Kontorlandskap anno 1971. Selv om tikkende skrivemaskiner er nedfunnet, gir kontorlandskap fortsatt helseskader og produktivitetstap. Foto NTB/Scanpix.
Forskningen forteller sitt tydelige språk: Åpent kontorlandskap gir helseskader og produktivitetstap.
– Studiene vi har gått gjennom viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, de bør ikke arbeide i åpne landskap, sier Jan Vilhelm Bakke til På Høyden – nyhetsavisen for Universitetet i Bergen.
– Når du blir forstyrret, kan du gjerne bruke 10–15 minutter eller mer på å komme i gang igjen. Korttidshukommelsen blir slettet når du blir tatt ut av arbeidet ditt, fastslår Bakke.
Avbrytelser kan være kostbart, og gi merkbare utslag på produktiviteten. Lønn og sosiale kostnader står for 90 % av utgiftene til en ansatt. Leie av bygg er i mange tilfeller om lag 10 %.
Tross alt kan kontorlandskap være en fordel for f.eks. de som jobber på avisdesker, i prosjektgrupper, arkitektkontor, kontrollrom – eller gjør rutinepreget arbeid som ikke krever aktiv bruk av korttidshukommelse og konsentrasjon, og hvor sosial kontakt med andre er positivt og ikke forstyrrende.
Uttalelsene er basert på granskning av 26 forskningsrapporter fra Norge og utlandet, der alle innfridde kravene til vitenskapelig kvalitet.