Regjeringsplattformen ble utarbeidet på Jeløy Radio Hotel på Jeløya. Foto.Expo Nova.

Den nye, borgerlige regjeringen har fremlagt sin politiske plattform. «Helse» forekommer 115 ganger, og «miljø» 86 – mer enn «forenkle» og «forenkling», med til sammen 33. Plattformen fastslår også at «En god folkehelse skapes ved å forebygge der en kan og reparere der en må.» Spørsmålet er om dette PDF-dokumentet er en plattform for god folkehelse. Støy finnes overhodet ikke blant de 29 359 ordene i plattformen. Konklusjoner om regjeringens støypolitikk må derfor trekkes ut fra det som ellers står om samferdsel, industri, søndagshandel osv. – og det som ikke står, samt resultatene av de fire årene med blåblå regjering. De fire årene har bidratt bl.a. til at antall plagede av veitrafikkstøy har økt fra ca. 1,4 til nærmere 2 mill. En del av økningrn skyldes riktignok støypolitikken før de blåblå tiltrådte i 2013, som imidlertid fikk full støtte fra de senere blåblå regjeringspartnerne – samt befolkningsøkning.

Hele plattformen 

Både radioprat og –musikk gir økt risiko for magesår hos hester – og det hjelper neppe å synge Six White Horses for dem. Ill. Wikimedia Commons.

     – Vi har jo stusset på hvorfor hester i en stall har vært mer plaget av magesår enn i nabostallen, som ligger vegg i vegg. I stallen med magesår har radioen stått på, men vi har ikke tenkt over at radioen kan ha vært en del av årsaken, sier hesteveterinær Lise Westergren ved Trøndelag Hesteklinikk.

     En australsk undersøkelse viser at en radio i stallen gav økt risiko for magesår. Radioprating og musikk førte til at risikoen for varmblodshester økte til henholdsvis 3,6 og 2,8. Hester forbinder ukjente lyder med fare, og fra naturens side er de ikke tilpasset radiloyder. Vi antar riktignok at også lydnivå og musikkslag har noe med saken å gjøre, og at f.eks. avspilling av Hitlers tale kan være verre enn de fleste andre former for snakkeradio.

Mer 

Vindturbinstøy med og uten sagtagging på bladene. Forskjellen er ca. 2,5 dBA, dvs. nær en halvering. 5,5–7,9 m/s er laber bris, 8–11 m/s er frisk bris; 11–14 m/s er liten kuling. Vindhastighet i km/t fås ved å gange m/s-tallene med 3,6. Som standard gjelder vindmålinger 10 m over bakken. Etter Vestas.

Et sagblad kan brukes til mer enn ordinær sagføring eller (som hos den tidlige countrygruppen South Georgia Highballers) erstatte banjoen. Med sagtagging ytterst på bladene – som genererer mest støy – skal støyen reduseres ca. 2,5 dBA, som tilsvarer at støyen nærmere halveres.

     – Vi har knekket støykoden, hevder Kaj Dam Madsen, mannen med den velklingene tittel Senior Product Function Lead for Noise hos vindturbinprodusenten Vestas. Etter danske støykrav skal støyen hos nærmeste nabo utendørs ikke over 44 dB/42 dB ved 8/6 meter i sekundet (tilsvarer laber til frisk bris), som er det området hvor vindmøllene støyer mest. Samtidig er det krav til hvor kraftig lavfrekvent støy det kan være innendørs hos nærmeste nabo.

     I Norge finnes ingen grenser for lavfrekvent støy, men anbefalte grenseverdier er 45 dBA Lden, hvor Lden = gjennomsnittet over året hvor støy om kvelden og natten får et straffetillegg på henholdsvis 5 og 10 dBA. Hvis støyen er likt fordelt over døgnet, er Lden = målt gjennomsnitt + 7,7 dBA. Grenseverdiene finnes i T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442. De er ikke juridisk bindende, men kommunen kan kreve at de følges når utbyggere av vindturbiner får konsesjon.

Mer 

Ill. HACAN Clear Skies.

I forbindelse med regjeringsforhandlingene mellom de blåblå og Venstre krever de store miljøorganisasjonene – Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hnder og Greenpeace – at regjeringen sier nei til 3. rullebane på Gardermoen. Også Norsk forening mot støy og Trafikkaksjonen er mot 3. rullebane.

Mer.

Det trengs ikke rakettforskning for å fastslå at hvis fyrverkeriet erstattes med et lasershow, kan det suppleres med musikk. Ill. Wikimedia Commons m.fl.

Kommunene Lidköping, Linköping og Boden byttet ut det tradisjonelle fyrverkeri med lasershow. Også Växjö har nedfunnet rakettene og smellegreiene. Stedene ønsker å skjerme dyr mot støy, og naturen mot forurensning. For støyen dreper. Etter fyrverkeriet fant Cathrine Palm Spange to døde blåmeiser, skriver hun på Facebook. Det er ikke første gang noen finner døde fugler på årets første dag. I Beebe, Arkansas, ble 3000 døde svarttrost funnet på bakken i 2011. Og de fleste døde fugler i naturen blir ikke funnet – av mennesker. De blir funnet av katter, rev, kråkefugler osv. – eller gravet ned av åtselgravere på steder hvor nyttår feires under varmere forhold enn i Norge.
 Også i Drøbak er det foreslått å erstatte fyrverkeiet med lasershow. Fyrverkeriekspert Espen Kolstad er skeptisk. Han mener fyrverkeri og lasershow er som rockekonsert og Sissel Kyrkjebø. På den annen side er det mulig å supplere et lasershow med musikk – både rock, S.Kyrkjebø, strykekvartetter eller annet etter ønske.
 Mer. 

Vegdirektoratet ønsker å senke fartsgrensene flere steder for å få ned antall trafikkdrepte. De ønsker å setter ned fartsgrensen fra 80 km/t til 70 km/t på landeveier uten midtdeler, fra 60 km/t til 50 km/t, og i tettbygde strøk fra 50 km/t til 40 km/t. Paal-Gunnar Mathisen i Trygg Trafikk sier at det høres fornuftig å sette ned fartsgrensen på enkelte ulykkesstrekninger. Han forstår at bilister kan bli irriterte når fartsgrenser settes ned, men han tror det kan være fordi man ikke forstår hensikten. Særlig stor forståelse for bilistenes irritasjon viser Morten Stordalen (Frp), nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite. Han er ikke udelt positiv til forslaget.

Den fremtredende trafikksikkerhetsforsker Rune Elvik ved Transportøkonomisk insitutt har skrevet en rapport som dokumenterer virkningene av kjørefarten på norske veier og gater. Han har også beregnet kostnadene ved veitrafikkstøyen. Støymessig koster 80 km/t dobbelt så mye som 52 km/t, mens 110 km/t – den høyeste tillatte kjørefarten i Norge – koster nærmere fire ganger så mye.

Mer 

Rune Elviks rapport 

Vedvarende støy gjør noe med helsa vår, og forurensingsutfordringen støy kan ikke lenger utsettes for aktiv usynliggjøring av våre politikere og sentralmyndigheter. Tiltak mot støy gir  stor og hurtig avkasning. 

Norge har en utfordring med helsefarlig støy! Ca 2 millioner nordmenn bor i områder med mer enn 55 dBA. Det aller meste av støyen kommer fra veitrafikken. For dem som bor i gul støysone eller det som verre er, betyr støyen at de utsettes for en risiko for et kortere livsløp (premature death) på grunn av støy. 70-80 % av Oslos befolkning bor i et slikt miljø. Etter at Nasjonal handlingsplan ble vedtatt for å redusere støy, har antall nordmenn som utsettes for helsefarlig støy økt med 60 %! Les mer om Støyforeningens høringsuttalelse til Helse- og omsorgskomiteen. 

Mange unge skader sin egen hørsel på grunn av mangel på kunnskap om risikoen med å lytte til høy musikk for lenge og med lyd direkte på øret. Skolen bør ta et større ansvar med å formidle kunnskap som beskytter mot hørselsskader. 

Norsk forening mot støy deltok på Skolemessen på Lillestrøm i november for dels å informere om risikoen barn og unge utsetter seg for ved overforbruk av musikk direkte på øret. Det kan gi skader som varer livet ut, og konsekvensene kan også føre til reduserte livsutskter. Dels var også formålet å knytte kontakter mot skoleverket. Messen var dårlig besøkt, men vi fikk likevel en del ledertråde som vi følger opp i arbeidet for å fremme kunnskap og forebygging mot hørselsskader blant de unge.

Les mer om støyforeningens posisjon i forhold til skolen:

.