Kombinasjonen av ingen synlig ambisjon om å redusere veistøy og boligpolitikk gjør at antall støyplagede vokser langt mer enn trafikken. Vi trenger skjerpet bruk av T-1442.   

I et oppsummerende tilbakeblikk på 2016 finner vi mange flere negative enn positive trekk som påvirket støysituasjonen i Norge.  2. desember publiserte statistisk sentralbyrå (SSB) oppdaterte beregninger for antall støyplagete i Norge. Tallet har økt til nesten 2 millioner, av en befolkning på 5,25 mill.!  Veksten i antall støyplagete utgjør ca 60% siden den gang Stortinget vedtok å redusere antall støyplagete, med et mål for reduksjon som i dag er nedjustert til 10 %. Trafikken har i samme periode vokst 34%, mindre enn veksten i antall støyplagete . Trist å observere den politiske passiviteten, skriver Norsk forening mot støy i sin årsmelding. 

Støykart for nattlig helikopterstøy rundt Taraldrud. Kartet ble laget før regjeringen vedtok å kjøpe de mest støyende politihelikoptrene. Ill. Asplan Viak.

I forbindelse med beredskapssentret på Taraldrud har departementet bestilt og fått utført to KU-er (konsekvensutredninger) om støy. Den ene, om helikopterstøy, er utført av SINTEF v/Truls Berge. Det burde borge for kvalitet, men KU-en ble skrevet før det ble kjent at departementet valgte den mest støyende helikoptertypen.

Den andre, ved Asplan Viak, gjelder støy fra skyte- og treningsaktiviteter (hvori opptatt treningsbang). Begge KU-ene omfatter støykart. Men noe sumstøy-kart – samlet støy fra skyting, treningsbang og helikoptere – finnes ikke.

Men aksjonistene har oppnådd noe. 

KU for støy fra skyting og treningsbang 

Helikopterstøy-KU

Med utdeling av disse til ansatte har Heathrow-administrasjonens omtanke for nattesøvnen nådd et høydepunkt. Det eneste som gjenstår er at de også foretar en liten justering av nattflyvningen, ved at de avvikler denne delen av flytrafikken før kl. 2300 og etter kl. 0700. Takk til John Stewart i HACAN. 

I sitt forslag til nasjonal transportplan 2018–2029 går Trafikverket inn for å halvere antall mennesker utsatt for trafikkstøy over anbefalte grenseverdier innen 2030, regnet i foirhold til 2015. Men 11. mai 2017 vedtok regjeringen å heve disse grenseverdiene – fra 60 til 65 dBA for boliger under 35 m², og fra 55 til 60 dBA for større boliger. Det fremgår ikke av NTP-en om Trafikverket har inkludert denne hevelsen i regnestykkene. Helt sikkert er det at i Sverige risikerer du en støystraff på 5 dBA hvis du bor i en liten leilighet. 5 dBA mer tilsvarer tre ganger så stor biltrafikk.

Forslaget til nasjonal transportplan 

Ved hopp og sprett hopper også støynivået i været. Med vanlige fritidsbåter er slik kjøring forholdsvis sjelden. Vi kjenner riktignok til en båtfører på Vannsjø som forsøkte å hoppe over en annen båt, men forsøket førte ikke frem.

NRK har sjekket støyen fra en vannscooter og sammenlignet med en vanlig båt med påhengsmotor. I teorien støyer de to like mye ved samme fart. Men i praksis kan de ikke sammenlignes helt. Regjeringen skrev selv dette i høringsbrevet til forskrift om vannscooterbruk i 2013:
«Støy fra vannscootere oppleves ofte annerledes og mer plagsomt enn støy fra småbåter, selv om de i utgangspunktet kan ha et støynivå som ikke er høyere enn tilsvarende fritidsbåter med samme motorstyrke. Dette skyldes først og fremst måten vannscootere kjøres på – i høy fart, med hurtig akselerasjon, krappe vendinger og hopp. Slik kjøring gir en inntrengende og sjenerende lyd fordi intensiteten i lyden varierer ofte.»
Og selv uten hopping manglet omtalen et soleklart faktum (som også burde være et journalistisk poeng?): Vannscooteren ble målt til 88-89 dB på toppfart mens maks tillatt lydutslipp er 75 db (eller 78 db for tomotors). Mao. en ulovlig og betydelig overskridelse på 10 - 14 dB. Dette tilsvarer samlet tillatt støy fra minst ti vannscootere. Kan hende er overskridelsen enda større avhengig av hvor langt fra måleren farkosten var.
I forhold til disse unevnte faktaene kommer derfor konklusjonen skjevt ut og bør beriktiges.

NRKs faktasjekk

Justisminister Amundsens møte med folket ble kortvarig. Foto Wikipedia.

Det som de fleste i Oppegård håpet skulle bli et folkemøte med justisminister Per-Willy Amundsen, ble skuffet. Han kom, hørte på en sang fra Stopp Støyen – og forsvant inn i møte på rådhuset i Oppegård. Ifølge Justisdepartementet skyldtes retretten at PST skulle ha sagt nei til at ministeren skulle oppholde seg i store folkehav og ute i åpen natur. Pussig nok hadde ikke PST selv vært bekymret for Amundsens sikkerhet, skal vi tro Abid Raja (v) etter at han sjekket med etaten. Dermed kunne ministeren heller ikke svare på hvorfor støy ble vektet kun med 0,0845 % i anbudskonkurransen for de nye politihelikoptrene.

Mer 

Mer om helikopterstøyen 

AW169, som politiet har bestit tre av, støyer også til dels betydelig mer enn Airbus H145, som også var med i anbudsrunden. H145 etterfølger EC135, som politiet bruker i dag. En økning på 3 dB tilsvarer en dobling av støynivået, mens 5 dB økning tilsvarer tre ganger så mye støy. Foto Wikipedia.

Vi har sett at de nye politihelikoptrene vil støye betydelig mer enn dagens ved overflyvning. Men de støyer også til dels betydelig mer enn en konkuurrent i anbudsrunden, Airbus H145. Dette er etterfølgeren til EC135 og har som denne en fenestron (sylinder rund halerotoren, mens AW169 mangler denne.

Kilder:
For AW169  
For H145T2

Digitalt til stede, Forskningsjef Mette Sørensen, Det danske kreftregisteret, redegjorde via Skype for de nyeste funnene som knytter trafikkstøy sterkere sammen med økt risiko for flere former for kreft. 

80 deltakere på Støykonferansen 2017 fikk et variert program med internasjonalt ledende fagpersoner såvel som viktige norske samfunnsaktører. Styremedlem Kristin Sandaker åpnet konferansen. Forskningssjef Mette Sørensen, orienterte fra  København via Skype om forskning som leverte ytterligere indikasjoner på sammenheng mellom støy og alvorlig sykdom. Programdirektør for WHOs evaluering av de europeiske støyregelverket, dr. Dorota Jarosinska,  presenterte WHOs foreløpige konklusjoner og det videre arbeidet med å fastsette nye europeiske støyretningslinjer. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fortalte om grunnlovsforslaget som skal sikre retten til sunne lydmiljøer som en del av allemannsretten. Trond Maag, ledende europeisk soundscape spesialist tok oss på lydvandring i Oslo. Forsamlingen fikk også kjenne på spørsmålet om det var relevant å anlegge sak mot myndighetene for å sikre at retten til sunne lydmiljøer blir tatt vare på.