Nyheter
Åpent landskap gir mest problemer
Oppdatert : 08 mars 2019
kontorl3

Kontorlandskap anno 1971. Selv om tikkende skrivemaskiner er nedfunnet, gir kontorlandskap fortsatt helseskader og produktivitetstap. Foto NTB/Scanpix.

 

Forskningen forteller sitt tydelige språk: Åpent kontorlandskap gir helseskader og produktivitetstap.
     – Studiene vi har gått gjennom viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, de bør ikke arbeide i åpne landskap, sier Jan Vilhelm Bakke til På Høyden – nyhetsavisen for Universitetet i Bergen.

     – Når du blir forstyrret, kan du gjerne bruke 10–15 minutter eller mer på å komme i gang igjen. Korttidshukommelsen blir slettet når du blir tatt ut av arbeidet ditt, fastslår Bakke.
     Avbrytelser kan være kostbart, og gi merkbare utslag på produktiviteten. Lønn og sosiale kostnader står for 90 % av utgiftene til en ansatt. Leie av bygg er i mange tilfeller om lag 10 %.

     Tross alt kan kontorlandskap være en fordel for f.eks. de som jobber på avisdesker, i prosjektgrupper, arkitektkontor, kontrollrom – eller gjør rutinepreget arbeid som ikke krever aktiv bruk av korttidshukommelse og konsentrasjon, og hvor sosial kontakt med andre er positivt og ikke forstyrrende.
     Uttalelsene er basert på granskning av 26 forskningsrapporter fra Norge og utlandet, der alle innfridde kravene til vitenskapelig kvalitet.

Mer.

Nedover fjorden en elbåt gled…
Oppdatert : 20 feb 2019
elbåt-seanubble

...bakenom åsen gikk forhåpentlig ikke batteriet ned. Ill. Seabubble.

Elbåter finnes i en rekke varianter – enkelte også på vannet og ikke bare på tegnebrettet. Svensken Anders Bringsdal har utviklet den eldrevne hydrofoilbåten Seabubble. Den har plass til fire passajerer + fører og er ment brukt som vanndrosje eller elkvedrosje i byer. De fleste byer ligger jo ved kysten eller ved et eller annet vann eller elv med ldig plass, mens gater og veier gjerne er fullparkket av biler.

      En prototyp – som er prøvekjørt i Miami – kan kjøre i 1½ time mellom hver lading, som tar 5 timer. Den ferdige utgaven skal kunne lades på 35 min og har en batteritid på 2½ time, og marsjfarten og toppfarten er anslått til henholdsvis 16 og 20 knop.

      Mer 

Alle bilferger skal elektrifiseres innen 2025
Oppdatert : 04 feb 2019
elferge-mr

Dieselferger skal erstattes av elferger. (Bilde: Møre og Romsdal fylkeskommune)

Regjeringen ønsker slutt på dieselstank og støyende ferger. Innen 2025 skal alle bilferger gå på strøm, og flere fergerederier er på god vei til å nå målet. Før påske skal regjeringen fremlegge en handlingsplan for grønn skipsfart, der også ferger og skyssbåter blir nevnt.

     – Det er en målsetting å elektrifisere hele fergesektoren innen 2025, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til NRK. Ifølge NRK har Norge 130 fergesamband, med ca. 200 ferger.

...

På den måten blir også gevinsten for helse og miljø større hvis fergene langs E39 beholdes fremfor en fergeløs E39, jf. forslag om å utrede autonome elferger fra tre stortingsrepresentanter

Sintef om autonome ferger.

3. rullebane ikke skrinlagt
Oppdatert : 02 feb 2019

 

norw-se-prep2

Et politisk flertall på Stortinget åpner for en 3. rullebane på Gardermoen. Foto Pål Jensen

 

Et forslag fra SV, MDG og Sp om å skrinelegge en 3. rullebane på Gardermoen ble nedstamt av flertallet – regjeringspartiene og Ap. Dettetil tross for at Venstre tidligere har sagt nei til 3. rullebane. Natur og Ungdom kaller flertallets vedtak en klimabombe. Avinor har postulert et behov for en 3. rullebane i ca. 2030, men innrømmer at den kan stride med politiske vedtak om å begrense utslippene av klimagasser.

     Merr 

     Facebook-gruppe 

A-Magasinet: 12 sider om støy
Oppdatert : 19 jan 2019
støy-a-mag

Mens ordet «støy» er nevnt én gang i den nye regjeringsplattformen. skriver A-Magasinet 12 sider om den. Minst 100 mill. europeere plages av støy fra biltrafikken. Eulalia Peris i EEA (det europeiske miljøbyrået) antar at antallet vil øke, tross elbilene: Mesteparten av støyen kommer fra dekkene, samtidig som stadig flere flytter til byene og til vei- eller gatenære strøk.

     Mer (betalingsmur)

Støyreduksjon er spesielt prioritert, sier de
Oppdatert : 18 jan 2019
plattform2019

Autentisk sitat, s. 94

   

I den nye regjeringserklæringen, kap 14, linje 10 på s. 94, står ordet støy. Fremgang! Vår nye regjering sier at å redusere støy er et SPESIELT PRIORITERT område! Vi sier hallo til samferdselsminister, kommunalminister, folkehelseminister og klima- og miljøminister: Ny jobbspesifikasjon.

Hele plattformen (40 057 ord)

Uoppmerksom lydmann – tinnitus og overfølsomhet
Oppdatert : 15 jan 2019
støy-tinitus

For ni år siden ble læreren og musikeren Mikkel F. Willerslev (33) rammet av tinnitus og lydfølsomhet – og har vært det siden. Det skulle ikke mer til enn en konsertopptreden hvor bandets lydmann skrudde på en monitor for høyt. Med endringen fulgte en masse nye tanker – som Mikkel det siste året har kanaisert ut i en blogg. 

   

To all artists I must say

don't let your cilia* stray away.

They need your love to guide you along.

(Fritt etter «The little Girl and the dreadful Snake» av Bill Monroe)

*Cilia = fllimmerhår. Skader på flimmerhårene i ørene forårsaker hørselstap

Mikkels blogg 

Uoppmeksom lydmann – tinnitus og overfølsomhet

For ni år siden ble læreren og musikeren Mikkel F. Willerslev (33) rammet av tinnitus og lydfølsomhet – og har vært det siden. Det skulle ikke mer til enn en konsertopptreden hvor bandets lydmann skrudde på en monitor for høyt. Med endringen fulgte en masse nye tanker – som Mikkel det siste året har kanaisert ut i en blogg.

To all artists I must say

don't let your cilia* stray away.

They need your love to guide you along.

(Fritt etter «The little Girl and the dreadful Snake» av Bill Monroe)

*Cilia = fllimmerhår, cilier. Skader på flimmerhårene i ørene forårsaker hørselstap. http://www.stoyforeningen.no/Helse-og-stoey/Situasjon-stoey-og-helse/Ta-vare-paa-flimmerhaarene-dine

Mikkels blogg http://mfwblog.dk/

Lavfrekvent veitrafikkstøy ignoreres i regelverket
Oppdatert : 08 jan 2019
frekv-lastebiler

I norsk regelverk for veitrafikkstøy brukes bare A-veiet støy (dBA = desibel-A), dvs. at skalaen gjenspeiler det vi hører. Men særlig tungtransport gir mye lavfrekvent støy. Og slik støy reflekteres i særlig høy grad av husvegger osv., og den er vanskelig å dempe med vanlig isolasjon. Og om lavfrekvent støy kanskje ikke høres så godt, så kan den merkes i hele kroppen og oppfattes som dyp buldring og rystelser. Til dette kommer rystelser og vibrasjoner som skyldes de tunge bilene. Dette er ikke spesielt gunstig for nattesøvnen.

Mer.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan