Standard Norge selger en rekke Norsk Standard-skrifter som gjelder støy og vibrasjoner. De fornyes og ajourføres med ujevne mellomrom. Årstallet etter nummeret på NS-en angir når den sist ble ajourført. Nedenfor finner du litt info om et utvalg.

Norsk Standard stiller krav for å redusere støy og vibrasjoner

Norsk Standard NS 8175:2012 – Lydforhold i bygninger. Ny utgave ble utgitt 1. juli 2019, men er ennå ikke gjort juridisk bindende.

Lydforholdene i bygninger angår oss alle, enten vi er fagfolk eller privatpersoner. Vi bor, sover, arbeider, elsker og krangler i bygninger som har mer eller mindre tilfredsstillende lydisolasjon og støynivå. Mange av oss tenker ikke over dette før støyen eller lydnivået fra omgivelsene begynner å plage oss, eller når bygningen på en eller annen måte ikke fungerer godt nok lydmessig.

    Norsk Standard NS 8175 - Lydforhold i bygninger - lydklasser for ulike bygningstyper utkom første gang i 1997, med reviderte utgaver i 2005, 2008,  2012 og 2019. Generelt gjelder den utgaven av NS 8175 som var aktuell da bygget ble godkjent, oppført eller ev. sist ble rehabilitert. For tekniske installasjoner gjelder grenseverdiene som var aktuelle da de ble installert. For perioden 1949-96 finnes lydkravene i Byggforskriften eller Byggteknisk forskrift. I perioden 1924-48 fantes lydkrav bare i Oslo. De gikk kort og greit ut på at isolasjonen mot trinnlyd og luftlyd skulle være «tillfredsstillende».

     For f.eks. en ny varmepumpe gjelder altså dagens krav til både utendørs og innendørs støy uansett bygningens årgang. Standarden har ikke tilbakevirkende kraft, men de nye kravene kan brukes veiledende for eldre bygninger.

     Standarden inndeler bygninger i lydklassene A-D, hvor A er best mens lydklasse C tilsvarer minstekravene.  Den gjelder for boliger, skoler o.a. undervisningsrom, barnehager, sykehus/pleieinstitusjoner, overnattingssteder, kontorer og støyende arbeidslokaler.

Revisjoner i 2008 og 3012

Standarden gjennomgikk en hovedrevisjon i 2008 (NS 8175:2008), parallelt med veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK). Medvirkende årsaker til revisjon av NS 8175 var bl.a. forskriftskrav om tilgjengelighet for alle og uklarheter i forhold til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 (denne ble utgitt i 2005). Revisjonen ble utført av Standard Norges komité for akustikk i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE) og Statens forurensingstilsyn (SFT, nå Miljødirektoratet).

     Ytterligere revisjon ble gjort i 2012. Bl.a. ble kriteriene for støy fra tekniske installasjoner noe endret. Også T-1442 gjennomgikk en mindre revisjon det året (og enda en i 2016, men da bare for skytestøy).

     I 2012 ble standarden endret for å imøtekomme krav om universell utforming (tilgjenglighet for alle) spesielt i skoler og barnehager. Etterklangstider som tidligere gjaldt for rom for personer med nedsatt syn og hørsel, er gjort gjeldende for alle. Problemer med åpne skole- og kontorlandskap har vært et viktig tema i dagspressen. Standarden gir generelle grenseverdier for etterklangstid i skolelandskaper.

Revisjon i 2019

2019-utgaven legger noe mer vekt på lavfrekvent støy i kravene til luftlyd- og trinnlydisolasjon. Tidligere gjaldt dette bare de frivillige lydklassene A og B. Forskjellene på lydklassene i kravene til isolasjon er redusert fra 5 til 4 dBA. I tillegg har standarden presisert og spesifisert enkelte tidligere uklarheter – bl.a. etter innspill fra Norsk forening mot støy.

2019-utgaven er foreløpig ikke juridisk bindende. 2012-utgaven gjelder fortsatt.

En viktig presisering er denne:
I tidligere utgaver het det:
Diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. bør ikke plasseres i samme bygning som boliger. For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdier for lydnivå for aktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner og brukes som utgangspunkt for grenseverdier for lydisolasjon, jf. tabell 3. Det samme gjelder ved forventet bruk av utstyr i næringsvirksomhet,

2019-utgaven presiserer (pkt. 6.1):
…Dersom slik plasseing likevel velges, skal grenseverdiene for lydnivå for aktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner i nærings- og servicevirksomhet (uth her), jf. tabell 3.

Disse grenseverdiene er 5 dBA lavere enn for tekniske installasjoner for øvrig (f.eks. naboens varmepumpe), nemlig 25 dBLAeq (gjennomsnitt) og 27 dBLAFmax (maksverdi med støymåler innstilt på Fast) på oppholdsrom og soverom.

Pr. 2019 koster NS 8175 kr 621 + mva. Medlemmer av Norsk forening mot støy kan komme innom kontoret vårt og lese i vårt eksemplar. Dette må avtales på forhånd. Vi kan ikke ta kopier av dette dokumentet eller deler av det. 

NS 8175 er ingen garanti mot støyplager

Ofte vil inntil ca. 20 % plages av støy i en bygning med lydklasse C - for trinnlyd i trehus kanskje nærmere 40 %. Dette har flere årsaker:

• Noen er mer støyfølsomme enn andre, og/eller har et yrke eller hobby som krever mindre støy enn forutsatt. 
• Stadig flere arbeider om natten og er derfor avhengig av å sove om dagen. Da kan ellers uproblematiske lyder, som når naboen i etasjen over over går over gulvet, være plagsomme. De får ikke mye hjelp av f.eks. husordensregler som sier at musikkøvelser ikke skal forekomme etter kl. 20. Samtidig kan andre naboer plages av støy fra nattarbeiderne når de skal til og fra jobben.
• Det finnes ingen norsk standard for alle former for nabostøy, ikke engang innen rammen av f.eks. naboloven. En person på 150 kg lager mer trinnlyd enn en lettere person med samme ganglag, og i gjennomsnitt har nordmenn blitt betydelig tyngre de siste 30-40 år.
• Lydklasse C har ingen krav til isolasjon innen en bolig, eller mellom boligens hovedenhet og en hybel. Lydklassene A og B har slike krav.

Støyregelverket, inkl. NS 8175, er et kompromiss mellom folks krav til å unngå helseskadelig støy – og andre mer eller mindre samfunnsmessige hensyn, i dette tilfellet kanskje særlig byggebransjens ønsker om billige hurtigbygg. Vi skulle gjerne ha sett regnestykker som dokumenterer tilleggskostnadene ved f.eks. å gå fra lydklasse C til B eller A!

Norsk Standard NS 8176:2005 - vibrasjoner og støt

Norsk Standard NS 8176:2005 - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker. Merk at vanlige støymålere ikke egner seg til å måle vibrasjoner, men vibrasjonsmålere finnes.

Andre standarder som angår støy eller vibrasjoner

Det finnes en rekke standarder for måling av støy. Disse er ikke juridisk bindende i seg selv, men en oppdragsgiver kan kreve at vedkommende standard følges. Skal støymålinger brukes i retten, anbefaler vi at målingene utføres som beskrevet i vedkommende standard.

     Vi i Norsk forening mot støy kan måle noen typer støy etter standardisert metode. Det gjelder ikke bl.a. trinnlyd- og luftlydisolasjon, hvor vi ikke har utstyret som trengs. I slike tilfeller blir våre målinger og rapporter veiledende, men de kan indikere hvorvidt du bør gå videre med saken.

NS 8178:2014, Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse,

Støy- og vibrasjonsmåling i arbeidsmiljø.

NS-EN ISO 10052:2004: Akustikk - Feltmåling av luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon samt lyd fra tekniske installasjoner - Forenklet metode (ISO 10052:2004).

Merk at nettadresser stadig skifter. Standard Norge her.