Chris Martin i rockegruppen Coldplay står nå frem med tinnitusen som har plaget ham i ti år, for å gjøre unge engelskmenn oppmerksom på faren for hørselsskader ved langvarig eksponering for høy musikk. Skaden kan ikke leges, men i likhet med stadig flere musikere har han begynt å bruke hørselsvern på scenen. Det forhindrer iallfall at skadene blir verre. Mer.
Sentralt Ungdomsråd, med støtte fra Norsk forening mot støy, Trafikkaksjonen og Oslo Natur og Ungdom, har tatt et initiativ for bilfritt Oslo sentrum innenfor Ring 1. Varetransport må tillates, men ved en dialog med varetransportørene vil organisasjonene forsøke på begrense denne til f.eks. før kl. 11, som i gågatene. Også eldrosjer og funksjonshemmede med elbiler skal tillates å kjøre – og selvfølgelig utrykningsbiler og busser. Onsdag 23. mai arrangerte Norsk forening mot støy et forberedende møte om saken – med deltagelse fra Kari Næss og Pål Jensen fra foreningen, samt Sigurd Log Røren fra Sentralt Ungdomsråd.
En britisk studie viser at 83 % har hatt forbigående tinnitus (øresus) – men bare 20 % (hver 5.) vet at høy musikk kan skade hørselen. I Norge er lydbevisstheten økende
- Vi i HLFU [Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom] jobber aktivt for at folk skal bli mer opplyst om dette og ta de forholdsregler som er nødvendige. Så vi håper at tallene ikke er like høye i Norge, sier Maren Gunnarson Fallet i HLFU til Lydverket.
5 trinn for mer effektive krav til støy fra nye kjøretøy
En internasjonal felleserklæring for mer effektive krav til støy fra nye kjøretøy har følgende punkter:
1. Øke tempoet i gjennomføringen av de nye støyreglene. Kravene i Trinn 1 innføres allerede i 2012, trinn 2 innføres i 2015.
2. Sette opp en plan for ytterligere støyreduksjoner, ved å innføre et trinn 3 for støyreduksjoner – som kan tre i kraft i 2020. Dette trinne skal bidra til en betydelig reduksjon av støy fra nye kjøretøy.
3. Etablere sikkerhet for at støytestene er reelle og reflekterer støysituasjonen i den virkelige verden, ikke en syntetisk laboratorietilstand.
4. Etablere merkeordning som gjør informasjon om kjøretøyets støyegenskaper offentlig tilgjengelig for publikum.
5. Introdusere strengere regler for påtrengende, maksimal momentstøy.
Les mer om dette på nettsiden for støysvak trafikk.
I Norge finnes støykravene til kjøretøy i kjøretøyforskriften. Hvis du støtter oppropet, som omfatter punktene ovenfor, så sende melding til post@stoyforeningen.no, og merk meldingen Felleserklæringen for mer effektiv demping av bilstøy.
Arbeidslivets støyregelverk setter de fleste støygrensene etter dBA-skalaen, slik at mellomtoner (mellomhøye frekvenser) tillegges størst vekt. Det skyldes at ørene våre opppfatter disse lydene best. Men høyfrekvent støy kan innebære en større fare for hørselsskader enn samme dose (målt i dBA) av lavfrekvent eller mellomfrekvent støy. Et forsøk ved Aalborg Universitet tyder på dette. Tre grupper av forsøkspersoner ble utsatt for 99 dBA med ulike frekvenser. En dose med lavfrekvent støy hadde ingen virkning på hørselen. En tilsvarende dose med mellomtoner gav et visst midlertidig hørselstap – og et høyfrekvent dose kan et kraftigere og mer langvarig (men dog midlertidig) hørselstap. Hvis det samme kan dokumenteres for varige hørselstap, bør støyforskriftene tilpasses dette. Vinkelslipere, vannjet-maskiner og hylende sirener er typiske eksempler på høyfrekvent støy.
Mange synes det er hyggelig å møte kolleger til lunsj i kantina. Andre plages av støyen i slike rom. Det samme gjelder restauranter, foajeer, skolelandskap. For noen er støyen bare sjenerende, men mange hørselshemmede opplever problemer med å høre hva som blir sagt pga. støy og etterklang. Nå kommer det nye standarder. Mange sliter med lydforholdene, både på arbeidsplasser og i offentlige arenaer utendørs. Det viste en undersøkelse som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjorde på vegne av Standard Norge i 2011. Resultatene fra undersøkelsen er brukt i arbeidet med ny standard for lydforhold i bygninger, NS 8175. Denne kommer i ny utgave før sommeren 2012.
EUs regelverk for støy fra bildekk og kjøretøyer har vært overmodent for revisjon. I 2009 skjedde det viktige forbedringer ved at det ble innført nye støykrav til bildekkene, og det ble innført krav om støymerking. Dekkstøykravene er fremdeles ikke gode nok, men det var en viktig forbedring. De siste årene har det vært arbeidet med å forbedre EUs regelverk når det gjelder tillatt støyutslipp fra nye kjøretøy. Trass i den teknologiske utviklingen har kravene om maksgrenser for støyutslipp stått stille de siste 20 år. For 210 millioner støyplagete i Europa er en ambisiøs revisjon av dette regelverket et meget viktig enkelttiltak for å forbedre deres situasjon. For Norge er det viktig for at vi skal kunne nå vårt nasjonale støymål.
Tid: Kl. 10-12
Sted: Norsk forening mot støy, Oslo Hospital, Ekebergveien 1A. Trikk 18/19 til døren!
Tema:
Støy i arbeidslivet, i samarbeid med Arbeidstilsynet
Utdeling av Støyfriprisen og Årets Støysnegle
Gratis adgang. Påmelding post@stoyforeningen.no
