Sintef peker i en rapport på at norsk topografi og værforhold har en rekke særtrekk. For Støyforeningen er det derfor naturlig å spørre hvor godt støyberegninger for vindkraft til nå står seg med utgangspunkt i at beregningen er gjort med felleseuropeiske modeller. Er det også på tide å sjekke hvor godt norsk regelverk står seg i forhold til SEA-direktivet?
EU har et SEA-direktiv (forskrift om miljøvirkninger av planer/planprogrammer) som nylig ble anvendt i en vindkraftdom i Belgia. Landet ble pålagt å utrede støyretningslinjene sine. De har gitt seg selv tre år til å gjennomføre dette. I Nederland ble det med utgangspunkt i samme dom gjort en regjeringsavgjørelse om miljøvurdering som endret de opprinnelige statlige føringene for vindturbinstandarder og revisjon av rammeverket.
Metoder og verktøy for beregning av vindturbinstøy inkluderer ikke forhold som er relevante i norsk topografi (refraksjon), fordi vi i utstrakt grad legger vindturbiner høyt i terrenget mens berørte naboer ligger på lavere høyder. Det er behov for mer kunnskap om dette" , skriver Sintef I en vurdering av beregningsmodellene.
De norske støyretningslinjene har stått uendret i 17 år. Kan det være på tide med gjennomgang av retningslinjene for å sikre at de er tilstrekkelige i forhold utredningsinstruksen og SEA-direktivet, skriver Raine Olaf Ørsnes i et brev til Miljødepartementet. Støyforeningen synes det er en god ide.