Vi anbefaler nærhetsprinsippet…

…og det enten du velger å bruke oss eller andre for å få målt støy: Ellers blir reisekostnadene betydelige. Vi risikerer også bomtur, særlig for utendørsmålinger. Vi trenger opphold, ikke for mye vind (maks 8 m/s, laber bris), og ikke for kaldt (støymålere er godkjent ned til –10 °C).

Støy over eller under grenseverdiene?

Du kan som medlem hos oss låne støymåler og selv skaffe deg en konkret beskrivelse av støysituasjonen som plager deg. Støyforeningen kan også tilby støymålinger med vår Klasse 1 støymåler, ledsaget av rapport fra oss.

Vi måler også fordelingen på frekvenser, som ofte sier noe om hvor plagsom støyen kan være. Her gir nabostøyen fra en pub mer lavfrekvent støy (basstoner) i 63 Hz-området enn et passerende godstog på kloss hold.

Eksempler på støyrapport (anonymisert):

Vi kan:

• Måle alle former for luftstøy, inkl. lavfrekvent støy (basstoner) og infralyd ned til 6,3 Hz, og alle hørbare frekvenser opp til 20 000 Hz.
• Måle veitrafikkstøy etter standardisert metode, og på det grunnlag beregne støyen etter Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy.
• Måle jernbanestøy (også støy fra T-bane og bybane/trikk på egen trasé) etter standardisert metode.
• Måle støy fra tekniske installasjoner (ventilasjonsanlegg, varmepumper osv.) etter standardisert metode.
• Sammenligne med tidligere beregninger (f.eks. Statens vegvesens støykart) der slike foreligger
• Måle eller beregne isolasjonens kvalitet mot luftstøy, også fordelt på frekvenser. Vi har ikke den standardiserte høyttaleren som skal brukes for målinger av luftlydisolasjon etter standardisert metode.
• Måle trinnlyd. Vi har ikke den standardiserte bankemaskinen som skal brukes for å måle trinnlyd etter standardisert metode.
• Vurdere trinnlyd og trinnlydisolasjon, etterklang og vibrasjoner
• Måle etterklang og sammenligne med frittfeltverdier, dvs. beregne nettovirkningen av etterklang i 1/1-oktoavbånd. Vi har ikke utstyr til å beregne etterklangtid etter standardisert metode.
• Sammenligne med grenseverdier og krav i støyregelverket
• Beregne hvorvidt støyen kan medføre en risiko for akutt hørselstap og/eller hørselstap ved langvarig eksponering.
• Vurdere andre mulige helsevirkninger pga. støyen.
• Foreslå tiltak og beregne virkningen av dem.

Vi kan ikke:

• Måle trinnlyd etter standardisert metode (vi har ikke bankemaskinen som brukes til dette). Vi kan bare foreta orienterende målinger, som gir en indikasjon.
• Måle luftlydisolasjon etter standardisert metode. Vi har ikke den standardiserte høyttaleren som skal brukes til dette. Vi kan bare foreta orienterende målinger, som gir en indikasjon. Jo større avvik fra grenseverdiene (det gjelder begge veier), desto sikrere blir indikasjonen.
• Måle vibrasjoner (til dette brukes egne vibrasjonsmålere). Vi kan bare gi et subjektivt inntrykk av vibrasjoner, og dokumentere hvorvidt støyen domineres av frekvenser som ofte henger sammen med vibrasjoner.
• Måle etterklangtid etter standardisert metode. Vi kan bare gi en subjektiv vurdering av etterklangen, basert på hørselsinntrykk og innredningen i rommet.
• Måle ultralyd (lyd med frekvens >20 000 Hz).

Hvis du ønsker å gå til retten med utgangspunkt i en støyrapport, anbefaler vi på det sterkeste at målingene og beregningene er utført etter standardisert metode for vedkommende støy. Men det hender rapporter basert på orienterende målinger får motparten til å bøye av og gjøre tiltak.

Norsk forening mot støy forbeholder seg retten til å publisere støyrapporter. I så fall anonymiserer vi personnavn, adresser osv.

Det koster

Priser fra 1.1.2024:

Pris 1: Medlemspris for støyplagede privatpersoner fra kr 4750 + reisekostnader + mva. (fra kr 5937,50 + reisekostnader inkl. mva.)

Pris 2: Bedriftsmedlemmer (inkl. velforeninger, sameier og borettslag), alle utbyggingssaker, privatpersoner som ikke er medlem: fra kr 9540 + reisekostnader + mva. (fra kr 11925 + reisekostnader inkl. mva.)

Grunnprisen inkl. inntil 1½ times befaring med støymåling, samt rapport. Rapporten leveres normalt innen to uker etter befaringen. 

Reisetid og tjenester utenom grunnprisen koster i prisgruppe 1: kr 690 + mva. (kr 862,50 inkl. mva.) pr. time for medlemmer (privatpersoner). I prisgruppe 2:  kr 1040 + mva. (kr 1300,- inkl. mva.) for bedrifter/utbyggingssaker/ikke-medlemmer.

Behov for nattmålinger?

Av og til er det nødvendig å måle om natten:

• For å minimere bakgrunnsstøyen kan det være nødvendig å måle etter at bilene har gått og lagt seg.
• Diskoteker, nattklubber og andre nattåpne skjenkesteder skrur ofte opp lyden utover kvelden og natten.

Timepris for nattarbeid (kl 2100-0600) avtales spesielt.  

Nye eller gamle priser?

• Priser ved bestillingstidspunktet gjelder.
• Vi blir av og til bedt om å revidere rapporter pga. endrede byggeplaner. For revideringsarbeid gjelder timeprisene når revidering blir bestilt.

Skal du bygge ut på et støyutsatt sted?

Utbyggere kontakter ofte oss fordi kommunen mener eiendommen er støyutsatt, og at de derfor krever en støyvurdering før du får byggetillatelse. «Støyutsatt» betyr vanligvis at eiendommen eller deler av den ligger i gul og/eller rød støysone. Støysoner er definert i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442. De er definert slik:

• I den røde sonen, nærmest støykilden, er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal unngås.
• Den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Samtidig omfatter gul sone et veldig spenn i støy, f.eks. 55–65 dBA Lden for veitrafikkstøy. Øverste del av gul sone tilsvarer altså ti ganger så mye støy som nederste del. Jo høyere opp i gul sone, desto vanskeligere å gjøre tilstrekkelige avbøtende tiltak. En fasade kan alltids få lydvinduer og annen god isolasjon, selv om det koster ekstra. Men uteoppholdsarealene trenger antagelig en støyskjerm, kanskje tilmed en høy støyskjerm. Og Statens vegvesen, plan- og bygningsetaten, byantikvaren og/eller naboer er ofte skeptiske til støyskjermer. Og myndighetene skal ikke bare ta hensyn til støyen i vurderingen. T-1442 sier også (uten at vi går god for språkbruken): «Uteoppholdsareal skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder i forhold til sol- og lysforhold, støy- og annen miljøbelastning.»

Det er altså ikke sikkert du får byggetillatelse hvis deler av eiendommen ligger i rød sone eller høyt oppe i gul sone. Les denne setningen to ganger før du kontakter oss (eller et hvilket som helst konsulentselskap).

Vil du likevel bygge i rød eller høyt oppe i gul støysone?

Normalt frarådes støyfølsom bebyggelse i rød støysone, men behovet for høy arealutnyttelse ved kollektivknutepunkter kan gi grunnlag for avvik. Oslo har definert bl.a. Skøyen som avvikssone. Foto Pål Jensen.

Hvis støykart eller våre foreløpige beregninger tyder på at eiendommen eller deler av den havner i rød sone, gir vi heretter uttrykkelig beskjed før vi foretar en befaring eller annet arbeid med saken. Da er altså hovedregelen at kommunen ikke skal gi byggetillatelse, og det er opp til deg om du likevel ønsker fortsatt å bruke tid og penger på saken.

T-1442 åpner riktignok for «avvikssoner»

Under visse forhold godtar T-1442 avvik som utbygging i rød sone:
«Avvik fra anbefalingene

I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende.» (T-1442, 3.2.1.)

Støykartene er ingen fasit

Kommunene har som regel basert seg på støykart (støysonekart) fra Statens vegvesen, Miljødirektoratet  eller andre. Som regel viser kartet at eiendommen ligger i gul sone. Enkelte ganger er deler av eiendommene beregnet å ligge i rød sone. En støyrapport fra Norsk forening mot støy dokumenterer støynivået, og – hvis nødvendig – hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige for tilfredsstillende støyforhold. Rapporten er ingen garanti for byggetilllatelse (les denne setningen to ganger før du kontakter oss for en støyfaglig utredning). Hvis eiendommen ligger i rød sone eller øverst i gul sone, kan det f.eks. være nødvendig å bygge en støyskjerm som er høyere enn kommunen, Statens vegvesen eller naboene tillater. T-1442 vektlegger også betydningen av sol- og lysforhold. Sør- og vestvendte uteoppholdsarealer er altså en fordel.

Utsnitt av støyvarselkart fra Statens vegvesen for Asker. E18-motorveien er en av Norges aller verste støykilder. Sør for Svarteputt går Drammensveien. Et slikt kart er et varsel om hvordan støyen antas å bli etter trafikkprognoser 15–20 år frem i tid. (støykart-asker.jpg)

Utsnitt av støykart fra Miljødirektoratet ved Langhusveien og Østfoldbanen ved Langhus nord for Ski. Kartene viser oransje (øvre gul) og gul (nedre gul) sone, samt flere nyanser av rødt, Disse kartene gjelder 4 m over terreng. Støyen på uteoppholdsarealer, 1½ m over terreng, er vanligvis lavere. Teksten er lagt til av oss.

Støykartene fra Statens vegvesen og andre er ingen fasit. Vegvesenet sier uttrykkelig at de ikke skal brukes på enkeltboliger – det er jo derfor kommunene krever en støyvurdering. Det har flere årsaker:

• Støykartene er basert på mer eller mindre presise beregninger.
• Støykartene gjelder for innfallende støy ved fasade, 4 m over terreng. Dette tilsvarer vanligvis 2. etasje. Støyen på uteoppholdsarealer, som måles minst 1½ m over terreng, er gjerne lavere, iallfall for veitrafikk- og banestøy. Det samme gjelder støy mot fasadens 1. etasje, underetasje og kjeller. Fasader i 3. etasje og høyere kan få mer støy. Av og til ligger uteoppholdsarealene derfor i en gunstigere sone enn mest utsatte fasade.
• Ny bebyggelse eller støyskjermer mellom din eiendom og støykilden kan ha dempet støyen.
• Fartsgrensen på en vei kan ha blitt endret. Mange veier og gater i byer og tettsteder har fått lavere fartsgrenser. Dette gir mindre støy pr. bil og kan også virke frastøtende på en del bilister. Enkelte veier, vesentlig motorveier, har fått høyere fartsgrenser enn forutsatt i prognosene.
• Endret biltrafikk. Enkelte nye veier, særlig motorveier, har ofte fått mer biltrafikk enn forutsatt i prognoser som støykartene er basert på. Andre steder er biltrafikken redusert pga. veiomlegging og/eller bompenger.
• Støyen langs enkelte jernbanelinjer er redusert pga. mer stillegående tog, eller mye av togtrafikken er flyttet til en ny linje. Det siste gjelder bl.a. Hovedbanen (Oslo S–Lillestrøm–Eidsvoll og den gamle Drammenbanen (Lysaker–Asker over Høvik og Slependen).
• Enkelte banestrekninger har fått mer støy pga. flere avganger enn forutsatt i eldre prognoser. T-banen og trikken i Oslo er eksempler. Ved beregning av Lden vil særlig flere avganger om kvelden og natten gi store utslag. Flere innsatstog i rushtidene, som på Østfoldbanen de siste årene, gir små utslag.

Før du kontakter oss, bør du i en utbyggingssak:

• Ber om et situasjonskart fra kommunen, dvs. et kart som viser eiendomsgrenser, bebyggelse, veier osv. Hvis du bruker arkitekt, bør h*n kjenne til prosedyren. Situasjonskartet kan være gratis, eller må kjøpes.
• Sjekke kommunens krav til situasjonsplan (dvs. et situasjonskart hvor du har fått tegnet inn planlagt bebyggelse, avmerket ev. hus som skal rives, og gangveier, tilkjørings- og parkeringsarealer osv.), og lage eller få laget en situasjonsplan. Betegnelsene «situasjonskart», «situasjonsplan» og «plankart» brukes av og til om hverandre.
• Sjekke hvorvidt kommunen antar at eiendommen eller deler av den ligger i rød sone. Kommunene baserer seg gjerne på et eller annet støykart.
• Forhøre deg med kommunen om minstekravet til uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Dette varierer fra kommune til kommune, og også innen samme kommune, noe avhengig av beliggenhet. Som regel kreves større uteoppholdsarealer i usentrale strøk enn i mer sentrale. Hvis vi ikke får disse opplysningene, skjer gjerne følgende:
• 1) Vi må beregne hva som kreves for at hele uteoppholdsarealet skal få tilfredsstillende støyforhold.
• 2) Utbygger kommer i ettertid og presiserer at bare så-og-så mye av uteoppholdsarealet må ha tilfredsstillende støyforhold, så vi må kunne redusere den foreskrevne støyskjermen.
• Både du og vi kaster bort tid på den måten.
• Vi må også ha beskjed om det gjelder rammetillatelse eller igangsettingstillatelse/ett-trinns-tillatelse.

Her kan du henvende deg om støymåling.

En situasjonsplan kan se ut omtrent slik.

Lden er et veiet gjennomsnitt og avhenger av støyfordelingen over døgnet

Nøkkelverdien for mange typer støy er kalt Lden (av Day Evening Night). Støy om kvelden og (særlig) om natten er gjerne mer plagsom enn samme støy om dagen. Lden tar hensyn til dette og er et veiet gjennomsnitt av støyen gjennom døgnet. Den beregnes ved at hver bilpassering eller togavgang om kvelden (kl. 19–23) og natten (kl. 23–07) teller som tre (egentlig 3,16) og ti. Mens LAeq24h er et uveiet gjennomsnitt, gjelder for de fleste veier med normal trafikkfordeling at

Lden = LAeq24h + 3 dBA.

For banestøy beregnes Lden ut fra følgende data:

• Togselskapenes rutetabeller
• Opplysninger om mulige tomtog (spøkelsestog) når disse kjøres jevnlig. Disse kjøres ofte først og sist i driftsdøgnet, dvs. om natten
• Bane Nors toggraf for linjer som trafikkeres av godstog
• Støydosen pr. tog, som måles eller beregnes for ulike togslag

Av og til stanses, reduseres eller omdirigeres trafikk pga. planlagt vedlikehold, en lastebil på tvers i Vålerengatunnelen, et tog som har fått en stans og sperrer linjen, signalfeil eller virus. Slike avvik fra normal trafikk medregnes ikke i Lden. En støyvurdering fra Norsk forening mot støy korrigerer for slike avvik. Et unntak er hvis hensikten med kartleggingen nettopp er å beregne virkningen av vedkommende avvik.

Lden brukes også for en del annen støy. Generelt gjelder følgende:

Hvis støyen bare forekommer om dagen, er Lden = LAeq24h = LAeq(dag) - 1,8

Hvis støynivået er jevnt fordelt over døgnet, er Lden = LAeq24 h + 6,4.

Hvis støyen er jevnt fordelt over dag og kveld (kl. 0700–2300), uten nattestøy, er Lden = LAeq24h + 2,5

Hvorfor bør du som utbygger bli medlem av Norsk forening mot støy?

Skal du bygge ut, kan vi dessverre ikke levere en støyfaglig utredning til lav medlemspris. Den tjenesten er et lavtersketilbud beregnet på støyplagede privatpersoner. Men det er mange andre grunner til å bli medlem av Norsk forening mot støy:

• Du får alle øvrige medlemsfordeler, bl.a.:
• Du kan låne en godkjent og ganske følsom Klasse-2-støymåler hos oss. Slike målinger vil gi en indikasjon av støynivået. De bør ikke brukes i f.eks. en rettstvist, men kan indikere hvorvidt du har en god sak du bør gå videre med. I den forbindelse kan medlemmer av Norsk forening mot støy få inntil en halvtimes konsultasjon med vår advokat, som er ekspert på støyjuss..
• Du kan bestille våre gratis PDF-notater om ulike typer støy: Veitrafikkstøy, støy fra varmepumper og andre tekniske installasjoner, støy fra musikkanlegg, lavfrekvent støy og infralyd osv. Våre PDF-notater brukes bl.a. av MHV (kommunens avdeling for miljørettet helsevern) i enkelte kommuner. 
• Du støtter arbeidet mot støy. Du ønsker selvfølgelig ikke å måtte bruke tusenvis og kanskje hundretusenvis av kroner på støyskjermer, lydvinduer osv. Slik vi ser det, er dette nødløsninger vi ofte må foreskrive fordi politikerne ikke har oppfylt sine vedtatte støymål. Hvis vi får gjennomslag for vår politikk, slipper du kanskje å bygge i gul sone neste gang.