Den offentlige begeistringen i februar rundt lanseringen av Europas største landbaserte vindmøllepark på Fosen i Trøndelag, gjør det aktuelt å minne om miljøkonsekvenser av støy fra vindmøller. Store vindmøller skaper støy på veldig lave, hørbare frekvenser (lavfrekvent) eller tilogmed så lave frekvenser at de ikke kan høres av det menneskelige øret (infralyd). Selv om infralyd ikke høres, kan den likevel skade helsen!
Det hevder forsker, professor Alec N. Salt ved Washington University i St. Louis i Missouri, USA. Sammen med andre forskere har han publisert en rekke artikler om heserisiko med infralyd. Se omfattende informasjon på dette nettstedet http://oto2.wustl.edu/cochlea/wind.html
Figurtekst: Figuren viser elektriske svingninger fra et område i det indre øre, som er stimulert av infralyd som «vi ikke hører». I hver ende av kurvediagrammet ser du dette øreområdets hvileposisjon. Deretter ser du at det settes i gang kraftige svingninger i takt med at infralyden passerer, før øret igjen faller til ro. (ill. prof Alan J. Salt)
Hva gjør vi i Norge?
I et foredrag på Støyforeningens vårkonferanse i 2014, redegjorde en medarbeider fra konsesjonsavdelingen i NVE om de ulike miljøvurderinger som gjøres i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av de enkelte prosjekter. Bare støyfrekvenser ned til 20 herz ble i noen grad vurdert, med andre ord grensen for hørbar lavfrekvens. Infralyd blir ikke vurdert. Det er leit at dette ikke er tatt i betraktning ved konsesjon for «Europas største landbaserte vindmøllepark». Vi vil oppfordre til at infralyd tas med i konsekvensutredningen ved slike vindmølleparker.
Infralydens lange bølger er vanskelig å stenge ute fra boligen. Mens bygningen gir vern mot lyd på høyere frekvenser, trenger infralyden gjennom og merkes når det ellers er stille. Leverandører av støydempningsløsninger forteller at støyplagete i vindmølleområder ringer til dem og gråter fordi de har mistet hvile og nattesøvnen!
Støyskader uten å høres
Fordi infralyden ikke kan høres, forbindes den ikke med støy. De beste klasse 1 støymålerne registrerer infralyd, men dekker ikke hele spekteret for de laveste frekvensene. Det betyr ikke ikke at denne lydenergien ikke stimulerer kroppens sanser.
Professor Salt viser i sine undersøkelser at det området av øret som kan registrere infralyd er meget sensitivt for infralyd. Øret både oppdager og har sine kroppslige varslingsmekanismer for infralyd. På sine bølgelengder kan infralyd gi sterke utslag i øret. Dette kan resultere i en rekke helseeffekter.
Helseeffekter i søkelyset
De amerikanske rapportene peker på en rekke helseeffekter som bør utredes nærmere i forhold til infralyd:
Kan påvirke/forvrenge virkningen av de lyder som faktisk høres.
Symptomer som høy puls, irritasjon, stress
Kan stimulere underbevisste nervebaner. Symptomer på dette er søvnforstyrrelser, panikk ved kronisk søvnunderskudd som kan lede til høyt blodtrykk, dysfunksjonell hukommelse etc.
Endolymphatic Hydrops, økt væskeinnhold i labyrinten i det indre øre, er en tilstand som forbindes med Menieres sykdom. Forskning har påvist slike tilstander også ved kortere eksponering for infralyd. Symptomer: Ustødig, dysequilibrium, svimmelhet, kvalme, “seasickness”, tinnitus, følelse av trykk i ørene.
Forsterker risikoen for hørselsskader. Det er gjort dyreforsøk der dyrene ble utsatt for skadelige støynivåer, med og uten innslag av lave frekvenser. Når lave frekvenser var en del av lydmiksen, oppsto det større hørselsskader og større hårtap. Så hvis du bor i f.eks et vindmølleområde og gjør et støyende arbeid, bruker motorsag el. vinkelsliper o.l., så vil risikoen for hørselsskade kunne være større på grunn av tilstedeværelsen av infralyd.
