En fremtidsrettet folkehelsestrategi må også være tydelig innrettet på kommunens ansvar for å avbøte dårlige fysiske bomiljøer som utgjør en helserisiko.(ill. fra Aurskog Høland kommune) 

God folkehelse skapes der du bor. Slagordet fant vi på Aurskog Høland kommunes nettside og siterer det fordi det er en god oppsummering av en viktig kjerne i folkehelsearbeidet. Supplert med en annen spissformulering om at «plan- og bygningsloven er vår viktigste folkehelselov» så finner du syntesen i Støyforeningens innspill Oslo kommunes utkast til ny folkehelsestrategi. En folkehelsestrategi som ikke adresserer betydningen av å avbøte eksisterende forurensing og fysiske miljøproblemer der folk bor, og dessuten at kommunen tillater avvik fra miljømålsettinger i byutviklingsprosjekter vil for Støyforeningen fremstå mangelfull. Ikke minst fordi mer enn 450 000 i byen bor i støyforurensede omgiveIser som medfører økt helserisiko. 170 000 bor i svært støyutsatte omgivelser med ditto høyere risiko.

    Det er realistisk å anslå at helsekonsekvensene av støy i Oslo koster samfunnet 5-6 milliarder kroner hvert år. Dette er tall som beskriver redusert livskvalitet, alvorlig sykdom og for tidlig død.

    I vårt  innspill konsentrerer vi oss om det som har tilknytning til støyproblematikken i Oslo. Vi ser at utkastet til Folkehelsestrategi i svært liten grad svarer ut utfordringene knyttet til støy og de helsekonsekvenser støy påfører mennesker. Les mer.

Nye beregninger viser at samferdselsstøy koster samfunnet 16,5 milliarder kroner årlig på grunn av kostbare helsekonsekvenser. Da kan ikke politikken lenger lukke øynene for samfunnsutfordringen. Støyforeningen har sendt noen innspill for oppdatering og diskusjon. 

Kunnskap om støyens skadevirkninger og store samfunnskostnad er økende. Derfor har Støyforeningen invitert de politiske partiene til å utvikle en bedre intern drøfting av støyproblemet og ta et større politisk ansvar for å redusere. Vi har sendt et skriftlig innspill til flere av partienes programkomiteer.   Les mer

Med mer enn 700 tog i døgnet, dag og natt, representerer togstøyen en betydelig plage for dem som bor langs landets mest støyende jernbanestrekning. De mange godstogene støyer mest.

I forkant av et folkemøte med beboere, politikere og representanter for jernbanemyndighetene påtok Norsk forening mot støy å samle støydokumentasjon fra 10 boliger langs firesporstraseen fra Oslo S og opp til Etterstad. Støyforeningen la frem måleresultater på folkemøtet. Vår konklusjon var at selv om man kunne spore virkningene av tidligere tiltak, var det fremdeles tunge, uløste oppgaver med støydemping, og dessuten ganske klart at i en del boliger var støyen så høy at det medfører økt helserisiko å bo der.

Tromsø, Bergen og Stavanger - i tillegg til Oslo - kan nå låne ut støymåler til sine medlemmer.

Norsk forening mot støy har utplassert støymålere i Stavanger og Bergen. Disse kan brukes av Støyforeningens medlemmer som trenger et slikt instrument for å dokumentere støyplager. Tilbudet supplerer det eksisterende tilbudet om å låne en støymåler ved foreningens kontor i Oslo. Det har vist seg å være en meget ettertraktet mulighet for foreningens medlemmer. Mange har erfaring for at det er først ved å dokumentere støyplagen at man vinner noenlunde gehør for sine støyplager.

Lån av støymåler er gratis for våre medlemmer. Les mer

Statsforvalteren i Oslo og Viken påpeker flere mangler ved Bane Nors støykartlegging av bl.a Gamlebyen. Bane Nor er pålagt retting. 

Statsforvalteren i Oslo og Viken har vurdert Bane Nors rapport om strategisk støykartlegging. I henhold til forurensingsforskriften kapittel 5 er jernbaneetaten forpliktet til å utføre en slik støykartleging og vurdering hvert femte år på jernbanestrekninger der trafikkmengden er over et bestemt nivå. Resultatene av denne kartleggingen rapporteres til Miljødirektoratet og deretter til EU-kommisjonen. Statsforvalterens vurdering er at Bane Nors rapport er mangelfull og pålegger snarlig retting.

Figurtekst: Utviklingen fra vedvarende støyeksponering til stress, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer og livsfarlig blodpropp og slag. Tegningene illustrerte vitenskapelige forskningsresultater ved prof. Thomas Münzel et al, presentert i Science juni 2021. 

Støyåret 2021 var preget av noe redusert aktivitet i samfunnet, med tilsvarende redusert veitransport og flytrafikk slik at den totale støybelatningen fortsatt er noe lavere enn det siste normalåret 2019. I tillegg til at mange av oss opplevde velværet ved å være omgitt av litt mindre støy, ble mye ny forskning om sammenhengen mellom støy og alvorlig sykdom presentert. Blant annet ble sammenheng mellom trafikkstøy og risiko for tidlig utvikling av demens. Vi har også sett rapporter som enda tydeligere redegjorde for sammenheng mellom støy, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, blodpropp og slag. Sett fra Støyforeningens perspektiv brakte støyåret 2021 både oppturer og nedturer. Les mer.  

Dagligvarebutikker har store kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg. Utedelen av disse anleggene kan gi mye støy til omgivelsene, særlig når de er dårlig tilrettelagt. På Grünerløkka gikk det så langt at butikkeier ble varslet om tvangsmulkt for manglende retting av forholdet.

Dagligvarebutikker kan være en plagsom kilde til nabostøy. Butikkdriften kjennetegnes av omfattende kjøle- og ventilasjonsanlegg. Er ventilasjonsvifter og kjølemotorer plassert med lite omtanke for omgivelsene, kan lyden anleggene produserer 24/7 være en vedvarende og plagsom støykilde for naboene. Den som driver butikken bør sørge for godt vedlikehold og passe på at lyden ikke overskrider støygrensene som er satt for tekniske installasjoner. Disse støygrensene er en fastsatt av Norsk Standard og har lovkraft som en forskrift. 

    Støy er ansett som forurensing etter forureningsforskriften. Støy som forstyrrer nattesøvn kan følges opp i henhold til forskrift om miljørettet helsevern, som er en del av bydelsoverlegens ansvarområde. En dagligvarebutikk på Grünerløkka i Oslo fikk i sommer pålegg om retting og utbedring av sine tekniske installasjoner på grunn av store støyoverskridelser. Kommunen har også gjort støymålinger som dokumenterer situasjonen. Butikkkeier har ikke etterkommet pålegget. Nå er butikkeieren varslet om tvangsmulkt på 25 000 kroner, om Statens innkrevingsentral er bedt om å bistå med innkrevingen.

Bildetekst:  Støywebinaret med professor Thomas Münzel, professor Manuella  L. Cantuaria og støyradaren Meduse har møtt stor interesse både i Norge og i våre naboland. 

Norsk forening mot støy arrangerer Støywebinar tirsdag 18. januar og kan allerede notere rekordpåmelding! Arrangementet er språklig todelt. Første seksjon er på engelsk, og har verdenskjente forskere som presenterer ny forskning om hvordan støy ødelegger helsen. I denne avdelingen vil man også møte personene bak Meduse, støyradaren som fikk mye norsk presseomtale sist sommer. Meduse støyradar overvåker og dokumenterer støyoverskridelser, identifiserer kjøretøyets eier, og kan digitalt gjennomføre de reaksjonene som støyoverskidelsene eventuelt utløser. Meduse kan revolusjonere håndhevingen av støyregler for kjøretøy. 

     Det er fortsatt tid til å registrere seg til webinaret 18.januar:, send melding til post@stoyforeningen.no med tag Støywebinar 2022.