Verdensledende forsker kommer til Støykonferansen for å snakke om sammenheng mellom støy og hjerte-karsykdommer. Kommer du? 

Professor Dr. med Thomas Muenzel, leder ved kardiologi-senteret ved universitetet i Mainz, ledet teamet som leverte en omfattende forskningsrapport i 2018 til The American College of Cardiology. (se link) Rapporten ga omfattende dokumentasjon av helserisikoen av miljøstøy, og hvordan den økte sannsynligheten for å pådra seg hjerte- og karsykdommer. Rapporten fikk oppmerksomhet verden rundt. I desember 2019 presenterte forskningsteamet en ny rapport som dokumenterte sammenhengen mellom spesielt nattestøy og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Professor Muenzel kommer til Støykonferansen mandag 16. mars for å snakke om sammenhengen mellom miljøforurensing og økt risiko for alvorlig sykdom og ødelagt helse. Kommer du?  Påmelding til: post@stoyforeningen.no merket Støykonferanse2020.

Les hele programmet     

Ikke denne inndelingen, men det praktiseres forskjellige rettigheter mht. til støy avhengig av hvor du bor, om det er T-1442 eller forurensingsforskriften som gjelder, om huset er bygget før eller etter 1997 etc... De heldigste er vernet av T-1442.

    Adressen din avgjør hvilke støyrettigheter du har. Støyforeningen får et par tusen henvendelser i året fra folk som har støyutfordringer i sine omgivelser. Når det gjelder støy fra trafikk er det ingen som vet at der man bor og hvor gammel boligen er, har betydning for om du har krav på hjelp til å løse ditt støyproblem, og hvilke støygrenser som kan utløse tiltak for deg. 

     Hvordan kommer dette til uttrykk i f.eks. Oslo, som er en typisk støydelt by? Oslo er støymessig delt minst i to.  Byen er delt ved at det benyttes to forskjellige støyvern:  dels etter forurensingsforskriften om støy og dels etter støyretningslnjen til plan- og bygningsloven, T-1442.

Les mer

foto: Norsk forening mot støy

Støyforeningen har møtt i stortinget og levert høringsuttalelser til budsjettene for sektorene samferdsel, miljø og energi, kommunal og helse. Sektorbudsjettene viser at regjeringen fortsatt neglisjerer støy som et alvorlig forurensingsproblem, enda dette er den type forurensing som plager den største del av befolkningen. Samferdsel har ansvar for det meste av støyen, stortingets politikerne må dele ansvaret for manglende støysatsing. Med budsjettets støyinnsats vil det ta 100-150 år å befri dagens støyplagete i Norge for plagsom støy.  

Mens Granavold-erklæringen uttalte at «støy er spesielt prioritert» er dette signalet umulig å få øye på der det teller, i satsingen i statsbudsjettet. Budsjettene for 2020 er også de første som er laget etter at WHO la frem sine anbefalinger om å skjerpe støygrensene for at Europas befolkning skulle bli mindre eksponert for den helsefare som støyforurensing representerer. I 2020 utløper Nasjonal handlingsplan mot støy som tok sikte på å redusere støyplage i Norge. Samme år er det også 15 år siden T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven, trådte i kraft. Når vi går inn i 2020 er det beregnet at vi har rekordhøye 2,1 millioner støyplaget nordmenn, tross handlingsplan og støyretningslinjer. Disse momentene dannet noe av bakteppet for våre høringskommentarer, i tillegg til de konkrete budsjettpostene.

Les mer

Elektrifisering av biltrafikk gir bare marginalt mindre støy på motorveiene. En elbil ved 110 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 107 km/t, mens en elektrisk tungbil ved 80 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 70 km/t. Samlet støyreduksjon blir ca. 0,5 dBA, men den marginale gevinsten blir spist opp hvis biltrafikken øker med 10 %.

Tja… Ved lav fart, som i bytrafikk, vil elektrifisering gi betydelig mindre støy, vesentlig for tunge kjøretøy. Dette er svært hørbart i Oslo og andre byer med blandet trafikk av elbusser og eksosbusser.

Men denne gir vesentlig mindre støy i bygatene. Foto Pål Jensen

   Kilde 

Oslobyråder får brev. Den nye samarbeidsplattformen for Oslo byråd er svak når det gjelder å redusere støy, og er preget av romantiske ideer om hvordan støy på innfartsveiene kan reduseres. Støyforeningen har sendt brev med forslag og kommentarer. Kommentarene angår særlig byutvikling og samferdsel.

Samarbeidsplattformen til Oslo byråd viser i sitt konkrete innhold at partiene ikke prioriterer å løse støyforurensningsproblemet for de hundretusener av Osloborgere som er mest plaget. Det er alltid noe som kommer foran. Og det er synd fordi støy i følge Europas fremste helseforskere medfører helserisiko, sykdom, færre friske leveår og forkorter livet.  Antall mennesker som er utsatt for veistøy og banestøy i Oslo er 485 000 i gul støysone og 167 000 i rød støysone. Det er dem som bor langs byens hovedtrafikkårer som er mest utsatt for støy, og stadig nye generasjoner vil vokse opp i støyforurensede omgivelser. 72 000 barn bor i gul eller rød støysone. Dette er problemer som har vart i generasjoner, og de berørte menneskenes sak blir nedprioritert igjen og igjen.

Med disse uløste støyoppgavene som bakteppe er det med beklagelse at Støyforeningen registrerer at plattformen signaliserer at byrådet ikke vil fornye E6 øst med Manglerudtunnelen. Enda dette prosjektet fremstår som en historisk støysatsing for Oslo og vil starte utjevningen i den støydelte byen.  

Les hele brevet 

Ledelsen i Nye Veier AS, Styreleder Harald V. Nikolaisen og adm.dir Ingrid Dahl Hovland (nå påtroppende vegdirektør i Statens vegvesen) unnlater å svare på relevante spørsmål om støy.

Nye Veier AS ble i forskrift som trådte i kraft 8.mars 2019, tildelt myndighet etter plan- og bygningsloven § 3-7 tredje ledd til å fremme reguleringsplaner for den portefølje selskapet har ansvar for.  På selskapets nettside profilerer selskapet seg med at "samfunnsøkonomisk lønnsomhet, altså nytte minus kostnad, er med å styre hvilke hovedveier som skal bygges ut når". Det var for Støyforeningen en anledning til - i medhold av miljøinformasjonsloven - å spørre selskapet et par viktige spørsmål om støy og samfunnskostnad. Selskapet er en ny viktig aktør innen veibygging, men besvarer ikke spørsmålene - som ble sendt 20. mai og er senere purret i samtale med administrerende direktør. Vi mottok løfte om svar, men det har ennå ikke kommet. I miljøinformasjonsloven er svarfristen 15 virkedager.  

Den oppgitte plagegrad varierer mye fra flyplass til flyplass. Lden = et veiet gjennomsnitt for utendørs støy, hvor støy om kvelden og natten får et tillegg på henholdsvis 5 og 10 dBA. Ill. fra artikkelen. WHOs anbefalte grenseverdi og grensene for gul og rød støysone i norsk regelverk er inntegnet av oss.

WHO Europa har beregnet at ut fra helsehensyn bør grensene for flystøy bør settes betydelig lavere enn i det vanlige støyregelverket. Siv.ing. Truls Gjestland, seniorforsker ved SINTEF, har trukket dette i tvil. WHO-forskernes undersøkelser viser at mange støyutsatte ved enkelte flyplasser følger seg «highjly annoyed» (meget plaget) allerede ved 45 dBA Lden, dvs. 7 dBA mindre gjennomsnittsstøy enn nedre grense for gul støysone. Dette fremgår av forskernes svar på Gjestlands artikkel. Samtidig varierer den oppgitte plagegrad mye mellom forskjellige flyplasser. Det har kanskje noe å gjøre med isolasjon (god isolasjon reduserer støyen innendørs), behovet for å sove for åpne vinduer (mer påtrengende i varme strøk), og forskjellige tolkninger av «highly annoyed» og tilsvarende uttrykk på ulike språk.

Les tilsvaret fra forskerne her.

Blir du svett i ørene av naboens varmepumpe? Plages av trinnlyd når naboen over deg går over gulvet? Eller av dunk-dunk fra diskoteket over gaten? For slike typer støy finnes maksgrenser og minstekrav til isolasjon i Norsk Standard NS 8175: Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstypder. Den ble utgitt første gang i 1997 og er revidert i 2005, 2008, 2012 – og nå i 2019. Minstekravene tilsvarer dem som gjaldt da bygningen ble oppført eller sist ble rehabilitert, eller da varmepumpen eller ventilasjonsanlegget ble installert. Vi i Norsk forening mot støy bruker denne standarden i våre støymålinger og øvrig rådgivning.

Mer.