beskjed om at deres støyforhold ligger 1 dB under den støygrensen som utløser tiltak fra veieier. Det må sikres at forsøkene gjennomføres med uavhengig støykontroll av situasjonen før og underveis, slik at veinaboenes rettsikkerhet mht. støy tas vare på. Overskrides støynivåene må det gjøres avbøtende tiltak. (det billigste vil da være å redusere fartsgrensen).
Destruktivt i forhold til støyens tunge helsebyrde
Det er godt dokumentert at støy kan føre til alvorlig sykdom, redusert livskvalitet, og forkorter livet i et langt større omfang enn det som tilskrives trafikkulykker. At transporttkomiteen ser bort fra dette med det formål å fremme 5 min kortere kjøretid mellom Oslo og Telemark, fremstår både underlig og destruktivt i forhold til komiteens ansvar overfor det norske folk. Og lite konstruktivt gitt at EU kommisjoen har signalisert at den arbeider for gjøre støygrensene strengere for veitrafikk, i tråd med anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon. se link
Våre spørsmål til transportkomiteen
Støyforeningen sendt 3. juni disse spørsmålene vedr. trafikk, fart og støy til alle medlemmene i stortingets transportkomite:
- Tiltaket kalles forsøksstrekninger. Hva består det forsøksmessige i, bortsett fra å øke fartsgrensen? Hvilke utviklingsparametre vil bli kontrollert?
- Å øke fartsgrensen fra 110 til 120 vil si å øke støyen med mellom 0,7 og 1 dB. Det tilsvarer at biltrafikken støymessig øker tilsvarende ca 20 %, i økt trafikkmengde i forhold til utgangspunktet. Uten at det kommr flere biler på veien. Hvordan skal denne konsekvensen bli dokumentert og behandlet?
- WHO har anbefalt å skjerpe grensen fra 55 dB ned til 53 dB som støynivå med helserisiko. Hvordan forsvare en støyøkning på vei mens denne tunge anbefalingen er i ferd med å bli realisert? Den vil kunne komme i et fremtidig direktiv, melder EU-kommisjonen.
- Mange naboer til våre hovedveier har i følge de støyansvarlige veieierne støyforhold «som ligger akkurat 1 dB under å ha krav på tiltak». Vil forsøksprosjektet sørge for å dokumentere støyutviklingen hos disse slik at deres rettsikkerhet og krav på å slippe helseskadelige støy blir ivaretatt?
- Hvordan har samferdselskomiteen ivaretatt sitt støyansvar i forbindelse behandlingen av Nasjonal Transportplan.
