Bildetekst: VG 3. juni - Frp-represetantene Johnsen og Hoksrud annonserer det som en seier at de får innføre forsøkstrekninger med 120 km/t på motorveier, det vil si å øke støy- og forurensingsplagen for naboer langs mange mil med vei, og svekke deres rettsikkerhet med hensyn til støy. se link

Stortingets transportkomite har sagt ja til forsøk med fartsgrense på 120 km/t på utvalgte norske motorveistrekninger. Norsk samferdsel har en mengde store, uløste oppgaver mht. støy, luftforurensing og biomangfold, oppgaver komiteen synes uten evne til å ta ansvar for og feste grep på. I stedet kommer forsøksprosjektet om å øke fartsgrensen - som vil ha negativ innflytelse på disse uløste problemene. 

    Støyforeningen har fått spørsmål om hvilke konsekvenser dette får for støyen langs forsøksstrekningene.

Misvisende tittel, men den finske rapporten har nyttig lærdom som understreker betydelige støykonsekvenser av vindkraft. 

Teknisk Ukeblad varmer opp grøt som ble kokt i april i fjor da organisasjonen Norwea fikk publisert et pr-fremstøt i Stavanger Aftenblad, inklusiv en feilaktig tittel,  basert på forhåndsomtale av en finsk forskningsrapport om vindkraftstøy. Selv om konklusjonen er feil, inneholder forskningsrapporten mange mange viktige læringspunkter (det nye ordet for screw-ups) om vi sammenligner med norsk praksis. Støyforeningen har sett på disse. 

Støyens helserisiko tynger Europas helsebudsjetter, også Norge har årlig støyregning på mange milliarder kroner.

Tre europeiske medisinere og forskere oppsummerer den stadig voksende dokumentasjon om støy fra transport og konsekvensene for hjerte- og karsykdommer. Selv lavere men vedvarende støynivåer har sin stressvirkning på kroppen vår, og kan over tid resultere i alvorlig sykdom. (jfr: WHO som foreslår å gjøre støygrensene i Europa strengere. (Bør også skjerpe kravene i Norge)  Professorer og forskereThomas Münzel, Andreas Daibert og  Mette Sørensen publisert i tidsskriftet Nature Review Cardiology månedsskiftet mars/april en oversikt over forskning på disse temaene. Les mer og gjør deg kjent med støyens skadevirkninger. Les oversikten, 18 sider engelsk. 

Den internasjonale støyfrie dag (International Noise Awareness Day) arrangeres i år onsdag 28. april. Dagen markeres hvert år den siste onsdagen i april, og i år er det den  26. gang  at dagen markeres. Det er en spesiell dag satt av til å markere bevissthet og forståelse for støy, og hva dette betyr for helse, velvære, hørsel  og livskvalitet for befolkningen. Det er en dag for hver enkelt av oss til å føle på lydmiljøet rundt oss, og hvordan vi vil ha det - og kanskje undres på hva vi gjør galt når vi og samfunnet ikke klarer å skape mer ro i våre bomiljøer. 

På tide å stoppe Avinors planlegging av 3. rullebane på Gardermoen. Foto: Google

Avinor planlegger fortsatt for at det skal bygges en tredje rullebane på Gardermoen, for å kunne øke flytrafikken ytterligere. De 14 organisasjonene bak brevet til Stortingets transportkomite er uenige at dette arbeidet fortsetter fordi en ny rullebane og ringvirkningene av den gir høyere klimagassutslipp og mer støy og vil beslaglegge store arealer, derav verdifulle jordressurser. Stortinget må derfor, under behandling av Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP), sette foten ned for videre planlegging.

Stortingets transport- og kommunikasjonskomite gjennomførte to fulle dager der organisasjoner, fylkeslokale og kommunale etater kom med med synspunkter på Nasjonal Transportplan. I juni konkluderer kommer mkomiteen med sin innstilling. 

Norsk forening mot støy brukte muligheten til å komme med innspill til Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan, for å styrke planens evne til å bidra til å løse Norges massive støyproblemer, der støy fra samferdsel alene står for 80-90 % av de kostbare samfunnskonsekvensene.

I følge overordnete dokumenter burde Nasjonal Transportplan bidra til støyreduksjoner. Ett av de fem overordnete målene for NTP er å oppfylle nasjonale klima- og miljømål, inkl. redusere støy. Og regjeringsplattformen Granavolderklæringen kap. 14 om samferdsel, side 94, linje 10, sier at «støy.... er spesielt prioritert». Det burde gi forventninger.

Ved årsskiftet utløp virkeperioden for Nasjonal handlingsplan mot støy, enstemmig vedtatt av Stortinget med virkning fra 2007. Planen skulle gi støyreduksjon i perioden frem til 2020, men antallet støyplagete økte mer enn biltrafikken. Vi frykter at Nasjonal Transportplan 2022-2033 med sitt innhold, vil føre utviklingen mot nye lavmål med hensyn til støy. Målet er nullvekst i trafikken som betyr å beholde dagens enorme støyplager. Samtidig inneholder 1200 milliarders planen en rekke tiltak som vil gi økt støyforurensing for den norske befolkning.

Støyforeningen har sendt politiske partier en oppsummering av viktige tiltak for å redusere støyforurensing i Norge. Så får vi se om de lytter, ser eller snakker om støy.

Støy er forurensing , og er den forurensing som rammer flest mennesker i Norge. Støy gir en stor  permanent risiko for uhelse i tillegg til hørselsskader. Det er anslått at støyplager resulterer i 10 000 tapte friske leveår hvert år i Norge. Internasjonalt er det påvist klar risiko for for tidlig død, bl.a som følge støyindusert hjerte- og karsykdom. Se bl.a   Det danske kreftinstitutt har videre påvist sammenheng mellom støy og økt risiko for brystkreft. Listen over helserisiko er enda lenger. Basert på en gjennomgang og metaanalyse av alle valide forskningsrapporter om støy og helsekonsekvenser, anbefalte WHO i 2018 Europa å stramme inn sine grenser for tillatt støy . Støy har kostbare konsekvenser. Særlig ødelagt nattesøvn skader. Tiltak og endringer lønner seg.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide skal med ny NTP innfri mange forventninger. Vi har spurt om hvordan han løser støyansvaret sitt. Foto: SD  

Norsk forening mot støy har fulgt med på orienteringer om NTP- arbeidet såvel som de konkrete medialekkasjene fra planen. Vi har så langt ikke registrert noe om hvordan planen skal bidra til å redusere skadelig støy fra samferdsel. Derfor tok Støyforeningen kontakt med Samferdselsdepartementet, formet som en intervjuforspørsel til statsråd Hareide. 

     Vi benyttet anledning til å gi departementet honnør for utviklingsarbeidet med NTP, bl.a  porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering. Det tenner et håp om at den forholdsvis beskjedne innsatsen mot støy også kan optimaliseres. Særlig er det et stort etterslep langs allerede eksisterende transportsystemer.   

     Her er spørsmålene vi stilte til statsråden. Noen av spørsmålene strekker seg utover den nærmeste horisont, men siden ny NTP ser mot 2033, stiller vi også de spørsmålene: