Nasjonal Transportplan: Støyforeningens høringsinnspill til Stortinget
Stortingets transport- og kommunikasjonskomite gjennomførte to fulle dager der organisasjoner, fylkeslokale og kommunale etater kom med med synspunkter på Nasjonal Transportplan. I juni konkluderer kommer mkomiteen med sin innstilling.
Norsk forening mot støy brukte muligheten til å komme med innspill til Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan, for å styrke planens evne til å bidra til å løse Norges massive støyproblemer, der støy fra samferdsel alene står for 80-90 % av de kostbare samfunnskonsekvensene.
I følge overordnete dokumenter burde Nasjonal Transportplan bidra til støyreduksjoner. Ett av de fem overordnete målene for NTP er å oppfylle nasjonale klima- og miljømål, inkl. redusere støy. Og regjeringsplattformen Granavolderklæringen kap. 14 om samferdsel, side 94, linje 10, sier at «støy.... er spesielt prioritert». Det burde gi forventninger.
Ved årsskiftet utløp virkeperioden for Nasjonal handlingsplan mot støy, enstemmig vedtatt av Stortinget med virkning fra 2007. Planen skulle gi støyreduksjon i perioden frem til 2020, men antallet støyplagete økte mer enn biltrafikken. Vi frykter at Nasjonal Transportplan 2022-2033 med sitt innhold, vil føre utviklingen mot nye lavmål med hensyn til støy. Målet er nullvekst i trafikken som betyr å beholde dagens enorme støyplager. Samtidig inneholder 1200 milliarders planen en rekke tiltak som vil gi økt støyforurensing for den norske befolkning.
Må skjerpe støymålet i NTP!
I transportplanens kap 6, side 68 i oppregningen av miljømål, står det nederst på siden om støymålet: « bidra til at forurensingsforskriftens grenseverdier for .... støy overholdes». Forurensingsforskriften støymål er 42 dB som gjennomsnitt inne i boligen, i 24 timer, målt med lukkede vinduer og ventiler. Mindre «ambisiøs» er det ikke mulig å være.
Denne støygrensen er bakoverskuende. Det er kun boliger dypt inne i rød støysone som har et mulig støyvern av et slikt mål. Støymålet innebærer regjeringens fulle aksept og fraskrivelse av ansvar for en helsefarlig bosituasjon for titusenvis av mennesker, som er berørt av en samferdsel tilrettelagt av myndighetene. Støymålet er 15 dB slappere enn støygrensene i T 1442 støyretningslinje til plan- og bygningsloven, og ditto lavere enn Norsk Standards mest lempelige støykrav for nye boliger. Verdens helseorganisasjon har en enda strengere støygrense. Men NTP sikter helt frem til 2032 med en støygrense fra støyens pøbelalder!
side 84, kap 6.2.9 - Her utdyper departementet hvordan man skal redusere støy og støyplage. Problemet er at det meste som står der allerede sto på departementets menyliste i 2010, uten at det har skjedd noe nevneverdig siden. Kun nullvekstmålet har kommet til i perioden etterpå, uten at det gis forklaring på at nullvekst skal redusere støy.Vi finner det også beklagelig at viktig norsk forskning1 som gir oppdatert kunnskap om transportens eksternkostnader, deriblant en sterk oppgradering av støyens samfunnskostnader, ikke er omtalt. Noen ganger beskrives en plan av det som utelates.
Støyforeningen har en rekke forslag til mer aktiv støypolitikk, for flere sektorer, blant annet samferdsel.
Støyproblemets alvor
I følge WHO fører trafikkstøy til tap av 1,6 millioner friske leveår i vest-Europa hvert år. Følgen er blant annet ca 30 000 fatale hjerteattakk/år. I Norge ligger anslaget på tap av mer enn 10 000 friske leveår hvert år som følge av støyforurensing fra transport. Det er godt dokumentert at støy bl. leder til hjerte- og karsykdommer og for tidlig død. Forskning viser at selv lavere støy induserer stress gjennom hjernens amygdalasenter. Med 10 000 tapte friske leveår og et ukjent antall for tidlig døde, representerer dette en helsebyrde og samfunnskostnad av transportstøy som ikke adresseres i NTP.
Barnas transportplan (s. 141)
Planen er et fint tiltak som godt passer inn i Trygg Trafikks virksomhet. Barnas repons vil nok handle en del om hva de selv lærer. Det kan være nyttig om barna også lærer om helserisikoen av støy og luftforurensing. Blant annet bør de lære om at klassekameratene som bor i gul støysone våkner litt mer stresset hver morgen enn kameratene som er så heldig å bo i grønn støysone. Noe som på sikt kan påvirke deres kognitive evner og livsutsikter. Noe som alle barn vil tenke er dypt urettferdig. Med den kunnskapen vil barna kunne ha nye innspill til areal- og transportplanlegging.
Transportplanen må på en bedre måte adressere feilene fra i går
I kap 10, side 158, understrekes det høy prioritering av å ta vare på eksisterende infrastruktur gjennom vedlikehold og andre titak. En stor del av landets støyplagete bor nettopp langs eksisterende hovedveier/innfartsveier til de store byene. Tiltak her har stor lønnsomhet, jfr samfunnsnytten ved oppgradering av E6 Oslo Øst som toppet tidligere liste av NTPprosjekter. Lønnsomheten kommer ikke minst ved å redusere støy. Både E6 Oslo Øst Manglerudtunnelen og Trondheimsveien/riksvei 4 vil ha stor miljøforbedring ved tiltak nå. En klimafrykt for trafikkvekst balanseres allerede ved bompenger og streng parkeringspolitikk.
Vi foreslår en egen, ambisiøs støyportefølje i transportplanen.
Tid for miljøkonsolidering
Miljøhensyn tilsier å dreie aktivitetene mot vedlikehold og kvalitetssikring av eksisterende infrastruktur, tilrettelegge for jernbane uten å bygge plasskrevende, overdimensjonerte konkurrerende motorveier, og dessuten begrense økte fartsgrenser. Økt fart på eksisterende veier betyr økt støy, og vi krever at konsekvenser for veinaboer i så fall må utredes og avbøtes. Nye veier med økt fart krever dessuten større naturinngrep, enn veier med tilsvarende transportkapasitet og lavere fartsgrense. Transportnæringen ber først og fremst om rassikre veier, brede nok til gul midtstripe - ikke nye fjordkryssinger.
Støyforeningen støtter kravet om å stoppe planlegging av 3. rullebane og storflyplass i Rana.
Utbedringsstrekninger - må ha forsvarlige støymål
Transportplanen lanserer begrepet utbedringsstrekninger, en mellomting mellom vedlikehold og nyanlegg. Vi krever at slike prosjekter har klare, ambisiøse mål for støyreduksjon, og som kan kontrolleres.