OSL-sjefen tar en tenkepause på veien mot høye mål. Foto Pål Jensen

Oslo Lufthavns sjef, Øyvind Hasaas, tar en pause før han bygger ut storflyplassen ytterligere, etter at 14 milliarder kr er brukt på utbygging de siste årene. Men vekstprognosene er ikke nedjusteret, og han har høye mål. De omfatter en 3. rullebane rundt 2035, sier han til Aftenposten.
Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet mener derimot at prosessen bør gjennomføres etter samme prinsipp som for vei og jernbane. Det betyr grundige behovsanalyser og vurderinger av alternative konsept, med folkelig medvirkning og ekstern kvalitetssikring.

Aftenposten om OSL 

Naturvernforbundet om OSL

Støyforeningen og Natur og Ungdom om 3. rullebane

Sonerevisjonisme. Øverst gul og rød støysone som definert i T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Nederst Justisdepartemenets spesielle versjon i en brosjyre om Taraldrud.

Støyforeningens seniorrådgiver Pål Jensen kritiserer departementets brosjyre om Taraldrud, som nylig ble delt ut i postkassene:

I brosjyren kalles gul sone et «område med lav til moderat støybelastning». I Miljøverndepartetmentets retningslinje for behandling av støy i arealpalnelgging er gul sone definert som «en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.»
 For helikopterstøy tilsvarer gul sone et veiet gjennomsnitt på 52–62 dBA, og/eller støytopper på 80–90 dBA. Det siste tilsvarer omtrent støyen hvis du bruker tørkemaskinene på toalettene i Thon-sentret, eller en vinkelsliper på ca. 5 m hold.
 Er det lett til moderat støybelastning i noe som er ment å være et stille rekreasjonsområde – selv om det angivelig bare vil forekomme seks ganger i døgnet?
Mer 
Dep.s Taraldrud-brosjyre 

Støyen fra F-35 beskrives som et langvarig tordenskrall. Foto Wikimedia Commons.

Forskere ved SINTEF bekrefter at F-35 i snitt har et minst 10 desibel (dB) gjennomsnittlig høyere lydnivå enn F-16. For det menneskelige øre betyr det at det bråker dobbelt så mye som F-16, skriver Aftenposten. For det menneskelige øret betyr det også at ett F-35 bråker minst like mye som en hel skvadron på ti F-16. Men i tillegg beskrives støyen fra F-35 som et langvarig tordenskrall, med en dypere og dirrende lyd spesielt oppdrettsnæringen frykter – mens F-16 har en mer skrikende lyd. Støyen fra F-35 er mer lavfrekvent, og lavfrekvent lyd er vanligvis vanskelig å dempe.

     Forsvaret hevder også at F-35 sjelden vil ha behov for å bruke etterbrenner, som gir et voldsomt smell, fordi flyene i seg selv er så sterke. Ifølge beregninger basert på opplysninger fra Wikipedia og Pratt & Whitney (som lager motorene til F-35) har F-35 ca. 9 % mindre maksytelse pr. tonn når begge flyene har maksimal last.

     I den siste rapporten om Ørland fra Forsvarsbygg heter det at maksimalstøynivåer over 110 desibel kan gi risiko for hørselsskade, og at dette vil forekomme rutinemessig på vestsiden av rullebanen.
 
Hør selv! F-15, F-35 og F-16

Aftenposten om F-35

Kronikk: Kampflysaken må granskes 

Kommentar fra Støygruppa Ørland 

Hvor mye støyer F-35? Støytabell for ulike jagerfly etter målinger ved Eglin-basen i Florida

Spesifikasjoner fra Pratt & Whitney

Ny E6-motorvei gjennom Østfold førte til en voldsom økning i biltrafikken, og høyere fart gjorde at støyen økte enda mer. Ved Helsingborg i Sør-Sverige er økningen mer moderat, og omtrent på linje med gjennomsnittet for riksveier i Østfold. Kilder: TØI-rapport 1165/2011 og Rambøll.

E6-motorveien gjennom Sør-Norge er Norges kanskje verste støykilde, og den er ikke mindre støyende på svensk side. Ved Hjärnarp på Hallandsåsen ovenfor Ângelholm plages de av støy fra motorveien, selv om avstanden er ca. 200 m. Når de ikke får tiltak, begrunnes det med at støyen ifølge beregninger er under tiltaksgrensene. En måling med mobilapp viser riktignok 80 dBA ved fasaden, men mobilapper er generelt lite å stole på. Men siden beregningene ble gjort, er motorveien utvidet, og vi vet fra E6 gjennom Østfold hvordan det kan påvirke biltrafikken. Farten har kanskje også økt. Trafikktellinger lenger sørpå, ved Helsingborg, viser riktignok en mindre økning. omtrent på linje med gjennomsnittet i Østfold.

Mer. 

COWI: Evaluering av Svinesundforbindelsen

Krav til luftlydisolasjon og trinnlyd i en del EU-land og Norge. Kilde: Boverket (2008): Bullerskydd i bostäder och lokaler

I Norge bestemmes disse kravene av Norsk Standard NS 8175 – Lydforhold i bygninger, hvor de tilsvarer Lydklasse C. Også de fleste EU-land har minstekrav til isolasjon. For luftlydisolasjon har bare to land strengere krav enn Norge; mange har slappere krav. Også for trinnlyd har bare to land strengere krav enn Norge (og Sverige); mange har slappere krav. Lydisolasjon mot utendørs kilder henger naturligvis sammen med behovet for isolasjon for å unngå varmetap – men det gjelder i liten grad for isolasjon mellom leiligheter, som angitt her.

Rop, skrik, skramling av leketøy og dårlig akustikk hjemsøker også danske barnehager, fritidshjem og andre steder hvor mange barn samles. Nå har BrancheFællesskabet for Arbejdsmiljø for Velfærd og Offentlig administration utgitt en brosjyre, 'Støj i dagtilbud og SFO'. Brosjyren er forholdsvis kortfattet, men med lenker til nettsteder med praktiske eksempler (caser på godt dansk – og også godt norsk ?).

Brosjyren fra BrancheFællesskabet for Arbejdsmiljø for Velfærd og Offentlig administration 

Trikker som ikke utmerker seg med en stillegående, kattemyk gange. T.v. M32 i Göteborg. Foto Wikimedia Commons. T.h. SL95 i Oslo. Foto Pål Jensen.

«Italiatrikkene», SL 95-trikkene fra AnsaldoBreda som går i Oslo (når de går), tilhører de mindre vellykkede eksemplarer av arten. Göteborg har lignende problemer med trikker fra samme leverandør: Leveransene ble flere år forsinket, og de nye trikkene var fulle av barnesykdommer de aldri er blitt kvitt, og som gjør at de har vært mer på verksted enn ute i gatene: Støy, galopperende rusting osv. Støyen skyldes ikke minst de stive boggiene, som gjør at hjulene hamrer mot skinnegangen – og som dessuten øker faren for avsporing. Heller ikke trikkene i Oslo er kjent for noen kattemyk gange. I tillegg dugger rutene i M32 ved kraftig nedbør så det kan være uforsvarlig å kjøre dem.

Kort om M32s bedrøvelige liv og historie 
En forklaring på disse trikkenes såkalte kjøreegenskaper

Thomas Lagö. Foto: Karin Selldén/Sveriges Radio. Nedenfor: Musikk på barer, diskoteker o.l. inneholder gjerne mye gjennomtrengende bass (lavfrekvent lyd), som er uhyre vanskelig å dempe. Lave frekvenser til venstre. De to søylene på ytterste venstre fløy er infralyd. Ill.: Norsk forening mot støy.

Støy måles som regel med dBA-skalaen, som tilnærmet gjenspeiler det vi hører. Thomas Lagö mener at det er feil fordi det undervurderer lavfrekvent støy, som kan være skadelig fordi den er vanskelig å dempe og derfor mer gjennomtrengende. Han mener dBA-skalaen egner seg bra til å måle støy i f.eks. et kontorlandskap, men ikke nødvendigvis støy fra vindturbiner eller industri. Støy bør derfor måles med dBZ-skalaen. Den vektlegger likt alle frekvenser fra 10 til 20 000, dvs. det hørbare området for mennesker med normal hørsel og også litt ned i infralydspekteret. I dBC-skalaen vektlegges alle hørbare frekvenser tilnærmet likt, men de aller høyeste og de aller laveste tillegges noe mindre vekt.

Mer – og her kan du høre selv!