Som Askeladden forsøker vi å finne ting som kan være til nytte. Vårt område er støyforurensingen i samfunnet. Der vi leter er i partienes kommunevalgprogram. En og annen utgått frase finner vi vel, men stort sett er det tomt for utsagn av betydning om støy. Er det trollet som har fjernet all politisk ansvarsfølelse for støyforurensing? En av våre største folkehelseutfordringer. Vil vi ha politikere som viker unna ansvar?  

      Men vi har funnet noe som er verdt å nevne: Honnør til Bergen Høyre som har vedtatt noen viktige formuleringer: " « Arbeide med Avinor for å redusere støybelastningen fra fly- og helikoptertrafikk, og revidere kommunens handlingsplan mot støy» Det er også tatt inn et punkt om miljødifferensierte landingsavgifter på Flesland som blant annet kan brukes i forhold til støy.
En stor debatt om forslaget om å ta en fremtidig rullebane to ut av kommuneplanens arealdel endte opp med følgende endring: 
Endre fra: Fjerne arealavsetning til Rullebane 2 på Flesland fra arealplanen. Endre til: "Videre utvikling av Bergen lufthavn skal skje på en måte som reduserer støysonebegrensninger for arealutnytting».  

Send oss tips

   Er det noen av leserne som har funnet partiprogram med gode forpliktende formuleringer om støy? Tips oss gjerne. Med deres hjelp kan vi få en oversikt. Det er partier som tar støyansvar, som bør vinne prinsessa og halve kongeriket til høsten!

Kan søknad om ny konsesjon finte vekk miljøbestemmelser fastsatt i statlig plan? Hvem har myndighet til å oppheve bestemmelser fastsatt av Kommunaldepartementet? Støyforeningen har spurt

statsråd Sigbjørn Gjelsviks departement om det i forbindelse med høringen om ny, utvidet konsesjon for politihelikoptrene. (foto: Trond A. Isaksen) 

Den pågående prosessen med søknad om endring av konsesjon for Oslo helikopterplass Taraldrud har skapt usikkerhet om bestemmelser i en statlig plan kan overstyres og i praksis oppheves ved å endre konsesjonsvilkår, og om hvor myndigheten til å gjøre en slik endring ligger.  Norsk forening mot støy har derfor bedt om at Kommunal- og distriktsdepartementet avklarer dette i et høringssvar til søknad om endring av konsesjonsvilkår for Oslo helikopterplass, Taraldrud.

Ny høringsrunde for konsesjon ble iverksatt til tross for at flere mente at det først måtte avklares om dette ville komme i konflikt med gjeldende statlige reguleringsplan.

Støyforeningen mener at: 

1. En konsesjon for landingsplass kan ikke bryte med bestemmelsene i reguleringsplanen for området. Jfr. «Forskrift om konsesjon for landingsplasser» (BSL E 1-1) og Luftfartslovens § 7-6.
2. Bestemmelser i en statlig plan kan bare endres ved at det gjøres et nytt revidert planvedtak etter Plan- og bygningsloven.

Styremedlem Sven Brun i Norsk forening mot støy redegjør i Søndre Nordstrands bydelsutvalg om foreningens syn på avvik fra støyretningslinjene og mangler ved miljøoppfølgingen ved beredskapssenteret. Søknad om endret konsesjon vil svekke det støyvernet som er innarbeidet i den opprinnelige reguleringsplanen.   

Det pågår en høringsprosess om en endret og utvidet helikopterkonsesjon for politiets beredskapssenter på Taraldrud. Støyforeningen bestrider ikke den store betydningen av politiets samfunnsoppdrag. Alle vesentlige fakta bør likevel være belyst og tilfredsstillende redegjort for. Det kan også stilles spørsmål ved om selve prosessen oppfyller statens ambisjoner slik disse er beskrevet i stortingsmelding 10 (2022-2023) om Nasjonal luftfartsstrategi - Bærekraftig og sikker luftfart. Kommunene har ikke deltatt i utarbeidelsen av nye trasévalg. Støyforeningen presenterte nylig saken i Søndre Nordstrand bydelsutvalg, som representerer den bydelen i Oslo  som er mest eksponert. 

Spørsmål til konsesjonsprosessen

      Den pågående konsesjonsprosessen har skapt usikkerhet om bestemmelser i en statlig plan kan overstyres og i praksis oppheves ved å endre konsesjonsvilkår. Det er rimelig å spørre hvor myndigheten til  gjøre slik endringer i departementets vilkår ligger. Konsesjonssøknaden slik den foreligger, vil uthule det støyvernet som var innarbeidet i opprinnelig statlig plan.

    I oppsummeringen av sitt innlegg pekte Sven Brun på at:

- konsesjonssøknaden ikke tilfredsstiller "Forskrift om konsesjon for landingsplasser"

- den utsatte helikoptertraseen over Grønliåsen er mye brukt, trass i statlig plans begrensninger

- det mangler lovlighetsvurdering av søkte endringer i forhold til statlig plan

- det mangler begrunnelse og konsekvensutredning av nye helikoptertraseer

- støyrapporten av 2022 baserer seg på feil premisser og må underkjennes som underlag for søknaden

- politiets helikoptertjeneste har aldri fløyet i henhold til vedtatte traseer.

Høringen kan sees på Luftfartstilsynets sider og har en høringsfrist satt til 1. mars 2023.

Høringen er åpen for alle.

https://luftfartstilsynet.no/horinger/2022/horing---endrede-konsesjonsvilkar-taraldrud/

Se presentasjonen på Youtube

Link til power point presentasjon 

Ved å inkludere helsekonsekvenser av støy i beregningene, økte støyens samfunnskostnad med 3500 % og støy ble en betydelig faktor å inkludere i samfunnsnytte-beregninger for samferdselsanlegg.  

Noe av det som skjedde i året som gikk:

- Det kom til syne en langt høyere samfunnskostnad fra støy

- Det er bestilt nye indikatorer for å foreslå nye, nasjonale støymål.

- Støykartlegging i henhold til miljøstøydirektivet skal også ha et estimat av helsekonsekvenser

- Skurrer fortsatt både her og der i offentlig innsats mot støy.

Les mer om støyåret 2022. 

Sintef peker i en rapport på  at norsk topografi og værforhold har en rekke særtrekk. For Støyforeningen er det derfor naturlig å spørre hvor godt støyberegninger for vindkraft til nå står seg med utgangspunkt i at beregningen er gjort med felleseuropeiske modeller. Er det også på tide å sjekke hvor godt norsk regelverk står seg i forhold til SEA-direktivet? 

EU har et SEA-direktiv (forskrift om miljøvirkninger av planer/planprogrammer) som nylig ble anvendt i en vindkraftdom i Belgia. Landet ble pålagt å utrede støyretningslinjene sine. De har gitt seg selv tre år til å gjennomføre dette. I Nederland ble det med utgangspunkt i samme dom gjort en regjeringsavgjørelse om miljøvurdering som endret de opprinnelige statlige føringene for vindturbinstandarder og revisjon av rammeverket.
     Metoder og verktøy for beregning av vindturbinstøy inkluderer ikke forhold som er relevante i norsk topografi (refraksjon), fordi vi i utstrakt grad legger vindturbiner høyt i terrenget mens berørte naboer ligger på lavere høyder. Det er behov for mer kunnskap om dette" , skriver Sintef I en vurdering av beregningsmodellene.  
    De norske støyretningslinjene har stått uendret i 17 år. Kan det være på tide med gjennomgang av retningslinjene for å sikre at de er tilstrekkelige i forhold utredningsinstruksen og SEA-direktivet, skriver Raine Olaf Ørsnes i et brev til Miljødepartementet. Støyforeningen synes det er en god ide.

De svarte linjene markerer traséene politihelikoptrene skulle følge i sin ordinære tjeneste, og som ble støykonsekvensutredet ved den opprinnelige konsesjonen. Datakartet viser hvor politiet faktisk flyr (røde og mørkeblå soner) med lavere flyhøyde og nær store boligområder.

Norsk forening mot støy har kikket politiet i kortene og kan dokumentere at politihelikoptrene oftere flyr andre traseer enn de som ble støyberegnet og lagt til grunn i vedtatt reguleringsplan og konsesjon for politiets helikopterplass på beredskapssenteret, nær tett befolkning, skoler og barnehager. Antall flybevegelser er også betydelig høyere enn tillattt konsesjon. Det er også erkjent at helikopteret støyer mer enn det som lå til grunn ved støyberegningen til den opprinnelige reguleringen.

     Det er ikke gjort støyanalyse av den endrete trasebruken, og den fastlagte miljøplanen for driften følges ikke. Støyforeningen har sendt bekymringsmedling til Luftfartstilsynet om brudd på regulerings- og konsesjonbestemmelser. Etter vår avsløring har politiet bestilt støyvurdering av de trasévalgene de nå praktiserer. Og søker om konsesjon for å øke trafikken med 42 %.

Norsk forening mot støy sendte skriftlige innspill til Stortinget om hvordan statsbudsjettet kunne innrettes bedre for å håndtere de alvorlige konsekvensene av den økende støyeksponeringen som den norske befolkningen blir utsatt for. Vi henvendte oss med disse innspillene til transportkomiteen, energi- og miljøkomiteen, og kommunalkomiteen. Det er disse komiteene som i hovedsak har ansvar for de forhold som påvirker utviklingen med støyforurensing.
Her finner du Støyforeningen under høringene på Stortinget

 I våre skriftlige innspill til disse komiteene gikk vi nærmere inn på budsjettdetaljer og hvordan en bedre innretting kan gi bedre forebygging mot støy og utbedring av eksisterende støyutfordringer. Les mer   

Støywebinaret 2022 hadde svært stor deltakelse for vår virksomhet, med tresifret antall deltakere fra ni land og 3 verdensdeler. Verdensnavn fra forskningsområdet støy og helse presenterte ny forskning, ledende fransk teknologimiljø presenterte støyradaren som rulles ut i flere storbyer, det ble oppdatering om T-1442 og foredrag om hvordan den pågående støykartleggingen etter miljøstøyforskriften nå også ska ha et estimat av helsekonsekvensene av støy. Konferansen ble gjennomført dels på engelsk, dels på norsk. 

Se presentasjonene på YouTube. 

Last ned presentasjonene: 

Professor Thomas Münzel, Mainz universitet:

Professor Manuella Lech Cantuaria, Syd-Danmark universitet:

David Bernfeld, Bruit Parif:

Merete Gynnild, Arealplan, Miljødirektoratet:

Merete Gynnild, Arealplan, Miljødirektoratet:

Senior forsker Gunn Marit Aasvang, Folkehelseinstituttet: