I 2018 passerte 108,1 mill. biler bomringen i Oslo og Bærum, 4,2 mill. (3,8 %) færre enn året før. Av dette økte elbiltrafikken fra 11,7 mill. til 19,1 mill. Antall eksosbiler avtok vel 10 %. Bompengene virker, altså. De bidrar utvilsomt til mindre eksos, både pga. færre eksosbiler og fordi bilene i mindre grad står og spyr ut eksos i rushtidene. Dette er selvfølgelig viktig for hovedstadens helse og miljø.
I innledningen til dette PDF-dokumentet heter det bl.a.:
«KLD utarbeider hvert år en strategi for påvirkningsarbeidet overfor EU. Prioriteringene speiler EUs dagsorden med vekt på saker hvor Norge har interesser
og sjanser for gjennomslag. Formålet er å forankre og spisse innsats og ressurser i departementets EU/EØS-arbeid. KLDs prioriteringer er reflektert i regjeringens
strategi for samarbeidet med EU 2018-2021 og spilles inn til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2019.»
Støy er overhodet ikke nevnt i dokumentet. Dette er desto merkeligere ettersom en rekke støytiltak også vil være gunstig for helse, miljø og klima for øvrig. Elektrifisering av bybusser og andre tungtransport, landstrøm, elferger, energieffektivisering, lavere fartsgrenser og mer satsting på kollektivtransport og sykkel er eksempler.
Og her er departemenets omtale av støy, en miljøforurensning som i EU/EØS-landene krever anslagsvis 25 000 menneskeliv pr. år.
Den stresses av støy fra vindturbiner, iallfall når den står i bur. Foto: Pdreijnders, Wikimedia Commons
Den danske minkoppdretter Kaj Bank Olesen har nedlagt sin minkfarm etter 30 års drift. Han mener fortsatt drift er umulig pga. støy fra vindturbiner som ble satt opp for fem år siden. Årlig ble det født 20 000 hvalper på farmen. Etter at vindturbinene ble installert, økte antall dødfødsler fra 200 til 3500 pr. år. Mødrene avfødte også en rekke misforstere, noe som ifølge Bank Olesen ikke hadde skjedd før. I tillegg begynte dyrene å virke aggressive og bite hverandre. Avstanden til de nærmeste vindturbingene er ca. 400 m. Norsk regelverk anbefaler at nærmeste vindturbin I en vindpark bør typisk være minst 700–1000 m for å forhindre at en bolig havner I gul støysone.
I Norge er pelsdyrnæringen vedtatt avviklet innen 2025. Men uansett syn på pelsdyravl, virket det åpenbart at støy fra vindturbinger kan forverre forholdene for dyrene. Og hva med pelsdyr der de hører hjemme – I naturen?
Førerløs ferge. Ill. Sintef.
Sintef mener at førerløse ferger kan erstatte broer og undersjøiske biltunneler. Med elektriske ferger forsvinner eksosen og mye av støyen, noe også SVs Arne Nævre understreker overfor NRK. Saken har ikke minst en økonomisk side, da fergeløs E39 er beregnet å koste ca. 340 milliarder kr. Fergene må være små og mange så de kan gå ofte, mener Sintef.
Stille hundehus. Ill. Ford Europe.
For menneskets beste venn er ofte årets siste aften også årets verste. Ford har som kjent lenge laget biler, og selv om biltrafikken forårsaker ca. 80 % av støyplagene i Norge, rommer bilene mye støydempende teknologi – en eksosbil drives jo tross alt fremover eller bakover av eksplosjoner. Og nå har Ford Europe utnyttet denne teknologien til å lage et stille hundehus. Det både isolerer mot støy og lager motlyd som skal oppheve smellene fra fyrverkeriet.
Mer
Støyretningslinjen åpner for utbygging i rød støysone ved at området kalles «avvikssone». Den sier riktignok at grunnskoler og barnehager ikke bør bygges i avvikssoner. Fra en støyrapport av Sinus.
– Interessant at de som generelt sett ikke holder seg med hytte, og dermed ikke slipper unna støy og støv to av sju dager i uka, liker seg i byens grønne områder. Viktig da at vi ikke bygger boliger i støyutsatte områder helt i grensa av regelverkets terskelverdier for forurensning. Noen er hjemme i disse områdene hele året.
Fra retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442
Vi tvinges til å utnytte støybelastede arealer til boliger, skriver siv.ing. Pål Szilvay i Sweco. Foto Pål Jensen.
Så skriver Pål Szilvay, sivilingeniør, gruppeleder for akustikk i Sweco, i Aftenposten: «Byene våre fortettes, og vi tvinges til å utnytte støybelastede arealer til boliger. Vi vet at støy forkorter liv gjennom negativ fysiologisk påvirkning og reduserer trivsel og velvære, men vi vet ikke nok om løsningene som dagens regelverk for støy gir oss. Dette gir grunn til bekymring. Regelverket er uklart og skriker etter forskningsbasert revisjon. Tiden er inne for å ta utfordringen!»
Miljødirektoratet har revidert veilederen M-128 til Miljøverndepartemenets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442. Den er bl.a. tilpasset 2016-utgaven av T-1442, hvor kravene til skytebanestøy ble slappere, med høyere grenseverdier. Også målemetodene for skytestøy og støy fra vindturbiner er revidert.
