Den største faren ved biltrafikk kommer gjennom luften i form av helsefarlig luftforurensing og støyforurensing. En melding om sikkerhet fra trafikk bør også behandle at veitrafikk utgjør vår største permanente helserisiko.
Norge har en utfordring med helsefarlig støy! Snart 2 millioner nordmenn bor i områder med mer enn 55 dBA. Det aller meste av støyen kommer fra veitrafikken! For dem som bor i gul støysone eller det som verre er, betyr støyen at de utsettes for en risiko for et kortere livsløp (premature death) på grunn av støy. 70-80 % av Oslos befolkning bor i et slikt miljø. Totalt er det ca 2 millioner mennesker i Norge som eksponeres for den helserisikoen som støyforurensing medfører. Siden det er så godt dokumentert at støy kan forkorte livet, er det umulig å behandle temaet sikkerhet fra trafikk uten å drøfte den permanente folkehelserisiko trafikken representerer i tillegg til trafikkulykker. Denne forurensingen påfører menneske en slitasje som medfører mer sykdom og død enn den direkte konsekvensen av trafikkulykker. Derfor ba Støyforeningen Transportkomiteen bestille en melding og en plan for å redusere skadene av forurensing fra vei.
Støyforeningen mener at man i dag ikke kan snakke om å forbedre trafikksikkerhet uten å inkludere sikkerhet mot å bli påført for tidlig død og utmattende sykdom som følge forurensing fra trafikk.
Arbeidet med å redusere risiko fra trafikk må inkludere oppgaven med å redusere forurensningsskader. Trass i de fremskritt som trafikksikkerhetsarbeid har oppnådd i løpet av en generasjon, fremstår Meld. St. 40 (2015-2016) både foreldet, stagnert og halvferdig når det gjelder å løse nasjonale utfordringer med sikkerhetsrisiko knyttet til trafikk.
Arbeidet med å løse støyproblemet er ikke løst. Antallet støyplagete har økt med 60 % siden Stortinget vedtok nasjonal handlingsplan mot støy. Årlig dør 1600-1700 nordmenn en for tidlig død som følge av støy- og lufforurensning. Samferdselspolitikere og Samferdselsdepartementet eier ansvaret for denne utfordringen.
Personlige lidelser, helsekonsekvenser og samfunnskostnader av støy er omfattende. Det engelske miljødepartementet sammenlignet samfunnskostnadene av støy med trafikkulykker (Noise pollution - economic analysis, 9.4.2013). Kostnadsfaktorene var helse, livskvalitet, produktivitet og naturmiljø. I England var årlige nasjonale samfunnskostnader: støy: 7-10 milliarder pund, trafikkulykker: 9 milliarder pund. Overfører man den engelske beregningen til Norge, vil den årlige støyregningen bare for Oslo overstige 10 milliarder kroner!
Skandinaviske eksperter
Seniorforsker Truls Gjestland, NTNU, anslår at dobbelt så mange hvert år dør en for tidlig død pga. støy enn dem som dør i trafikkulykker. (Bl.a Statens vegvesen, Vegnytt ). Det samme sies om svenske forhold av internasjonalt ledende akustiker, prof. Wolfgang Kropp, Chalmers universitet, Gøteborg. Folkehelseinstituttets tverrfaglige rapport om nattstøy (2013) anslår samfunnskostnadene for støy til 14 milliarder kroner/år. https://fhi.no/globalassets/ migrering/dokumenter/pdf/nattstoy-og-sovnforstyrrelser-pdf.pdf.
Les Støyforeningens høringsuttalelse
