Nyheter
Sverige: Gir flyavgiften mindre flytrafikk?
Oppdatert : 23 april 2018
fly-ryanair

En motstander av flyavgifter. 

1. april innførte Sverige en flyavgift på 60–400 (S)kr, hvor den laveste avgiften gjelder for flyturer innen Europa. Utenfor Europa blir avgiften på Skr 250 eller 400, hvor den høyeste avgiften gjelder reiser på over 6000 km. Transportstyrelsen regner med at avgiften vil redusere veksten i flytrafikken. Før avgiften ble innført, regnet de med en vekst på 5 % i 2018. Nå er vekstprognosen redusert til 2,6 %.

     SAS og Norwegian mener at satsing på biodrivstoff har større miljøvirkning enn denne avgiften. Det er neppe mer overraskende enn at vannet i Skagerrak er vått. Og virkningen av biokjøret på flystøyen er null.

Mer 

Æresprisen Årets Støydemper tildelt foreldreaksjonen Stopp Støyen!
Oppdatert : 18 april 2018
Skjermbilde 2018-04-18 11.13.42

Støyaktivister og medlemmer av foreldreutvalg ved lokale skoler i nærområdet til politiets planlagte beredskapssenter: Paal Sjøwall og Linda Methi fra Foreldreaksjonen Stopp Støyen!, representerte aksjonen på Støyforeningens nasjonale støykonferanse, og mottok æresprisen Årets Støydemper 2018.

      På den nasjonale støykonferansen var det mange interessante presentasjoner om de mange sidene ved støyutfordringer i vårt samfunn. Blant annet ble det presentert internasjonal forskning som dokumenterer hinsides tvil at å leve i såkalt dagligdags støy, på sikt medfører betydelig økt helserisiko.

     Et spesielt hyggelig innslag var tildeling av æresprisen Årets Støydemper. Den gikk denne gang  til foreldreaksjonen Stopp Støyen. Aksjonen har sitt utgangspunkt i foreldreutvalg ved en rekke skoler i Oppegård, med tilslutning fra foreldre til barn i barnehagene i området, alle med bekymring for at miljøet og ikke minst støyutfordringene ved det planlagte beredskapssenteret for politiet ikke var godt nok tatt hensyn til i planleggingen. Etter hvert fikk aksjonen også tilslutning fra Bjørndal i Oslo kommune.

     Foreldreaksjonen Stopp Støyen ble tildelt æresprisen Årets støydemper på den nasjonale støykonferansen. I pristalen takket Støyforeningen Justisdepartementet og Politidirektoratet for at reguleringsplanen var så stupid og maktarrogant mht. støy at den vekket foreldrene i Oppegård.

     Stopp Støyen-aksjonen kan også være en inspirasjon for for foreldre og foreldreutvalg ellers i Norge om at miljøutfordringer, ikke minst støyutfordringer, trenger foreldres engasjement om man skal sikre barn gode oppvekstmiljøer. Bare i Oslo bor 60-70 000 barn i gul støysone. Foreldre må engasjere seg for å hindre samfunnsplanlegging og utbygging som gir slike oppvekstmiljøer.   

Oslo: 70 elbusser i drift innen neste sommer
Oppdatert : 15 april 2018
elbusser-ruter

Øystein Svendsen (Unibuss), Atle Rønning (Norgesbuss), Jan Volsdal (Nobina), markedsdirektør Ellen Rogde i Ruter og byråd Lan Marie Berg står bak den nye elbuss-satsingen. Foto: Ruter

Oslo har lenge vært baktunge innen elbusser. Men på en pressekonferanse i Unibuss' store bussterminal på Alnabru i Oslo fortalte Ruter og miljøbyråd Lan Marie Berg om Oslos nye satsing på elbusser: 70 innen neste sommer. De vil også gjøre hovedstaden til Europas fremste på elbuss. I indre by skal elektriske leddbusser kjøre på linje 20, 21, 28, 34, 37 og 54. De skal lades på bussgarasjen på Alnabru.

     Mer.

Støyforeningen med innspill til Oslos revisjon av handlingsplan mot støy
Oppdatert : 09 april 2018
Skjermbilde 2018-04-09 13.10.34

Oslo skal revidere sin handlingsplan mot støy, og har invitert til innspill. Støyforeningen har takket ja til invitasjonen og git synspunkter.  

Da vi først hadde tatt imot invitten, ble vi revet med og levert et 10 siders innspill. Vi betonte vår frykt for at det skulle bli en handlingsplan uten handling og la vekt på følgende hensyn i vårt innspill:

  • Den neste handlingsplanen må ha en tydeligere, målorientert tilnærming, støttet av mer ambisiøse tiltak for å skape støyreduksjon ved støykildene.
  • Handlingsplanen må legge til rette for mer effektiv og forpliktende mekanismer for  rapportering og overvåking.
  • Ha konkrete måltall for hvor mange som skal få redusert støy i sine omgivelser.
  • Bruke et klart, praktisk og direkte språk, slik at planen fremstår tilgjengelig for borgerne. 
  • Planen må sikres finansiering av målrettede tiltak for støyreduksjon.  

Norsk forening mot støy mottar årlig ca 1200 henvendelser om støy fra publikum og har ut fra det en god oversikt over hva som trykker befolkningen mht. støyutfordringer og skadene dette påfører støyplagete. Vi ser også utilstrekkeligheten i lover og regelverk som skal beskytte befolkningen mot helseskadelig støy, og dessuten sviktende myndighetspraksis,  -tiltak og -planer mot støyforurensning. Foreningen ser regelmessig  at lover, eller praksisen i medhold av loven, ikke oppfyller vedtatte mål og løfter fra myndighetene, det være seg stat eller kommune. Vi vil også påpeke den begrensningen som til nå er lagt for handlingsplanen ved at den i henhold til forurensingsforskriften kun retter seg mot mot støyen fra transportområdene, gjør at planen mister noen sentrale elementer i forhold til kommunens virkeområde. 

Klar kardiovaskulær risiko ved langvarig støy
Oppdatert : 09 april 2018
Skjermbilde 2018-02-06 21.53.01

Den internasjonale forskningsrappprten om støy og hjerte-  karsykdommer understreker at støy kan være skadelig for hjertet. Rapporten har fått omfattende internasjonal omtale. Her fra dekningen i det amerikanske magasinet Time. 

Et team av internasjonale forskere har lagt en rapport for den amerikanske legeforeningen for kardiovaskulære sykdommer. Rapporten gir tydelige indikasjoner på at vedvarende støyeksponering blant annet kan føre til hjertesykdom. Rapporten har vakt en del oppsikt i internasjonale media. Vi gå ut fra at norske myndigheter undersøker relevansen for den norske  situasjonen. Allerede WHOs rapport Burden of disease from environmental noise anslo at hvert 50. fatale hjerteattakk kunne tilskrives støy. Forskerteamet har levert nye data som understreker alvoret.

1 av 3 unge i Norge har hørselsproblemer!
Oppdatert : 08 april 2018
Skjermbilde 2018-04-08 12.58.27

1 av 3 unge i Norge sliter med hørselen! I følge Kantar TNS Helsepolitiske barometer viser en undesøkelse at ca en tredjedel av norske unge i dag sliter med å følge med i samtaler i sosiale sammenhenger. Nær en fjerdedel oppgir at de har problemer med å høre samtalen på spisesteder. Samtalens sosiale funksjon er en viktig del av måltidet, derfor går Hørselshemmedes Landsforbund inn for at spisesteder skal merkes med smilefjes ut fra lydmiljøet i restauranten. Forbundet gir også gode lytteråd for unge menneskers lydkonsum genererelt slik at de kan ta vare på livskvaliteten som god hørsel representerer og ikke svekke sine fremtide muligheter i arbeidsmarkedet. WHO var ute allerede i 2015 og advarte mot hørselssvekkelse av epidemiske dimensjoner for unge mennesker. (se link). Vi har ikke registrert at norske forebyggende helsemyndigheter har hat noen offensiv mot denne trusselen. Godt lydmiljø er også en dimensjon i kravene til universell utforming, når det gjelder å ta vare på behovene til dem som allerede har pådratt seg hørselsproblemer.  Dette et tema som også blir behandlet på den Nasjonale støykonferansen i Oslo 17. april. (Informasjon om påmelding og program et annet sted på denne nettsiden.)    

Russetreff avlyst: Vil skjerme hotellgjester mot nattestøy
Oppdatert : 07 april 2018
russesykkel

Heller dette enn øredøvende musikk fra russebusser. Foto FIVH.

   

Russetreffene på Hellerudsletta utenfor Lillestrøm blir avlyst. Messe- og eventsjef Rune Østby Hansen i X meeting point Norway sier til Aftenposten at de ikke minst ønsket å skjerme hotellgjester fra musikkstøy sent på natten. Mer

Hvor mye hjelper elbiler mot støyen?
Oppdatert : 06 april 2018
støy-veitr-fordeling

Figuren viser at personbiler dominerer dekkstøyen allerede ved hastigheter på ca. 33 km/t og mer. For tunge kjøretøy dominerer motorstøyen opp til ca. 55 km/t. Derfor har elbilbølgen liten virkning på veitrafikkstøyen, unntatt der fartsgrensen er 30 eller lavere. Elbiler gir også noe motorstøy (dog mindre enn eksosbiler) – i tillegg får de tvangsstøy i form av AVAS ved lave hastigheter. Alt dette gjør forskjellen enda mindre). Derimot reduseres støyen kraftig med elektrifisering av busser og lastebiler som kjøres i bytrafikk med lav hastighet. Også motorsykler og mopeder blir langt mer støysvake ved elektrifisering. Vi blir også kvitt støyen ved tomgangskjøring og de ekstreme støytoppene ved «fri eksos»,

     Det ovennevnte forutsetter at elektriske kjøretøy bare kommer som erstatning for eksoskjøretøy, og ikke som et tillegg. Figuren (og all strategisk støykartlegging) gjelder dessuten for tørr veibane. På våt vei øker dekkstøyen og blir derfor enda mer dominerende, slik at elektrifisering av personbilparken reduserer støyen enda mindre.

Mer.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan