Bt: På vegne av Norsk forening mot støy overrekker stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (til v.) æresprisen Årets Støydemper til Torbjørn Reime fra Hå. Foto: Støyforeningen.

Støyprisutdeling med Antibac. Fredag 18.12 ble æresprisen Årets støydemper tildelt Torbjørn Reime fra Hå i Rogaland. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) foretok overrekkelsen. 

Prisen er innstiftet av Norsk forening mot støy og ble overrakt på en enkel, koronatilpasset markering i Oslo, med sosial distanse, antibac og kun 5 personer i det store rommet.

   - Prisen understreker viktigheten av at sivilsamfunnet enkeltvis eller i grupper engasjerer seg i spørsmål om støy i lokalmiljøet. Blant annet er det viktig å involvere seg i lokale plan- og reguleringssaker. Det har betydning for å sikre at støyhensyn blir tatt vare på, sa Per Olaf Lundteigen ved overrekkelsen. - Torbjørn Reime er et fremragende eksempel på modig, utholdende og grundig engasjement mot støy. I tillegg til egne saker har han også bidratt med viktige impulser til støyarbeid  både lokalt og nasjonalt.  

    Norsk forening mot støy har fulgt Reimes støyengasjement gjennom en rekke år. Den finner hans innsats gjennom hittil 12 år både inspirerende og nyttig for foreningen. - Reimes innsats har avdekket mangler i kommunal og statlig forvaltning av støyansvar, og svikt i bruken av verktøy som beslutningstakerne bruker for å sikre en reell beskrivelse av støyutfordringene, sier generalsekretær Ulf Winther i Norsk forening mot støy. 

se film fra overrekkelsen.

Les mer

I høst tok Norsk forening mot støy i bruk en ny oppdatert brosjyre for å presentere sin virksomhet. Den beskriver støyutfordringer som stadig vil bli større som følge av befolkningsvekst, fortettingspolitikk, usammenhengende og mangelfull håndheving av regelverk av støyvern, fraværende politisk prioritering, og en arealplanlegging som ikke tar hensyn til menneskers rett til sunne lydomgivelser.

         Brosjyren oppfordrer oss mennesker til engasjere oss mer i vern mot støy og fremme av sunt lydmiljø. Vår viktigste støymiljølov og folkehelselov i dag er nok plan- og bygningsloven. Den danner grunnlaget for hvor godt vi former  våre fremtidige omgivelser. Viktige beslutninger med langtrekkende konsekvenser tas i plansaker. Hensyn veies mot hverandre. Det er kjempeviktig at det er et sterkt folkelig engasjement for å beksytte gode lydmiljøer. Ellers risikerer støyhensyn å miste prioritet i den politiske avveiningen som skjer i plansaker. Kampene for godt lydmiljø vinnes best med loalt engasjement.

Les foreløpig brosjyre:

Les mer om støy og engasjement

BT: Hans Otto Watne ble valgt til en ny periode som styreleder. Han har ledet Støyforeningens styre siden 2016.

Det koronautsatte årsmøtet i Norsk forening mot støy ble til slutt avholdt 18. august, delvis ved personlig fremmøte og delvis ved fremmøte via Zoom. To styremedlemmer : Sven Brun og Ingunn Milford sto på valg, og hadde sagt seg villige til gjenvalg. Varamedlemmene Tim Hofer og Pål Sjøwall sto også på valg og sa seg villige til gjenvalg. Dette var også valgkomiteens innstilling.       

       Årsmøte gjenvalgte alle med akklamasjon. Styremedlemmer videre er derfor Hans Otto Watne, Kristin Sandaker, Ole-Erik Yrvin (alle 1 år), og Ingunn Milford og Sven Brun (begge 2 år).  Tim Hofer og Pål Sjøwall er vararepresentanter for 1 år. 

    Årsberetning  og revidert regnskap med overskudd, ble godkjent.

    Årsmøtet gjenvalgte Langseth Revisjon AS som revisor for foreningen.

    På påfølgende første styremøte konstituerte det nye styret seg og gjenvalgte Hans Otto Watne som styreleder. Han har vært styreleder i foreningen siden 2016.

Les årsmeldingen og regnskap 2019 for Norsk forening mot støy:

10. september arrangerte samferdselsminister Knut Arild Hareide stormøte for å få innspill fra bl.a transportorganisasjoner og miljøorganisasjoner til arbeidet med rullering av Nasjonal Transportplan 2022 -2033. Norsk forening mot støy takket ja til invitasjonen. Vi benyttet anledningen til å kommentere det selsomme i NTP sist gang ble lagt frem - og vedtatt av Stortinget - med en ramme på 1000 milliarder kroner uten spor av innsats for å redusere støy. Enda samferdselssektoren er ansvarlig for 90 % av den registrerte utendørsstøyen i Norge, med store helsekonsekvenser og endog for tidlig hos noen av dem som bor langs støyende infrastruktur. Det er dermed stort potensial for forbedring av miljøprofilen til NTP gjennom bruk av midler til støytiiltak og andre miljøformål.  

Se og hør Støyforeningens innlegg. 

I vinter kom en ny forskningsrapport fra TØI om de såkalte eksternkostnader fra transport. Støy og konsekvenser av støy - deriblant en stor helseregning - er blant disse kostnadsfaktorene. Rapporten er bestilt av Samferdselsdepartementet, grunndataene er innhentet fra de norske infrastrukturetatene, mens TØI har gjort de samfunnsøkonomiske beregningene. Rapporten er kvalitetssikret av et internasjonalt forskerpanel, og er nå tilgjengelig på nettet.  Generelt anslår vi at den nye anslaget på hva støy koster samfunnet nå er 20-30 % høyere, men vi ser eksempler at støykostnader som tidligere var anslått til 0,5 - 1 % av transportens eksternkostnader, i bestemte situasjoner utgjør mer enn 50 % av disse kostnadene! Denne informasjonen bør helt klart få innflytelse på prioritering og tiltak i neste NTP. Vi håper at alle relevante politiske komiteer, også Stortingets transportkomité setter seg inn i rapporten.

Les mer og last ned rapporten

Støyforeningen representert ved generalsekretær Ulf Winther (til v.) deltok med en orientering om støy fra vindkraftanlegg på ett av Motvind Norges ukentlige markeringer foran Stortinget. Her sammen med stortingsrepresentant Sylvi Listhaug, Frp, og generalsekretær Rune Haaland, Motvind Norge. Foto: Sven Brun.

Støyforeningen var bedt om å orientere om støyforurensing fra vindturbiner. Andre appellanter var denne dagen var bl.a stortingsrepresentant Sylvi Listhaug som har fremmet et hasteforslag om vindkraft, og generalsekretær Rune Haaland, Motvind Norge. Ulf Winther representerte Støyforeningen. Han omtalte blant annet en stor finsk vindkraftundersøkelse som offentliggjøres i juni, om hvorfor vi ikke kan overse infralyd, og hvorfor Miljødirektoratet bør gjøre veilederen M 128 mer vitenskapelig korrekt når det gjelder helsekonsekvenser av støy.

Les hele

Skolebarn fra Norge og tre europeiske land i et ERASMUS samarbeidsprosjekt om støy besøkte norske myndigheter og opplevde norske offentlig unnvikenhet om støy. De besøkte også Norsk forening mot støy der de fikk snakke om prosjekttemaet sitt.   

Støyåret 2019 demonstrerte på mange måter de mangler som har preget norske myndigheters arbeid med støyforurensing, i særdeleshet den politiske unnfallenheten. Vi lar de internasjonale skolebarnas erfaring vise hvor pinlig tomt det er mht. politisk innsats mot støy. Men støyåret 2019 viser å mange måter hvor viktig det er å gjøre gode evalueringer og forsterke innsatsen for å redusere støy. Ikke bare med ord, men i konkret handling.

Les mer om støyåret 2019    

Samferdselsminister Knut Arild Hareide inviterte til digitalt folkemøte om Nasjonal Transportplan 11. mai. Støyforeningen tok imot invitten og sendte inn 9 momenter som kan bidra til at NTP ikke bare blir en kjøpefest for veifrelste, men for første gang blir et dokument som også tar et fullgodt ansvar for støyskadene transport påfører samfunnet. Vi tok i våre momenter utgangspunkt i at tidens utfordringer krever en bedre økonomisk husholding med transportoppgaver og en mer forpliktet holdning til de samfunnsnytte beregninger som følger de enkelte prosjektene. Nytt ved denne korsveien er at samfunnet nå har oppdatert kunnskap om de kostnader transportstøyen påfører samfunnet.   

Les hele uttalelsen