WHO: Støy medfører større helserisiko enn antatt!
WHO: Støy medfører større helserisiko enn antatt!
Oppdatert :11 okt 2018
Skjermbilde 2018-10-11 08.23.34

Verdens helseorganisasjon WHO ha lagt frem frem anbefaling om nye støygrenser for Europa. De nye støygrensene betyr en skjerpning av grensene for hva som anses  som helseskadelig støy.  Denne grensen, som er nedre grense for gul støysone i norsk støyregelverk, senkes fra 55 til 53 db for veitrafikkstøy, fra 58 til 54 db for jernbanestøy, og fra 52 til 45 db for flystøy. De største skjerpelsene er for bane- og flystøy. For støy fra vindturbiner vil det være status quo for Norge. 

    Helt nytt i WHO´s  anbefaling er en støygrense for fritidsstøy (leisure noise), på 70 db. Dette henger sammen med risikoen for hørselsskader som unge utsetter seg for idag ved overdrevet mediekonsum direkte i øret. 

    De nye støyanbefalingene er et resultat av at Europas helse- og miljøministre i 2010 ba om evaluering av om gjeldende støygrenser resulterte i den ønskede  helsebeskyttelse mot støyforurensing. Evalueringen har vært bredt anlagt med eksperter fra hele Europa og med gjennomgang av all forskning om støy og helse.

Gå til WHO´s for nedlasting av anbefaling av nye støygrenser. 

    - De nye støygrensene er begrunnet både ut fra medisinske evalueringer og ut fra samfunnsmessig kost-nytte vurderinger, sier generalsekretær Ulf Winther i Norsk forening mot støy. Foreningen har en representant i EU-kommisjonens Noise expert group, og har hatt anledning til å sette seg inn i de nye anbefalingene på et tidligere tidspunkt.  - Om den samfunnsmessige begrunnelsen for strengere støykrav er det passende å vise til den sterke uttalelsen fra EU-kommisjonens  helsedirektør John Ryan: «Helsekonsekvensene av støy fremskynder sykdom og truer sykehuskapasiteten i Europa!» (EU-kommisjonens konferanse Noise in Europe, 24.4.2017http://www.euconf.eu/noise-conference/programme.html 

  
Halvparten av Norges befolkning lever i helsefarlig støy

Revisjonen av kunnskapen om hva som er grensen for helsefarlig støy medfører at en større andel av Norges befolkning må anses å leve i støyomgivelser som representerer helserisiko. En rapport fra Statistisk sentralbyrå lagt frem 2. desember 2016 anslo at nær 2 millioner nordmenn levde i slike omgivelser. Antall støyutsatte har økt med 60 % etter at Stortinget vedtok en nasjonal handlingsplan mot støy.Med WHO´s justeringer for helserisiko kan halvparten av befolkningen bo i områder med helsefarlig støy. WHO`s rapport viser at støy kan føre til alvorlig sykdom og for tidlig død.

Svak offentlig innsats mot støy

    - På høy tid at myndighetene ser på støyforurensing med større alvor. Dette berører samferdselspolitkken, helsepolitikken, arealpolitikken, og miljøpolitikken. En gjennomgang av statsbudsjettene 2019 for de respektive ansvarlige departementer viser i praksis ingen leveranse med hensyn til tiltak mot støy.  Ordet støy forekommer ikke i helse- og omsorgsdepartementets budsjett, samferdselsdepartementets budsjett unnskylder manglende leveranser på støytiltak med egen inkompetanse (s. 245), klima- og miljødepartementet forklarer hvorfor nasjonal handlingsplan mot støy er stilt i bero med manglende kompetanse (Stortingets spørretime 25.4). På høy tid at statsminister Erna Solberg tar fatt i departementenes manglende prestasjoner mht. støy, sier Winther.

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan