Koronaviruset, og særlig tiltakene for å hindre eller iallfall sinke smittespredningen, påvirker også støyen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Mange typer støy er blitt kraftig redusert, eller forsvunnet helt.
Veitrafikkstøy
Mindre biltrafikk gir mindre støy - hvis ikke de gjenværende bilistene setter opp farten. Foto: Pål Jensen.
Mindre biltrafikk som følge av koronatiltakene har utvilsomt gitt bedre luftkvalitet, særlig i byene. Beregninger fra Cicero viser at den synkende luftforurensningen i Kina kan spare mellom 50 000 til 100 000 liv i året. Det har også redusert veitrafikkstøyen, som i Norge forårsaker nærmere 80 % av støyplagene ifølge Statistisk sentralbyrå. Men hvor mye?
Fra 13. til 20. mars avtok biltrafikken med ca. 40 % på Bryn i Oslo mellom kl. 6 og 9 om morgenen. Men fordelingen av tunge og lette biler har stor betydning, for én tungbil støyer i gjennomsnitt like mye som syv lette ifølge Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Og trafikktellinger foretatt av Støyforeningen under en befaring ved Høyenhall skole mandag 30. mars, tyder på at det særlig er de lette bilene som holder seg hjemme.
Vi har inntrykk av at reduksjonen i mange lokale veier og gater er mer enn 40 %.
Mer.
Det vanligste målet for veitrafikkstøy
For beregning av veitrafikkstøy brukes Lden (av Day Evening Night), et gjennomsnitt med tillegg for kveld og natt fordi støy om kvelden og natten er mer plagsom. Lden beregnes ved at hver bilpassering om kvelden (kl. 19–23) og natten (kl. 23–07) telles som henholdsvis tre (egentlig 3,16) og ti. Lden brukes for alle støytyper som omhandles i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Ved vanlig trafikkfordeling er Lden ca. 3 dBA høyere enn et uveiet gjennomsnitt (LAeq24h).
Følgende gjelder hvis biltrafikken går ned 40 % – forutsatt samme fordeling dag–kveld–natt:
Hvis nedgangen er den samme for alle slags motorkjøretøy, avtar støyen 2,2 dBA Lden (en nedgang på 3 dBA tilsvarer en halvering).
Hvis all nedgang skyldes lette biler, avtar støyen ca. 1,1 dBA Lden på en fjernvei med 10–12 % tunge biler. Dette er typisk for f.eks. Ring 3 (den store bilringen rundt indre Oslo) og de store motorveiene. Mer lokale veier og gater har gjerne betydelig lavere tungtransportandel.
Hvis mindre biltrafikk fører til at de gjenværende øker farten, redusere virkningen. 10 km/t høyere kjørefart gir 1–1,5 dBA mer støy. Hvis fartsøkning bare forekommer i rushtidene, blir samlet virkning liten.
Noen steder har biltrafikken avtatt betydelig mer enn 40 %. I Oslo kan det virke som om nedgangen er større på lokale veier enn på gjennomfartsveiene. Veiene til utpregete turiststeder har stor nedgang. I kommuner som Hol har hytteforbudet eliminert biltrafikken til hyttebyene.
Flystøy
Flytrafikken generelt har avtatt kraftig, men en stund foregikk mye trafikk av fly som fraktet folk hjem. 22. mars sa flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs til NRK at han antok 80 % av flyene i Europa ville bli stående på bakken mot slutten av måneden. Hvis flytrafikken fordeler seg likt over døgnet, og støydosen pr. fly ikke endres, vil 80 % færre flybevegelser gi 7 dBA lavere Lden. Hvis reduksjonen i flytrafikk brukes til først og fremst å kutte ut kvelds- og nattflyvning, blir reduksjonen større.
Industristøy
Denne støyen påvirkes naturligvis av hvorvidt virksomheten opprettholdes. En del tekniske installasjoner og andre faste anlegg kan fortsette å støye som før.
Banestøy
Hittil har Vy innstilt innsatstog (rushtidstog), Go-Ahead har innstilt lokaltog Stavanger–Sandnes, og Ruter har innstilt 1/3 av avgangene på trikken samt noen T-baneavganger. Virkningene på støy blir små fordi avganger om kvelden og natten stort sett er opprettholdt. Virkningene blir desto mindre der det kjøres godstog, særlig om natten. Disse har stor virkning på støyen. Et godstog gir like mye støy som minst ti FLIRT-tog, antagelig betydelig mer der de slår på bremsene. På toppen av dette kan du bruke tigangeren hvis godstoget kjøres om natten og FLIRT-toget om dagen.
Null støy fra skjenkesteder, russebusser osv.
De fleste skjenkesteder holder stengt, og russefeiringen – iallfall kjøringen av russebusser – er avlyst.
Null motorsportsstevner?
Publikumsstevner er utsatt inntil videre, eller avlyst.
Internasjonalt er de fleste storstevner frem til juni avlyst eller utsatt. Når dette skrives, fører en lenke for fullstendig terminliste for Rudskogen 2020 til en nettside som dokumenterer noe naboene sikkert er klar over, nemlig at motorsportssenteret utenfor Rakkestad i Østfold avholdt en rekke arrangementer i 2019. Ifølge en annen nettside arrangeres «banekjøring med egen bil» som vanlig. Du kan således fortsatt forsøke ferdighetskjøring med egen bil på racerbane for kr 1990. Naboene til motorsportsbanene kan nok regne med betydelig mindre støy enn vanlig.
Mer nabostøy?
Søte, men noen mener de støyer for mye. Foto Pål Jensen
Nordmenn hadde allerede verdensrekord i å bruke penger på oppussing – før byggevarekjedene begynte å melde om rekordsalg av maling. Hvis mer støyende former for oppussing øker tilsvarende, kan det gi mer nabostøy.
Koronavirus virker ikke på planter, så vi kan regne med at andre faktorer påvirker omfanget av motorisert gressklipping. Hjemmetilværelsen kan føre til økt bruk av motorsag, men det må i så fall antas å være et forbigående fenomen. Generelt kan slik støy kanskje avta fordi stadig mer motorredskap elektrifiseres.
Stengte skoler, barnehager, lekeland osv. fører til flere hjemmeværende barn. Mer enn før plages hjemmekontorister – som også er blitt mer tallrike – av barneskrik, ballspark (av og til høres det som om også ballespark kan forekomme) og trinnlyd fra løpende barn i etasjen over.
Mer ulovlig støy?
Både øre- og øyevitner kan bevitne at politiet, selv etter innføring av nærpolitireformen, flere ganger har hatt kapasitet til å drive støyvern. De har avlyst privatfester med øredøvende musikk. De har bortvist flere rånere som har bedrevet ulovlig motorsport (børning, drifting), utagerende kjørestil og/eller utagerende eksosanlegg, slik at de har holdt seg borte hele resten av natten.
Denne virksomheten kan det bli slutt på. Også politiet – i den grad det ikke selv er rammet av virus – er satt til å håndheve koronarestriksjonene. De foretar riktignok enkelte trafikkontroller. De mener å ha registrert færre fartsoverskridleser, men flere ekstreme fratsoverskridelser.
De langsiktige virkningene
Dette avsnittet er kort. Foreløpig vet vi rett og slett ikke hvor lenge koronarestriksjonene vil vare, og hva som vil skje når de en dag oppheves. I hvilken grad vil folk f.eks. vende tilbake til busser og tog som nå går nesten tomme eller står hensatt? I hvilken grad vil folk igjen fylle opp veiene med biler og motorsykler? Har vi oppdaget at vi kanskje ikke stadig trenger å sette nye verdensrekorder i flytrafikk, eller vil vi tvert imot oppleve en form for abstinens, og derfor fly enda mer? Og hva med skjenkestedene? Og fremtidens russefeiring?
