Dette er en test
Dette er en test
Oppdatert :26 nov 2012

Bakgrunn

Støyproblemer i kontorlandskap er ganske vanlig. Et eksempel på en dårlig løsning er at støy (musikk, sus, fosselyd) legges ut i lokalet for å kamuflere samtaler. Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 3-5 % av funksjonærgruppen er utsatt for sterk støy, og 1-3 % for vibrasjoner

Norsk forening mot støys brosjyre

støy-stopp_stoyen 615,55 kB

ble utgitt i forbindelse med den årlige alleuropeiske arbeidsmiljøkampanjen i 2005. Bortsett fra foreldede adresser gjelder informasjonen her fortsatt.

Regelverk

Arbeidsmiljølovens støyforskrifter gjelder for alle arbeidstagere. I §6 om grenser for støy, er kontorpregede arbeidsplasser skilt ut som støygrupper I og II:
Gruppe Arbeidsforhold Grense (Anbefalt)I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale: 55 (45) dBAII Viktig å føre samtaler eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. 70 (60) dBAI kommentarene til støyforskriftene er gitt eksempler på arbeidsoppgaver som kommer inn under de to gruppene. Forskriftene presiserer at støy fra egen aktivitet ikke skal telle med ved vurdering av støybelastning.

Hva du kan gjøre

Første skritt i støyarbeidet er å få fastlagt hvilke grenseverdier som bør legges til grunn.Typiske støykilder i kontormiljøet er:

  • Eksterne kilder(trafikkstøy, flystøy, industristøy)
  • Ventilasjonssystemer og andre tekniske installasjoner (f.eks. heis).Internt utstyr (PC, kopimaskin, skriver)
  • Intern trafikk (skritt, slamring med dører, kimende telefoner)
  • Andres (telefon)samtaler

Generelt bør kontorpregede arbeidslokaler ha forholdsvis mye absorpsjon, dvs. at materialene tar opp mye av lyden i seg. Norsk Standard NS 8175:2008 setter etterklangtiden i bl.a. SFO-rom til maks 0,6 s for klasse C. Dette er å oppfatte som et minstekrav. (Etterklangstid er et mål for hvor fort en lyd dør ut i rommet og kan måles med avanserte støymålere, f.eks. Nor141.).

Nedenfor følger tips om hva som kan gjøres i forskjellige typer kontorpregede arbeidsplasser:
BarnehagerOfte er barnehager innredet med robuste, lett rengjørbare flater. Slike rom reflekterer lyden godt og har ofte lav etterklangstid som gjør at rop og hyl fra barn høres ekstra sterkt. Dette kan skape en ond sirkel fordi barna derved hever stemmen ytterligere for å bli hørt. Både av hensyn til barna og de ansatte bør spesielt etterklangstid vies oppmerksomhet. Det anbefales at den ligger i området 0,4 – 0,8 sekunder avhengig av lokalenes størrelse.
SkolerI undervisningsrom (klasserom, konferanserom, auditorier) er god taleforståelighet selvfølgelig viktig. I store lokaler (auditorier) bør bakgrunnsstøynivået ikke overstige ca 30 dBA for i gi rimelig taleforståelighet for en person med normal hørsel. I klasserom, konferanserom o.l. bør bakgrunnsstøynivået ikke overstige ca 35 dBA. Ved behov for å kunne føre en uanstrengt samtale, bør bakgrunnsstøynivået generelt ikke overstige ca 40 dBA.
Krav til etterklang i skoler og barnehagerNorsk Standard NS 8175:2008 setter følgende grenser for etterklang for lydklasse C. Dette er å oppfatte som et minstekrav:Undervisningsrom, møterom; også barnehager 0,6 sSløydsaler o.l. med støyende aktiviteter 0,9 sFellesarealer og korridor 0,9 sUndervisningslandskap 0,4 sGymsal, < 6000 m3 1,5 sGymsal, >6000 m3 2,0 s
I undervisnings- og foredragslokaler er det viktig med riktig tilpasning av lydabsorberende materiale. Bak foreleser bør det for eksempel være en hard, lite absorberende flate som bidrar til å kaste lyd framover mot tilhørere, mens bak i lokalet bør være sterkt lydabsorberende for å hindre forstyrrende refleksjoner.
Støy fra eksterne kilder dempes ved fasadeisolering og lydisolerende vinduer. Ventilasjonsåpninger i vegg bør utstyres med lydfeller.
Kontorlandskap er støymessig ugunstigFilosofien om lett tilgang til arbeidsfellesskap gjør at kollegaers aktiviteter, samtaler osv. lett kan bryte forstyrrende inn i egen aktivitet. Høye skjermer med både lydabsorpsjon og lydisolasjon kan gi en viss akustisk privathet. Støyen kan dempes med tiltak somAkustisk absorberende plater i taket, tepper på gulv, og gardiner av tyngre stoffer på vegger o.l.Spesielle konferansesoner, adskilt fra resten av lokalet ved spesielle skjermer, glassvegger e.l.Skjerme trafikkområder fra arbeidsområdene ved inventar (f. eks. ved bokhyller og arkivskap).Unngå å plassere arbeidsplasser nær døråpninger eller vann- og kaffestasjoner eller kopimaskiner og (delte) laserskrivere. Slike steder har ofte mye trafikk- og samtalestøy (tillegg til at bittesmå partikler fra enkelte kopimaskiner og laserskrivere kan være helseskadelige for den som sitter kloss ved like maskiiner).Åpne kanalsystemer i taket kan nok være arkitektonisk fascinerende, men er ofte støyende, i tillegg til at støy kan forplante seg via disse rundt i bygningen. Kanalene kan kles med egnet støydempende materiale. (Dempepapp, innpakning i mineralullmatter)Støy fra heiser skyldes ofte at heismotorer er festet direkte i bygningskroppen. En vibrasjonsisolerende montering kan løse slike problemer.Teknisk utstyr på kontorer (f.eks. skrivere og kopimaskiner) kan plasseres i «døde» arealer (under trapperom, i korridorer osv.) eller i andre områder som allerede er støybelastet (trafikkområder). Ved nyanskaffelser er det viktig å ikke kjøpe støyproblemer. Innhent produktinformasjon om lydnivå og la støy være et av innkjøpskriteriene. Det er f.eks. store forskjeller i lydnivå fra forskjellige PC-er http://www.silentpcreview.com/, avhengig av kjølebehov. De fleste PC-er har temperaturstyrt drift av kjølevifter, slik at disse senker hastigheten og dermed viftestøyen når belastningen er moderat eller hvis PC-en står forholdsvis kjølig (det er vanligvis kjøligst på gulvet).

Om støy i kontorlandskap

Cornelis Vreeswijk og Dsjengis Kahn trivdes best i åpne landskap. Kontorlandskapene blir da også vanligere, ofte der de ansatte er mye på farten med bærbare PC-er, slik at de kan sette seg der det passer når det passer å sette seg. Med denne formen for stollek sparer en arealer og husleie. Men åpne landskap skaper støy som reduserer konsentrasjonsevnen og produktiviteten. Det viser en studie fra Helena Jahncke, til daglig forsker ved Högskolan i Gävle. Prestasjonene reduseres med 2-10 % når man oppfatter hva kollegaer sier i bakgrunnen sammenlignet med om man ikke kan skille ut denne praten. Jahncke mener å kunne påvise at trettheten øker og motivasjonen synker for ansatte som sitter i åpent landskap. Normale lydnivåer i et kontorlandskap er 50-60 dB. Klarer man å redusere dette lydnivået med 12-30 dB, stiger motivasjonen og trettheten faller, men dette er vanskelig uten å sette opp lydisolerende vegger.

Hva sier loven?

Mange kan sjeneres av støy også under grenseverdiene i regelverket. Og Jahnckes undersøkelse tyder på at også slik støy i åpne kontorlandskap kan virke ugunstig. For arbeidslivet gjelder Forskrift om støy på arbeidsplassen http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20060426-0456.html. Den sier bl.a.:

Fra §4, definisjoner

g) gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,

h) gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,

i) gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II.

§ 5. Systematisk forebygging av støyeksponering

Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 dB lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i § 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet.

§ 7. Tiltaksverdier

Tiltaksverdiene for støyeksponering er:

a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:  LEX,1h = 55 dB

b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:  LEX,1h = 70 dB

c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:  LEX,8h = 80 dB

d) øvre tiltaksverdier:  LEX,8h = 85 dB og 

LpC,peak = 130 dB

Fra §4, definisjonerg) gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom,h) gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet,i) gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under arbeidsgruppe I og II.§ 5. Systematisk forebygging av støyeksponering       Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 dB lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i § 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet.§ 7. Tiltaksverdier       Tiltaksverdiene for støyeksponering er:a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:  LEX,1h = 55 dBb) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:  LEX,1h = 70 dBc) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:  LEX,8h = 80 dBd) øvre tiltaksverdier:  LEX,8h = 85 dB og LpC,peak = 130 dB

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan