Støyforeningens uttalelse til Oslo kommunes planprogram for sin arealplan
En stor del av byens støyplager har sin opprinnelse på tegnebrettet! Det vitner om systemsvikt i planprosessen, men forteller også at grep kan gjøres for å endre utviklingen.
I februar leverte Støyforeningen en 6 siders uttalelse til forslaget til planprogram for Oslo kommunes arealplan. Støyforeningen mener at den jevne veksten i antall støyplagete i kommunen demonstrerer at dagens planprosess og arealplan ikke fremmer løsninger for byens støyplagete.
I følge byens egen handlingsplan mot støy bor 61 % av Oslos befolkning i gul støysone eller det som verre er: rød støysone. Verdens helseorganisasjon (WHO) understreket i sin tilråding til skjerpede støykrav i Europa i 2018 at selv det å bo i gul støysone over tid øker risikoen for å pådra seg alvorlig sykdom og for tidlig død. Gjennom flere av Oslos reviderte handlingsplaner er det dokumentert at antall støyplagete vokser jevnt og trutt. En stor av denne økningen kan ikke forklares med trafikkvekst, men må tilskrives måten byen driver sin arealpolitikk. En stor del av støyplagene har sin opprinnelse på tegnebrettet. Støyforeningen peker på at programforslaget er lite konkret og minner om strikken som kan strekkes i det uendelige.
Vi opplever at programdokumentet inneholder alle de honnørord som man må påregne heretter vil kjennetegne hvert eneste grønnvaskingsprojekt, utbyggingsplaner maskert som klimatiltak, men som først og fremst har profittmaksimerende effekt - tett, høyt, små leiligheter, og der ubrukelige balkonger pga støy og luftforurensing regnes som en del av utearealet.
Vi ønsker at klare, stringente, ambisiøse støykrav, totalt og som rekkefølgekrav vil kunne bidra til å skille skitt og kanel. I vårt forslag peker vi på en del konkrete forbedringspunkter. Les mer.
DETALJINNSPILL
1.1 En grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle
Vi opplever at programdokumentet inneholder alle de honnørord som man må påregne heretter vil kjennetegne hvert eneste grønnvaskingsprojekt, utbyggingsplaner maskert som klimatiltak, men som først og fremst har profittmaksimerende effekt - tett, høyt, små leiligheter, og der ubrukelige balkonger pga støy og luftforurensing regnes som en del av utearealet.
Vi ønsker at klare, stringente, ambisiøse støykrav, totalt og som rekkefølgekrav vil kunne bidra til å skille skitt og kanel.
Vi frykter at manglende mål, strategier og tiltak for reduksjonen og trafikkstøy i Oslo kommune forårsaker en uoverkommelig hensiktskonflikt med revisjonen av arealdelen. Fortetting av indre byen og langs banenettet har hittil økt antall beboere som er utsatt for helsefarlig støy. Selve de mest optimistiske trafikkprognoser med nullvekst i kommuneplanen innebærer at flere og flere blir utsatt for helseskadelig støy på grunn av utbygging i røde og gule støysoner. Det er umulig å si at byutviklingen er bærekraftig og grønn når kommuneplanen tillater utbygging som utsetter beboerne for alvorlig støybelastning.
1.2
Mål, strategier og grenseverdier for reduksjonen av trafikkstøy, juridisk forankret som rekkefølgekrav i planbestemmelsene, er avgjørende viktig for å “videreutvikle den sosialt bærekraftige hverdagsbyen i form av økt boligbygging i tråd med befolkningsveksten og med kvalitet, attraktive steder med fokus på nabolagsverdier, grønnstruktur og vassdrag (blågrønn struktur), nærmiljø, folkehelse og trygge, gode nabolag for alle”.
2 Mål og føringer for planarbeidet
Klimaet er ikke den eneste miljøsaken, og heller ikke den mest presserende. Forurensningen av boligmiljøene i Oslo kommune senker livskvalitet og produktivitet, forringer eiendomsverdier, fordyrer boliger, og er direkte ansvarlig for en stor folkehelsebyrde med tilhørende kostnader for helsevesenet.
I listen over mål og føringer mangler dokumenter med krav til støy- og luftforurensning, og listene mangler organisering og prioritering:
- 2.1 Nasjonale føringer - Nasjonal handlingsplan mot støy, folkehelseloven og forurensningsloven er ikke nevnt i listen, og begge to kaller på en reduksjon i (støy-)forurensning. Oslo har en egen støyforskrift som heller ikke er inkludert i listen. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge gir grunn til å spørre om de i utgangspunktet kan få bo i rød støysone.
- 2.3 Kommunale føringer - Handlingsplanene mot støy- og luftforurensning er gjemt i konsekvensutredningstemaer og kunnskapsgrunnlag (s. 25). Handlingsplanen mot støy må også inneholde midler til å gjennomføre tiltak for å fortjene navnet handlingsplan. En mer ambisiøs innretning av «handlingsplanen» er også et kvalitetskjennetegn som ble etterlyst da ordningen ble evaluert av EU. Ubehagelige føringer for byutvikling må også inkluderes og prioriteres.
- 2.4 Evaluering av kommuneplanens arealdel 2015 - Evalueringen av avvikssoner for støy bør være gjennomført før planprogrammet fastsettes, da dette kan eventuelt fremvise behov for overordnete krav til reduksjonen av trafikkstøy. Det er utvilsomt at antall utsatte for helseskadelig støy i Oslo kommune har økt betydelig i avvikssonen, og en evaluering må omfatte:
- En kost-/nytte analyse om reduksjon av trafikkstøy som inkluderer:
- Økte helsekostnader for beboere i røde støysoner
- Økte boligpriser på grunn av byggekostnader i forbindelse med støyisolering. Bør boliger i rød støysone oppfylle kravene til lydklasse B?
- Forringede eiendomsverdier som hindrer utbygging
- Lønnsomheten av støydempende tiltak ved kilden og plankrav mot støy for både nye og eksisterende boliger
- Kvalitativ sammenligning av bomiljøer med og uten trafikkstøy
- Mulighet for gode arkitektoniske løsninger
- Mulighet til å beskytte barn og unges helse og miljø i avvikssonen. Bør man fraråde at barn får bo i rød støysone?
- Last ned hele høringsuttalelsen: