Asfaltarbeider gir nattestøy på Vålerenga. Foto Pål Jensen

Strømsveien på Vålerenga øst i Oslo har allerede mye støy. Den er blant de få gatene hvor mesteparten av stløyen kommer fra busser. En rapport fra Norsk forening mot støy har dokumentert støy i øvre del av gul støysone, nær grensen for rød sone. Støyen var riktignok rundt ti ganger så høy før Strømsveien fikk bom som stopper vanlig biltrafikk.

     Nå rammes beboerne også av nattestøy fra asfaltarbeider. Slik støy er langt kraftigere enn støyen fra busser – selv fra dårlig vedlikeholdte eksosbusser som ignorerer fartsgrensen på 30 km/t. Asfaltarbeiderne har fått dispensasjon fra støyforkriften (ja, Oslo har en støyforskrift) av hensyn til den tette busstrafikken ellers i døgnet. Både bybusser og regionbusser (vesentlig til Kjeller og Lillestrøm) trafikkerer Strømsveien og har flere holdeplasser her.

     Asfaltskrapingen pågikk nettene til 15. og 16. april, mens asfalteringen skal foregå nettene til 21. og 22. Bymiljøetaten opplyser at beboere kan få alternativt overnattingssted ved å fremvise helseattest.

     Mer. 

Koronaviruset, og særlig tiltakene for å hindre eller iallfall sinke smittespredningen, påvirker også støyen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Mange typer støy er blitt kraftig redusert, eller forsvunnet helt.

Veitrafikkstøy

Mindre biltrafikk gir mindre støy - hvis ikke de gjenværende bilistene setter opp farten. Foto: Pål Jensen.

Mindre biltrafikk som følge av koronatiltakene har utvilsomt gitt bedre luftkvalitet, særlig i byene. Beregninger fra Cicero viser at den synkende luftforurensningen i Kina kan spare mellom 50 000 til 100 000 liv i året. Det har også redusert veitrafikkstøyen, som i Norge forårsaker nærmere 80 % av støyplagene ifølge Statistisk sentralbyrå. Men hvor mye?

Fra 13. til 20. mars avtok biltrafikken med ca. 40 % på Bryn i Oslo mellom kl. 6 og 9 om morgenen. Men fordelingen av tunge og lette biler har stor betydning, for én tungbil støyer i gjennomsnitt like mye som syv lette ifølge Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Og trafikktellinger foretatt av Støyforeningen under en befaring ved Høyenhall skole mandag 30. mars, tyder på at det særlig er de lette bilene som holder seg hjemme.

     Vi har inntrykk av at reduksjonen i mange lokale veier og gater er mer enn 40 %.

Mer. 

Beboere langs E6 Oslo øst vet hvordan støyen fra 100 000 tunge lastebiler og personbiler eter seg gjennom marg og bein og over tid bryter ned helsa. Annonserte "strakstiltak" uteblir. Ekstra tungt å bære er at alle vet at den sterke veksten i trafikken skyldes politisk vedtak (A) å slå sammen trafikkløpene for E6 og E18 fra Oslo sør inn til hovedstaden mens politisk vedtak (B) å gjennomføre en oppgradering av veien for å ta bort den verste miljøforurensingen som følger av vedtak A. Men det er det satt en stopper for. Den politiske forutsetningen for å gjennomføres vedtak A oppfylles ikke .Det kan brukes sterke ord om slikt løftebrudd. Imens sliter beboerne langs den dobbelte europaveien med forurensingen og helsebelastningen.  Uten at man kan observere noen  politisk evne eller prioritering av støyutfordringene. 

Les om livet ved E6

Naboene gledet seg over dommen i Follo Tingrett som avgjorde at Kurud  pistolbane har måttet stenge. Foto: Ole Endresen 

Naboene til Oppegård skytterlages skytebane ved Gjersjøen, Kurud pistolbane, gleder seg over at mange års kamp mot skytestøyen nå er brakt til ende. Det siste slaget ble utkjempet i Follo Tingrett. Menglende overholdelse av støykrav var en av grunnene som dommeren fant at bruk av skytebane måtte opphøre. Dommen falt i desember og dommen ble rettskraftig i slutten av januar. Nylig samlet det lokale vellet seg fort å feire at fred og stillhet var kommet tilbake i boområdet, og gi honnør til Bjørn Lunder som i mange år har gått i bresjen mot skytestøyen. - Det er ikke skytingen jeg var i mot, men støyen som invaderer vanlige menneskers hjem og ødelegger menneskers rettmessige krav på en godt lydmiljø. Samfunnet bør sørge for en bedre miljømessig lokalisering av skytebaner, sa Lunder på tilstelningen.   

Støyforeningen støtter Statens vegvesens faglige argumenter mot økt fartsgrense til 120 km/t på motorveier og mot å erstatte to-/trefeltsvei med smal firefeltsvei på strekninger med trafikkmengder mellom ÅDT 6000 og 12 000. Utredningene viser i all hovedsak at økt fart og bredere motorveier er både trafikkfarlig, mer støyende, naturødeleggende og ulønnsomt – og gir høyere klimagassutslipp.

    Støyforeningen sier tydelig nei til at øvre fartsgrense på motorveiene økes. De forskjellige formene for  økt miljøbelastning som følger høyere fart, tilsier at farten heller bør reduseres. Nederland skal av hensyn til miljøet i løpet av 2020 redusere øvre fartsgrense på motorveiene fra 130 til 100 km/t (unntatt kl. 19.00–06.00, der dagens fartsgrense videreføres). se link. 

Verdensledende forsker kommer til Støykonferansen for å snakke om sammenheng mellom støy og hjerte-karsykdommer. Kommer du? 

Professor Dr. med Thomas Muenzel, leder ved kardiologi-senteret ved universitetet i Mainz, ledet teamet som leverte en omfattende forskningsrapport i 2018 til The American College of Cardiology. (se link) Rapporten ga omfattende dokumentasjon av helserisikoen av miljøstøy, og hvordan den økte sannsynligheten for å pådra seg hjerte- og karsykdommer. Rapporten fikk oppmerksomhet verden rundt. I desember 2019 presenterte forskningsteamet en ny rapport som dokumenterte sammenhengen mellom spesielt nattestøy og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Professor Muenzel kommer til Støykonferansen mandag 16. mars for å snakke om sammenhengen mellom miljøforurensing og økt risiko for alvorlig sykdom og ødelagt helse. Kommer du?  Påmelding til: post@stoyforeningen.no merket Støykonferanse2020.

Les hele programmet     

Ikke denne inndelingen, men det praktiseres forskjellige rettigheter mht. til støy avhengig av hvor du bor, om det er T-1442 eller forurensingsforskriften som gjelder, om huset er bygget før eller etter 1997 etc... De heldigste er vernet av T-1442.

    Adressen din avgjør hvilke støyrettigheter du har. Støyforeningen får et par tusen henvendelser i året fra folk som har støyutfordringer i sine omgivelser. Når det gjelder støy fra trafikk er det ingen som vet at der man bor og hvor gammel boligen er, har betydning for om du har krav på hjelp til å løse ditt støyproblem, og hvilke støygrenser som kan utløse tiltak for deg. 

     Hvordan kommer dette til uttrykk i f.eks. Oslo, som er en typisk støydelt by? Oslo er støymessig delt minst i to.  Byen er delt ved at det benyttes to forskjellige støyvern:  dels etter forurensingsforskriften om støy og dels etter støyretningslnjen til plan- og bygningsloven, T-1442.

Les mer

foto: Norsk forening mot støy

Støyforeningen har møtt i stortinget og levert høringsuttalelser til budsjettene for sektorene samferdsel, miljø og energi, kommunal og helse. Sektorbudsjettene viser at regjeringen fortsatt neglisjerer støy som et alvorlig forurensingsproblem, enda dette er den type forurensing som plager den største del av befolkningen. Samferdsel har ansvar for det meste av støyen, stortingets politikerne må dele ansvaret for manglende støysatsing. Med budsjettets støyinnsats vil det ta 100-150 år å befri dagens støyplagete i Norge for plagsom støy.  

Mens Granavold-erklæringen uttalte at «støy er spesielt prioritert» er dette signalet umulig å få øye på der det teller, i satsingen i statsbudsjettet. Budsjettene for 2020 er også de første som er laget etter at WHO la frem sine anbefalinger om å skjerpe støygrensene for at Europas befolkning skulle bli mindre eksponert for den helsefare som støyforurensing representerer. I 2020 utløper Nasjonal handlingsplan mot støy som tok sikte på å redusere støyplage i Norge. Samme år er det også 15 år siden T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven, trådte i kraft. Når vi går inn i 2020 er det beregnet at vi har rekordhøye 2,1 millioner støyplaget nordmenn, tross handlingsplan og støyretningslinjer. Disse momentene dannet noe av bakteppet for våre høringskommentarer, i tillegg til de konkrete budsjettpostene.

Les mer