NTP 2018-2029 gir en halv million flere støyplagete, 2500 støydrepte, og ekstraregning på 150-170 milliarder i samfunnskostnader
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har sammen med regjerings- og støttepartier i Transportkomiteen lagt frem en NTP som tross sine mange fagre ord, er kjemisk fritt for reell ansvarstaking og konkrete tiltak mot støy.Fra v: Hans Fredrik Grøvan, KrF, Morten Stordalen, FrP, Nikolai Astrup, H, samferdselsminister Solvik-Olsen, Abid Q.Raja, V.
Slik Nasjonal Transportplan 2018-2029 fremstår i dag, vil den føre til at antall støyplagete mennesker i Norge øker med ytterligere 500 000 nordmenn, til minst 2,5 millioner støyplagete nordmenn i 2029, 2500 mennesker vil ha lidd en for tidlig død som følge av støy (premature deaths) , og totale samfunnskostnader som følge av støy vil utgjøre 150 - 170 milliarder kroner for planperioden. Stortinget har tidligere vedtatt nasjonale mål om støyreduksjon. SSB leverte i desember en rapport som viser at tross målsettingen har antall støyplagete i Norge økt med 60 %.
Vegtrafikken er den største permanente folkehelserisiko i Norge - en direkte følge av den støy- og luftforurensing som trafikken påfører. Derfor har NTP 2018 - 2029 store og farlige mangler som bør rettes, uttalte Norsk forening mot støy i en høring i Stortingets Transportkomite 25. april.
Transportplanens egen formulering av målsetting mht. støy (side 218) sier:
– Bidra til å oppfylle det nasjonale målet for reduksjon av støy
– Ivareta samferdselssektorens særlige ansvar for støyplager, og forebygge og redusere støy- plager gjennom planarbeid og kilderettede tiltak.
Varsler 12 år uten satsing på tiltak mot støy
Planen signaliserer ikke noen konkrete tiltak som kan underbygge disse fine målene, trass i at SSB mens planen var under ferdigstilling, leverte dokumentasjon som viser at at antall støyplagete under nåværende praksis har økt med 60 % siden Stortinget vedtok en handlingsplan med offensive mål om å redusere støyplagen.
Særlig grunn til bekymring gir det at planen omfatter 12 år og dermed signaliserer minimal satsing for å redusere støy i hele perioden! Riktignok har planen noen luftige teknologiforventninger som kan lede til lavere ytterligere støybidrag fra mertrafikken, når dette en gang blir virkelighet. Men kan også tjene som en distraksjon som skjuler at NTP 2018-2029 praktisk talt ikke tar ansvar for å redusere de omfattende, alvorlige helseskadene av støy fra transport. Planen bærer preg av at man ikke vil høre om, snakke om eller se støyskadene på en adekvat måte.
Ulf Winther fra Støyforeningen pekte på at NTP 2018-2029 har konsekvenser langt utover transportens område, og oppfordret bla. Transportkomiteen til å gjøre en vurdering av folkehelsekonsekvensene av planen.
Støyforeningen oppfordret Transportkomiteen til å sikre at NTP konsekvensvurderes i forhold til folkehelseeffekter. Man ba også om at støy og luftforurensing gjøres til konkrete utfordringsområder, vurdert som egne komponenter i trafikksikkerhetsbegrepet siden proporsjonene i støyen og luftforurensingens skadevirkninger er så enorme, betydelige større enn trafikkulykker alene. NTP bør også inneholde konkrete rammer, midler og satsing på kilderettede tiltak: kjøretøyets støyegenskaper, bildekkenes støyegenskaper, og asfaltens støyegenskaper. Dette bør uttrykkes på en måte som kan kontrolleres og følges opp.
I en annen Stortingshøring i januar om trafikksikkerhetsmeldingen, oppfordret Støyforeningen Transportkomiteen til å bestille fra Samferdselsdepartementet en ny stortingsmelding om veitrafikk, støy og luftforurensing med formål å utvikle en dedikert handlingsplan for dette, og for å supplere den foreldete og utdaterte trafikksikkerhetsbeskrivelsen som var gjenspeilet i Trafikksikkerhetsmeldingen.
EuroNoise understreker alvoret
Den 24. april, ble det i Brussel arrangert en internasjonal støykonferanse i regi av EU kommisjonen, og med Europas ledende eksperter både på talerstolen og som deltakere i debatten. Her bekreftet bl.a leder for WHO Europe alvoret med helsekonsekvenser av støy, at støy tar liv (premature deaths) og at de nyeste forskningsgjennomganger ga tunge indikasjoner på at de støygrenser som praktiseres i dagens Europa (støydirektivet) er for lempelige til å beskytte mot helserisiko. Konferansen avdekket også et behov for å erstatte støyretningslinjer med lovgrenser, at borgerne har rett til beskyttelse mot heseskadelig støy, og man var på utkikk etter et egnet søksmål der myndighetene kunne trekkes for retten for å ha neglisjert borgernes rettmessige krav til vern mot støy.De fakta som ble formidlet på konferansen understreket Støyforeningens syn om at man ikke kan ta så lett på støyutfordringene som NTP 2018-2029 i sin nåværende form legger opp til. Webside for konferansen Støyforeningens uttalelse til NTP 201-2029
