På tide å synliggjøre helseskader av trafikkstøy blant trafikkskadde og trafikkdrepte. Et eller annet sted mellom myndighetenes grafer for trafikkdrepte og trafikkskadde bør man forestille seg en graf over mennesker som dør for tidlig eller får helseskader som følge av trafikkstøy. Grafen er der, men er foreløpig ikke nøyaktig identifisert. Støyforeningen har laget en rød kurve for å minne ansvarlige om at vegtrafikkstøy også har en høyst reell helsekonsekvens, selv om den ikke er synlig på offentlige statistikker. Man kan ikke snakke om trafikksikkerhet uten å ta langsiktige helseeffekter av vegtrafikkstøy med i betraktningen. Les mer om Støyforeningens høringsuttalelse til Samferdselsbudsjettet.
På tide å synliggjøre helseskader av trafikkstøy blant trafikkskadde og trafikkdrepte. Støyforeningen har for visualiseringens skyld lagt en rød kurve inn i samferdselsbudsjettets kurvediagram på side 52, for å vise at trafikkstøy medfører en betydelig helsekonsekvens - som må tas hensyn til i budsjetter og handlingsplan.
1,5 millioner mennesker i Norge er plaget av støy.
Støy fører til hjerte- og karsykdommer, stress, diabetes, søvnforstyrrelser, angst og depresjon, overvekt, hyppigere sykehusinnleggelser.
Også risiko for trafikkuhell: svensk forskning viser at tretthet hos bilføreren er medvirkende årsak til ca hver 5. trafikkuhell i Sverige. Støy, og ikke minst lavfrekvent støy gir tretthet, viser en rapport fra VTI. Se link.
4 hovedkilder til støyende trafikk
Helse- og sikkerhetsmomentene ved støy bør alene være nok til å løfte utfordringer og tiltak mot støy støy sterkere frem i samferdelsbudsjettet. Tiltak mot støy må rettes mot alle hovedkilder mot støy: støyegenskaper ved kjøretøy, bildekk, og asfalt. Støyforeningen peker i sin uttalelse på at det også er en 4. hovedkilde til støyende trafikk: Nemlig de valg og beslutninger som gjøres i trafikantenes hoder og som har innflytelse på valg av utstyr, og trafikkadferd hos trafikantene og som har betydning for støysituasjonen langs veiene.
Samferdselsbudsjettene bør også brukes mer aktivt for å legge støysvak asfalt på de de strekningene der støyplagen er størst. I november blir det offentliggjort en svensk rapport som melder om gode virkninger over 4 år på tungt trafikkerte motorveistrekninger med støysvak asfalt. Målrettet bruk av støysvak asfalt er det enkelttiltak som raskest vil redusere støyplagen for svært mange, og som raskest vil kunne nærme oss de målene som er satt i den nasjonale handlingsplanen mot støy.
Her kan du laste ned
