Nei til 3. rullebane på Gardermoen. Bilde fra en tysk aksjon.

En ny rapport viser at en betydelig del av innbyggerne som bor i nærheten av Oslo lufthavn vil oppleve helseskader som følge av flystøy.

- Rapporten fra Folkehelseinstituttet bekrefter vår bekymring. En utvidet flyplass vil skape ytterligere sterke støyproblemer for lokalbefolkningen, og forstyrre både barnehager og skoler. Flystøy oppleves også plagsomt i flytraséene lenger fra flyplassen, sier Ulf Winther, generalsektretær i Norsk forening mot støy.

Rapporten omfatter bare en av to direkte vertskommuner til flyplassen, men dokumenterer likevel omfattende støyproblemer med tilhørende helserisiko.

- Vi finner det urimelig at lokalbefolkningen skal måtte bøte med søvnproblemer og helseplager for at rike nordmenn skal få billigere sydenreiser, sier Andreas Randøy, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Flyplassen vil også føre til store miljøødeleggelser, både lokalt og globalt.
- Klimagassutslippene fra flytrafikk er enorme. 5 millioner nordmenn flyr allerede like mye som 50 millioner gjennomsnittseuropeere, og en 3. rullebane vil føre til enda mer flytrafikk, fortsetter Randøy

- Rullebanen vil føre til store plager for både mennesker lokalt og globalt. Vi mener derfor planene om en 3. rullebane ved Oslo Lufthavn burde skrotes, fortsetter Randøy

For mer info.

Foto innfelt: Wikimedia Commons.

Dette skriftstykket er kalt «Konsekvensutredning Helikopterstøy». Det er utarbeidet av Trus Berge og andre ved SINTEF, så de akustiske beregningene er sikkert i de beste hender. Men forutsetningene har endret seg siden KU-en ble laget:
Regjeringen gav forfatterne beskjed om å forutsette at de nye politihelikoptere støyer 2–3 dBA mer enn dagens EC135. De helikoptrene som regjeringen valgte, AW169 fra Leonardo Helikopters, er de mest støyende av dem som ble vurdert. De støyer ca. 5 dBA mer ved overflyvning.
En vurdere å utvide maskinparken fra de vedtatte tre til fem helikoptere. Under ellers like forhold gir fem helikoptere ca. 2 dBA mer støy (gjennomsnitt) enn tre.
Under disse forutesningene blir støyen fra helikoptrene 4–5 dBA høyere enn forutsatt i KU-en.

Mer.

Elbiler får beroligende tvangsstøy ved lav fart.

EUs politikere har vedtatt et lovpåbud som gir mer trafikkstøy: Elbiler (inkl. hybridbiler når de kjøres elektrisk) skal utstyres med tvangsstøy, dvs. et lydvarslingssystem «for å berolige og gi blinde og svaksynte en opplevelse av økt sikkerhet i trafikken». Dette er gitt navnet AVAS ("Acoustic Vehicle Alerting Systems") og slås på ved lavere hastigheter enn ca. 20 km/t. Om dette avholdes et seminar hos SINTEF i Oslo (Forskningsveien 1, Blindern) tirsdag 7. november mellom kl.09 og 14.

Mer om AVAS. 

Elbuss med pantograf for hurtiglading med opptil 450 kW. Ill.: Volvo.

Mens elektrifisering av personbiler bare gir litt mindre støy, blir støygevinsten langt større når tunge kjøretøy elektrifiseres. Særlig gjelder dette i bytrafikk, med lave hastigheter og mye start-og-stopp – desto mer fordi mange mennesker går eller bor langs bygatene. Tide Buss i Tromdheim har bestilt 25 Volvo 7900 Electric og ti leddbusser fra franske Heuliez, og som leveres av Iveco Norge. De skal etter planen rulles ut i august 2019 og brukes på 12–15 km lange ruter. Volvobussene leveres med batteripakker med en kapasitet på henholdsvis 150, 200 og 250 kWh. Den siste gir bussene en teoretisk rekkevidde på ca. 200 km. De kan hurtiglades med en effekt på opptil 450 kW. Det sier sitt om utviklingen av Volvos prototyp fra 2014 hadde en batteripakke på 76 kWh og kunne lades med en effekt på opptil 300 kW.

Mer 

Tekniske detaljer 

Mellom 500 og 1880 personer kan være sterkt plaget av støy fra flytrafikken på Gardermoen!

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Ullensaker kommune gjort en kunnskapsoppsummering på mulige helsevirkninger som følge av flystøy og luftforurensning fra Oslo lufthavn.

SINTEF har beregnet nivåer av flystøy i nærområdet basert på retningslinje for støy i arealplanlegging, som angir støygrenser for to støysoner rundt flyplasser (rød og gul sone), med anbefalinger for arealbruk og tiltak. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har beregnet nivåer av luftforurensning ved flyplassen.

På grunnlag av internasjonal kunnskapsstatus om mulige helsevirkninger ved de beregnede nivåene av flystøy, har Folkehelseinstituttet gjort en helserisikovurdering for befolkningen som bor i nærheten av flyplassen.

Overskridelser av støygrensene var vanligere i 2017 enn i 2011. Ill. etter Miljødirektoratet.

Ifølge Miljødirektoratets aksjon asfaltverk 2017 er asfaltverkene blitt flinkere til å håndtere miljørisiko. Det gjelder ikke utslipp til luft, og slett ikke støy. De fleste holdt seg riktignok under støygrensene, men overskridelser var vanligere i 2017 enn i 2011. Det tyder på at støyen fra asfaltverkene utviklser seg i samme retning som støyen fra bilene som kjører på de ferdige asfaltproduktene.

Mer.

Statsbudsjettet vil føre til mer godstransport på veiene, mener Norske Havner. Foto Pål Jensen.

Så sier Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner til Skipsrevyen. Mens bevilgningene til veiformål økes med 8 %, økes Kystverkets budsjett med 1,5 %.
 – I statsbudsjettet for 2018 reduseres tilskuddsordningene på havneområdet. Dette står i grell kontrast til Regjeringens egen beskrivelse av sektoren om at overføring av gods fra veg til sjø er viktig for å bedre fremkommeligheten, øke transportsikkerheten på vegnettet, redusere infrastrukturkostnadene, og redusere transportsektorens samlede klima- og miljøpåvirkning. Norske Havner mener at mer gods på sjø er det beste tiltaket for å nå våre klimaforpliktelser. Dessverre registrerer vi at dette ikke i følges opp i Statsbudsjettet for 2018. Bevilgningene ligger langt under måloppnåelsen i gjeldende NTP (Nasjonal transportplan).
Mer. 

Etter støyklager fra naboer over et treningssenter utforsket et konsulentfirma at øvelser med kettlebells ikke gav støy over grenseverdiene hvis de ble sluppet fra 20 cm. Målinger ved faktisk aktivitet viste like fullt altfor mye støy, formodentlig fordi slitne atleter kunne finne på å slippe dem fra større høyde. 

To personer i en 2. etasje anla sak mot et treningsstudio i etasjen under fordi de ble plaget av støy. De hadde kjøpt sine leiligheter vel vitende om at det var et treningsstudio i 1. etasje. Omtrent 5 år etter kjøpstidspunktet ble treningssenteret leiet ut til en ny eier. Støynivået økte da fra at det ble spilt musikk 45 minutter to ganger i uken, til at det ble spilt musikk store deler av kvelden og dagen. De to leilighetseierne gikk til sak for å få hindret musikken. De ba om en midlertidig forføyning mot treningsstudioet. I første instans ble forføyningen tatt til følge, og treningsstudioet anket.Tålegrensen var overskredet. Beboerne fikk medhold også i lagmannsretten. Den fant at en midlertidig forføyning ikke ville medføre så stor ulempe for treningsstudioet at det sto i misforhold til leilighetseiernes interesse.
Mer.