Nyheter
Støyåret 2022: Offentlig støyinnsats fortsatt under pari
Oppdatert : 31 jan 2023
Skjermbilde 2023-01-31 kl. 12.04.14

Ved å inkludere helsekonsekvenser av støy i beregningene, økte støyens samfunnskostnad med 3500 % og støy ble en betydelig faktor å inkludere i samfunnsnytte-beregninger for samferdselsanlegg.  

Noe av det som skjedde i året som gikk:

- Det kom til syne en langt høyere samfunnskostnad fra støy

- Det er bestilt nye indikatorer for å foreslå nye, nasjonale støymål.

- Støykartlegging i henhold til miljøstøydirektivet skal også ha et estimat av helsekonsekvenser

- Skurrer fortsatt både her og der i offentlig innsats mot støy.

Les mer om støyåret 2022. 

Gode nok norske regler for miljøvurdering av vindkraftprosjekter?
Oppdatert : 31 jan 2023
Skjermbilde 2022-12-09 kl. 11.12.34

Sintef peker i en rapport på  at norsk topografi og værforhold har en rekke særtrekk. For Støyforeningen er det derfor naturlig å spørre hvor godt støyberegninger for vindkraft til nå står seg med utgangspunkt i at beregningen er gjort med felleseuropeiske modeller. Er det også på tide å sjekke hvor godt norsk regelverk står seg i forhold til SEA-direktivet? 

EU har et SEA-direktiv (forskrift om miljøvirkninger av planer/planprogrammer) som nylig ble anvendt i en vindkraftdom i Belgia. Landet ble pålagt å utrede støyretningslinjene sine. De har gitt seg selv tre år til å gjennomføre dette. I Nederland ble det med utgangspunkt i samme dom gjort en regjeringsavgjørelse om miljøvurdering som endret de opprinnelige statlige føringene for vindturbinstandarder og revisjon av rammeverket.
     Metoder og verktøy for beregning av vindturbinstøy inkluderer ikke forhold som er relevante i norsk topografi (refraksjon), fordi vi i utstrakt grad legger vindturbiner høyt i terrenget mens berørte naboer ligger på lavere høyder. Det er behov for mer kunnskap om dette" , skriver Sintef I en vurdering av beregningsmodellene.  
    De norske støyretningslinjene har stått uendret i 17 år. Kan det være på tide med gjennomgang av retningslinjene for å sikre at de er tilstrekkelige i forhold utredningsinstruksen og SEA-direktivet, skriver Raine Olaf Ørsnes i et brev til Miljødepartementet. Støyforeningen synes det er en god ide.

Politihelikopterne: store avvik fra fastlagte flytraséer
Oppdatert : 22 des 2022
Skjermbilde 2022-12-08 kl. 09.22.08

De svarte linjene markerer traséene politihelikoptrene skulle følge i sin ordinære tjeneste, og som ble støykonsekvensutredet ved den opprinnelige konsesjonen. Datakartet viser hvor politiet faktisk flyr (røde og mørkeblå soner) med lavere flyhøyde og nær store boligområder.

Norsk forening mot støy har kikket politiet i kortene og kan dokumentere at politihelikoptrene oftere flyr andre traseer enn de som ble støyberegnet og lagt til grunn i vedtatt reguleringsplan og konsesjon for politiets helikopterplass på beredskapssenteret, nær tett befolkning, skoler og barnehager. Antall flybevegelser er også betydelig høyere enn tillattt konsesjon. Det er også erkjent at helikopteret støyer mer enn det som lå til grunn ved støyberegningen til den opprinnelige reguleringen.

     Det er ikke gjort støyanalyse av den endrete trasebruken, og den fastlagte miljøplanen for driften følges ikke. Støyforeningen har sendt bekymringsmedling til Luftfartstilsynet om brudd på regulerings- og konsesjonbestemmelser. Etter vår avsløring har politiet bestilt støyvurdering av de trasévalgene de nå praktiserer. Og søker om konsesjon for å øke trafikken med 42 %.

Støyforeningen på Stortinget
Oppdatert : 22 des 2022

Norsk forening mot støy sendte skriftlige innspill til Stortinget om hvordan statsbudsjettet kunne innrettes bedre for å håndtere de alvorlige konsekvensene av den økende støyeksponeringen som den norske befolkningen blir utsatt for. Vi henvendte oss med disse innspillene til transportkomiteen, energi- og miljøkomiteen, og kommunalkomiteen. Det er disse komiteene som i hovedsak har ansvar for de forhold som påvirker utviklingen med støyforurensing.
Her finner du Støyforeningen under høringene på Stortinget

støyfor-youtube

 I våre skriftlige innspill til disse komiteene gikk vi nærmere inn på budsjettdetaljer og hvordan en bedre innretting kan gi bedre forebygging mot støy og utbedring av eksisterende støyutfordringer. Les mer   

Støykonferansen 2022 - se film og last ned presentasjoner
Oppdatert : 12 jan 2023
Skjermbilde 2022-11-08 kl. 13.55.27

Støywebinaret 2022 hadde svært stor deltakelse for vår virksomhet, med tresifret antall deltakere fra ni land og 3 verdensdeler. Verdensnavn fra forskningsområdet støy og helse presenterte ny forskning, ledende fransk teknologimiljø presenterte støyradaren som rulles ut i flere storbyer, det ble oppdatering om T-1442 og foredrag om hvordan den pågående støykartleggingen etter miljøstøyforskriften nå også ska ha et estimat av helsekonsekvensene av støy. Konferansen ble gjennomført dels på engelsk, dels på norsk. 

Se presentasjonene på YouTube

Last ned presentasjonene: 

Professor Thomas Münzel, Mainz universitet:

Professor Manuella Lech Cantuaria, Syd-Danmark universitet:

David Bernfeld, Bruit Parif:

Merete Gynnild, Arealplan, Miljødirektoratet:

Merete Gynnild, Arealplan, Miljødirektoratet:

Senior forsker Gunn Marit Aasvang, Folkehelseinstituttet:

God folkehelse skapes der du bor
Oppdatert : 09 jan 2023
Skjermbilde 2022-11-23 kl. 17.41.46

En fremtidsrettet folkehelsestrategi må også være tydelig innrettet på kommunens ansvar for å avbøte dårlige fysiske bomiljøer som utgjør en helserisiko.(ill. fra Aurskog Høland kommune) 

God folkehelse skapes der du bor. Slagordet fant vi på Aurskog Høland kommunes nettside og siterer det fordi det er en god oppsummering av en viktig kjerne i folkehelsearbeidet. Supplert med en annen spissformulering om at «plan- og bygningsloven er vår viktigste folkehelselov» så finner du syntesen i Støyforeningens innspill Oslo kommunes utkast til ny folkehelsestrategi. En folkehelsestrategi som ikke adresserer betydningen av å avbøte eksisterende forurensing og fysiske miljøproblemer der folk bor, og dessuten at kommunen tillater avvik fra miljømålsettinger i byutviklingsprosjekter vil for Støyforeningen fremstå mangelfull. Ikke minst fordi mer enn 450 000 i byen bor i støyforurensede omgiveIser som medfører økt helserisiko. 170 000 bor i svært støyutsatte omgivelser med ditto høyere risiko.

    Det er realistisk å anslå at helsekonsekvensene av støy i Oslo koster samfunnet 5-6 milliarder kroner hvert år. Dette er tall som beskriver redusert livskvalitet, alvorlig sykdom og for tidlig død.

    I vårt  innspill konsentrerer vi oss om det som har tilknytning til støyproblematikken i Oslo. Vi ser at utkastet til Folkehelsestrategi i svært liten grad svarer ut utfordringene knyttet til støy og de helsekonsekvenser støy påfører mennesker. Les mer.

Støyforeningen med innspill til politiske partier om å ta ansvar for støy
Oppdatert : 11 jan 2023
Skjermbilde 2018-10-10 10.51.29

Nye beregninger viser at samferdselsstøy koster samfunnet 16,5 milliarder kroner årlig på grunn av kostbare helsekonsekvenser. Da kan ikke politikken lenger lukke øynene for samfunnsutfordringen. Støyforeningen har sendt noen innspill for oppdatering og diskusjon. 

Kunnskap om støyens skadevirkninger og store samfunnskostnad er økende. Derfor har Støyforeningen invitert de politiske partiene til å utvikle en bedre intern drøfting av støyproblemet og ta et større politisk ansvar for å redusere. Vi har sendt et skriftlig innspill til flere av partienes programkomiteer.   Les mer

Uinnfridd ansvar for jernbanestøy i Gamlebyen
Oppdatert : 11 jan 2023
Skjermbilde 2022-11-02 kl. 17.48.31

Med mer enn 700 tog i døgnet, dag og natt, representerer togstøyen en betydelig plage for dem som bor langs landets mest støyende jernbanestrekning. De mange godstogene støyer mest.

I forkant av et folkemøte med beboere, politikere og representanter for jernbanemyndighetene påtok Norsk forening mot støy å samle støydokumentasjon fra 10 boliger langs firesporstraseen fra Oslo S og opp til Etterstad. Støyforeningen la frem måleresultater på folkemøtet. Vår konklusjon var at selv om man kunne spore virkningene av tidligere tiltak, var det fremdeles tunge, uløste oppgaver med støydemping, og dessuten ganske klart at i en del boliger var støyen så høy at det medfører økt helserisiko å bo der.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan