Verdens helseorganisasjon WHO ha lagt frem frem anbefaling om nye støygrenser for Europa. De nye støygrensene betyr en skjerpning av grensene for hva som anses  som helseskadelig støy.  Denne grensen, som er nedre grense for gul støysone i norsk støyregelverk, senkes fra 55 til 53 db for veitrafikkstøy, fra 58 til 54 db for jernbanestøy, og fra 52 til 45 db for flystøy. De største skjerpelsene er for bane- og flystøy. For støy fra vindturbiner vil det være status quo for Norge. 

    Helt nytt i WHO´s  anbefaling er en støygrense for fritidsstøy (leisure noise), på 70 db. Dette henger sammen med risikoen for hørselsskader som unge utsetter seg for idag ved overdrevet mediekonsum direkte i øret. 

    De nye støyanbefalingene er et resultat av at Europas helse- og miljøministre i 2010 ba om evaluering av om gjeldende støygrenser resulterte i den ønskede  helsebeskyttelse mot støyforurensing. Evalueringen har vært bredt anlagt med eksperter fra hele Europa og med gjennomgang av all forskning om støy og helse.

Gå til WHO´s for nedlasting av anbefaling av nye støygrenser. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke lystelig lesing for Norges ca. 2 mill.støyplagede mennesker:

Her står ansvarsfraskrivelsen svart på hvitt: s. 22 i Klima- og miljødepartementets budsjettforslag:

«Talet på støyplaga personar blant dei som var utsette for høg utandørs støy ved bustaden i 1999 er redusert med 9 pst. mellom 1999 og 2014. I denne utrekninga er det ikkje teke omsyn til befolkningsvekst eller tilflytting til område som er plaga av støy. Generelt vil trafikkvekst og befolkningsvekst i område påverka av støy føre til fleire støyutsette, noko som forklarar kvifor vi samtidig opplever ein generell auke i talet på nordmenn som er utsette for støy. Vegtrafikk er den desidert viktigaste kjelda til støyplager i Noreg i dag, og står for over 80 pst. av den utrekna støyplaga. Talet på personar utsette for høg innandørs støy aukar. Utviklinga viser at det kan bli vanskeleg å nå det fastsetje målet for støy i 2020.»

Hvorfor fremmer ikke regjeringen i større grad en «utvikling» som også omfatter tiltak:

• Fasadeisolering
• Støyskjerming
• Elektrifisering av tungtransport
• Lavere fartsgrenser, og bedre håndheving av dem som finnes, med bl.a. strekning-ATK (fotobokser som måler gjennomsnittsfart over en strekning)
• Støysvake veidekker
• Krav til støysvake biler og støysvake bildekk
• Mer satsing på jernbanen, og krav til mer støysvake bremsesystemer på godstog
• Begrense flytrafikken (som også er en klimaversting)

Det blir ikke bedre av denne språklig megetsigende opplysningen om Samferdselsdepartementets nye kjempebaby. Nye Veier:

«Selskapets ansvar bør ikke bortfalle med mindre veien ikke lenger skal benyttes som opprinnelig tenkt, slik at den blir nedklassifisert og normalt overdratt til fylkeskommunen, eller at veien skal gjennomgå så vidt omfattende oppgraderinger at det i realiteten blir snakk om ny utbygging og/eller fornying av infrastrukturen.»

WHO, verdens helseorganisasjon, har utgitt nye retningslinjer for støy, med anbefalte grenseverdier basert på forskning. Nedenfor finner du sterkt anbefalte grenseverdier for noen støykilder, sammenlignet med norsk støyregeleverk. En økning på 3 dBA tilsvarer dobbelt så mye trafikk, forutsatt samme støymende pr. kjøretøy, fly eller tog. Antagelig utsettes minst halve Norges befolkning for støy som kan medføre en helserisiko hvis WHOs sterkt anbefalte grenseverdier legges til grunn og hvis vi legger til virkningene av nabostøy.

Mer.

Uten tiltak kan støyen i barnehager skade hørselen hos personalet – og hva med barna selv? Foto Pål Jensen

Kvinner i barnehager er mer utsatt for hørselstap enn tilsvarende i andre kvinnedominerte yrker. Dette ifølge doktorgardsarbeidet til Sofie Fredriksson ved Göteborgs universitet. Syv av ti blir lett påvirket av støy, Halvparten av deltagerne har svart at de har vanskelig for å høre hva andre sier på jobben pga. støyen; like mange sier de er lydfølsomme. I andre kvindedominerede yrker er tilsvarende tall betydeligt lavere. Undersøkelsen omfatter 10 000 kvinner, hvorav halvparten jobber i barnehager.
 Andre undersøkelser viser at støyen (lydtykknivået) blir mer enn doblet hvis dobbelt så mange barn proppes sammen i én avdeling (Lomnard-effekten).

Mer 
Om Lombard-effekten (cocktailparty-effekten), som gjør at 1 + 1 > 2 
Om hvordan barnehagestøyen kan dempes

*Når vi ikke har presisert kvinnelig barnehagepersonale i tittelen, er det fordi tilføyelsen er tilnærmet overflødig. 92 % av barnehagepersonalet i Norge er kvinner. Doktoranden har ikke undersøkt menn.

Oppgitt rekkevidde 800 km med full last, 36 tonn. Ill. Tesla.

Teslas Semi Truck har en oppgitt rekkevidde på 800 km med full last (36 tonn). Lyden fra det digre kjøretøyet har blitt flittig kommentert på nettet, hvor flere brukere får assosiasjoner til racerbiler eller scootere. Opptaket sier mindre om støynivået, men ved akselerasjon eller lav fart støyer elektriske tungbiler betydelig mindre enn ditto eksosbiler. Hør her!

Personlig utvalgt musikk har vist seg bedre enn piller mot demens. T.v. Dan Cohen, grunnlegger av organisasjonen Music & Memory. T.h. Wade Mainer (1907–2011), som i 2008 spilte sin personlig utvalgte gospel- og bluegrassmusikk for å ferie sin egen 101-årsdag. 

Mer enn piller kan personlig utvalgt musikk frigjøre menneskenes indre krefter, ikke minst hos demente og hos svært gamle mennesker. I dokumentaren Alive Inside viser filmskaperen Michael Rossato-Bennett hvordan demente i forbløffende grad kan bli revitalisert ved å lytte til musikk.

      Og hva med musikerne selv? De som dør unge, har som regel forulykket eller brukt stoffer som ikke er bra for helsen. Men enkelte blir styggamle. F.eks. ble Wade Mainer 104, og Vera Lynn nærmer seg 102.

Mer.

Music & Memoy

Ca. 250 demonstrerte utenfor Stortinget mot tredje rullebane på Gardermoen. Foto Pål Jensen

Lørdag 8. september arrangerte en bred allianse av 3. rullebanemotsandere en punktdemonstrasjon utenfor Stortinget. Ca. 250 deltok.

Nei til 3. rullebane på Facebook

Se framtida.no

Brevet fra alliansen til Klima- og miljøverndepartementet

Også støyende arbeidsdager kan forstyrre søvnen. Foto Pål Jensen

Alle vet at nattestøy forstyrrer søvnen. Men en støyende arbeidsdag kan ha samme virkning. Det viser en undersøkelse ved Cheng Kung University i Taiwan. De som arbeider i et arbeidsmiljø preget av støy, risikerer å rammes av høyt blodtrykk og høyere nivåer av stresshormonet kortisol etter arbeidsdagen. Dette svekker i neste omgang søvnkvaliteten. Undersøkelsen ble gjort i en sykehuskantine, hvor de samme ansatte vekselvis jobbet i et støynivå på 72–86 dBA (desibel-A) og 67–72 dBA. I Norge er hørselsvern påkrevet hvis støynivået (gjennomsnitt på en 8-timers dag) overstiger 85 dBA.
Mer