Støy og statsbudsjettet - lav støyinnsats og nye rekorder i støyplagete
Støy og statsbudsjettet - lav støyinnsats og nye rekorder i støyplagete
Oppdatert :28 nov 2019
Skjermbilde 2019-11-28 11.15.08

Støyforeningen har møtt i stortinget og levert høringsuttalelser til budsjettene for sektorene samferdsel, miljø og energi, kommunal og helse. Sektorbudsjettene viser at regjeringen fortsatt neglisjerer støy som et alvorlig forurensingsproblem, enda dette er den type forurensing som plager den største del av befolkningen. Samferdsel har ansvar for det meste av støyen, stortingets politikerne må dele ansvaret for manglende støysatsing. Med budsjettets støyinnsats vil det ta 100-150 år å befri dagens støyplagete i Norge for plagsom støy.  

Mens Granavold-erklæringen uttalte at «støy er spesielt prioritert» er dette signalet umulig å få øye på der det teller, i satsingen i statsbudsjettet. Budsjettene for 2020 er også de første som er laget etter at WHO la frem sine anbefalinger om å skjerpe støygrensene for at Europas befolkning skulle bli mindre eksponert for den helsefare som støyforurensing representerer. I 2020 utløper Nasjonal handlingsplan mot støy som tok sikte på å redusere støyplage i Norge. Samme år er det også 15 år siden T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven, trådte i kraft. Når vi går inn i 2020 er det beregnet at vi har rekordhøye 2,1 millioner støyplaget nordmenn, tross handlingsplan og støyretningslinjer. Disse momentene dannet noe av bakteppet for våre høringskommentarer, i tillegg til de konkrete budsjettpostene.

Les mer

Samferdselsbudsjettet

Å redusere negative miljøkonsekvenser er et hovedmål i NTP, men blir til tomme ord når det kommer til samferdselsbudsjettet. Mens vi er tutet ørene fulle om rekordsatsingen på samferdsel, er satsingen på å redusere støy på rekordlavt nivå, trolig lavere enn under Stoltenberg-regjeringen som heller ikke var noe lysende eksempel på vilje til å ta støyansvar. Det er synd at samferdselsdepartementet - som er den støyende naboen par excellence - har et så begrenset følger opp sitt miljøansvar. Det er passende å minne minne om at erfarne forskere anslår at støy fører til 200-400 premature dødsfall og tap av 10 000 friske leveår hvert år i Norge. Langt høyere tall enn de direkte tapene i trafikkulykker.

Kommunalkomiteen

Veksten i antall støyplagete i Norge har vokst sterkt i en periode der vi har hatt nye verktøy til å styre utviklingen: en nasjonal handlingsplan mot støy og en støyretningslinje til plan- og bygningsloven. Det blir for enkelt å gi trafikkvekst skylden alene for økte støyplager. En sor del av utviklingen skyldes offentlig tilrettelegging: arealplaner, boligpolitikk, regulering og byggesaksbehandling og -oppfølging. Når reguleringsbestemmelser blir brutt, er det også et offentlig ansvar til stede. Man kan ikke velte problemene over på bare privatrettslige løsninger. Trass i verktøyene og målsettingene, vokser støyutfordringene. Det er berettiget å reise spørsmålet om man har en systemsvikt i den offentlige forvaltningen. En evaluering av T-1442 og Nasjonal handlingsplan mot støy er viktig for å avdekke dette.    

Energi- og miljøkomiteen

Klima- og miljødepartementet har det koordinerende ansvaret for nasjonens innsats mot støyforurensing, mens flere andre departementer står for prioritering og praktisk gjennomføringsansvar på sine sektorer. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er vesentlig vurderingspunkt. Til det holder myndighetene seg med foreldete beregninger av hva støy koster samfunnet. Moderne land som Sveits og England anslår støyens eksternkostnader til å være 10-15 ganger høyere enn hva man beregner i Norge. Den kan være noe av forklaringen til norske myndigheters svake innsats mot støy. Nytt norsk beregningsgrunnlag er viktig å få på plass. Overfor komiteen pekte Støyforeningen også på at det må være enklere og rimeligere å kunne dokumentere en støyplage, siden støyfakta synes å være utløsende faktor for at myndighetene skal engasjere seg i en støysak. I dag er høye kostnader på støymåling en sperre for mange mennesker til å nå frem med sin sak.  

Helse- og omsorgskomiteen

Regjringens helsemål nr 5 er å sikre folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom hele livsløpet. Folkehelsedelen i budsjettet var innrettet mot andre satsingsområder enn støy. Men støyforurensing består som en stor permanent folkehelsetrussel i Norge. WHO skjerpet de helsemessige risikovurderingene for støy i 2018. 

     Det var også aktuelt å peke på økende uro rundt støyvirkning fra vindkraft. Her er det også bekymring rundt lavfrekvent støy og infralyd. Det er generelt lite forskning og kunnskap i Europa om dette. Støyforeningen oppfordrer helsemyndighetene til å ta initiativ til at denne helsetrusselen blir bedre utredet. 

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan