Reduser fartsgrensen på motorveiene og gi 27 000 boliger et helseforsvarlig lydmiljø, foreslår omlandskommunene som er verter for innfartsveiene til København. 

Nabokommunene til København har i samarbeid med landets ledende konsulentmiljø i Silent City prosjektet, utredet forslag som vil bringe 27 000 boliger under den støyplagegrensen som utsetter beboerne for helserisiko. Det vil gagne et sted mellom 50 og  65000 mennesker.

    Omlandskommunene til København er sterkt plaget av trafikkstøy og luftforurensing fra motorveiene og de andre hovedveiene gjennom kommunene, og foreslår som et hovedgrep å senke fartsgrensen på motorveiene til 80 km/t og på de andre hovedveiene gjennom kommunen til 50 km/t. Tidstapet for bilistene er beregnet til mellom 53 og 90 sekunder. Samfunnskostnaden av trafikkstøy i den danske hovedstadsregionen er beregnet til 2,4 DKK pr år (ca 3,8 milliarder NOK). Nyeste beregning fra det danske kreftinstitutt anslår at ca 400 dansker dør en for tidlig død hvert år som følge av støy.

     Støyhandlingsplaner med konkrete mål for støyreduksjon! Når så vi det i Norge? Det danske gjennomarbeidete initiativet med konkrete målsettinger om reduksjon, er drevet frem av ordførerne i kommunene! Når så vi det i stor skala i Norge? I det minste en plan med konkrete mål om å redusere eksisterende støy og antall støyplagete? Fellesorganisasjonen for Københavnsregionen samt 12 omlandskommuner har forent sine krefter i City Hush prosjektet som foreslår tiltak som vil redusere støyutsatte boliger med 25 %, dette er boliger som i dag er eksponert for støy som medfører helserisiko. 

     I Norge er det aktuelle anslaget for støyens samfunnskostnad 16,5 milliarder kroner/år. (se vårt

     Proporsjonalt vil kostnaden for Oslo trolig ligge over 5 milliarder kroner pr år. Bak tallene ligger det stor helsebelastning for mange personer, redusert livskvalitet, sykdom og for tidlig død. Det er helsesektoren som tar en stor del av regningen, mens ansvaret ligger hos hos overordnete myndigheter, og samferdselsministeren som eier støyansvaret. På tide å kreve at myndighetene tar ansvar og ser utenfor den vanlige sjablonmessige tilnærmingen til ansvaret.  

Les mer om det danske forslaget

Se også innspill til norske pol. partier.

Fete, brede og lave profildekk, tilpasset høy fart, racertempo i svingene og hastigheter som er ulovlig på nesten alle veier i verden! Denne utviklingen av dekk synes unødvendig i forhold til dagligdags trafikk. Den forklarer delvis at støynivået øker på veiene. Bredere dekk gir også mer rullemotstand, høyere energibruk og høyere utslipp. Også for elbiler.

      Sesong for å skifte dekk. Kanskje gjøre seg noen tanker om dekkene man velger? Overraskende for mange er at moderne biler støyer mer enn sine forgjengere 20-30 år tidligere. Støymessig har den tekniske utviklingen gått i feil retning. Årsaken er sporty, kule og fartspregete dekk og felger. Lavprofil, brede og harde dekk med stor markedsappell. Lekre å se på, vanskelig å overse, men også umulig å overhøre fordi dekkene bråker mer enn smalere dekk når du kjører.

     Brede dekk støyer mer, konkluderte Motor i 2010 (23.9.10). Bilbladet som har undersøkt støy i kjøretøy i flere tiår. I samme periode har også veitrafikkstøy til omgivelsene økt sterkt i Norge.

     I dagens linjelekre interiører med komfortable skinnseter, bør man paradoksalt helst ha musikkanlegget på for at dekkstøyen ikke skal kjennes for påtrengende når bilen kommer opp i fart.

     Motor´s målinger viste at i 1989–90 hadde bilene en innvendig støy på 62-68,5 dBA, mens støynivået for nye biler i 2010 lå på 67-72 dBA. Gjennomsnittet økte fra 65,6 til 68,7 dBA, dvs. at lydenergien ble fordoblet i perioden!  Med tanke på den innsats bilprodusentene i samme periode har lagt i å utvikle kjøreopplevelse og komfort for dem som sitter inne i bilen, må man gå ut fra at en moderne bil i dag også bråker dobbelt så mye for omgivelsene enn en bil anno1990. Med samme antall biler, dobbelt så mye veitrafikkstøy!

Årsmøtet 2023 - ga forsterket representasjon fra vestlandet, utnevnte flere varamedlemmer til styret, og diskuterte muligheter for støyarbeidet  fremover. 

Årsmøtet ble avholdt 28.mars  i Oslo. Tre av styremedlemmene var på valg. Årsmøtet fulgte valgkomiteens innstilling. To av styremedlemmene på valg, Hans Otto Watne og Ole-Erik Yrvin hadde sagt seg villig til en ny periode og ble gjenvalgt med akklamasjon. Kristn Sandaker hadde tidlig varslet at hun etter fire perioder ville tre ut. Hun ble takket av årsmøtet, og Marit Brevik fra Rogaland ble valgt inn som ny i styret. Styremedlemmene Ingunn Milford og Sven Brun var ikke på valg. Antall varamedlemmer ble utvidet med en person - Elisabeth Bøe, Viken. Hun ble valgt til varamedlem sammen med vararepresentantene Paal Sjøvall og Tim Hofer som sa seg villig til gjenvalg. I tillegg påtok Erik Abrahamsen, Vestland, seg rollen som observatør. Årsmøtet ble avholdt i Støyforeningens møtelokaler. Det deltok også medlemmer digitalt på Zoom. 

       På initiativ fra Even Klinkenberg, Oslo, var det satt opp en egen post på årsmøtet for å drøfte utfordringer og muligheter for foreningens arbeid videre. Det gav en fruktbar drøftelse av muligheter for å invitere medlemmer sterkere med i aktivitetsområder. Styre og stab vil arbeide for å utvikle planene for dette.   

       Avtroppende styremedlem Kristin Sandaker ledet årsmøtet. Årsmøtet benyttet anledningen til å takke henne for 8 års solid arbeid i styret.   

       Styregodkjent årsberetning, regnskap og virksomhetsberetning ble godkjent av årsmøtet. Beretningen med revidert regnskap ligger som pdf-fil nedenfor.

       Årsmøtet ble orientert om budsjett for 2023. Budsjettet er vedtatt av styret. Hovedtrekk i budsjettet vedlagt i pdf-fil nedenfor.

       Vedtektene for foreningen ligger som pdf-fil nedenfor. 

Årsmøtet holdes normalt hvert år innen utgangen av mars, etter innkalling fra styret minst 3 uker i forveien.