Fornuftige bilister har vel allerede foretatt høstens dekkoperasjon eller lar bilen stå – men etter vinter kommer vår. EUs merkeordning for nye dekk trer i kraft 1. november: Fra da av skal nye bildekk hos dekkforhandleren være utstyrt med et tydelig merke som forteller deg om dekkets støyegenskaper, dekkets gripeevne på våt vei og dekkets rullemotstand. Samferdselsmyndighetene i Norge er riktignok litt baktunge, så formelt er ikke dekkmerkingen påbudt før 1. januar 2013. Men de seriøse dekkforhandlerne har merkene på plass. Det vil gi deg bedre muligheter til å gjøre gode, egne miljøvalg. Så du kan anskaffe mer støysvake dekk neste gang du skifter dekk på bilen. Mer

Fra 1. nov. skal nye bildekk (unntatt piggdekk og regummierte dekk) ha denne merkingen. To lydbølger, som her, markerer at rullestøyen er mellom grenseverdien og 3 dBA under grenseverdien.

Når en ny rullebane eller ny flyplass planlegges, blir den møtt med velorganisert og godt informert motstand

At flyplasser og -utvidelser møtes med kraftig motstand, er ikke lenger bare et engelsk fenomen. Det skjer også i Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike...Dette fastslår den berømte miljøverneren John Stewart i et dokument du kan laste ned som PDF.

Kraftige protester mot utvidelser av flyplasser ikke bare i England - men også i Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike... Foto HACAN.

Veitunneler kan oppleves som forsterkere av trafikkstøyen inne i tunnelen. Lyden blåses ut som fra en tuba til omgivelsene rundt tunnelåpningene. I Blødekjærtunnelen i Arendal har man halvert støyen ved å montere støyabsorberende puter ved tunnelåpningene. Putene er basert på norsk teknologi som opprinnelig var utviklet for offshoreindustrien. Link til film    Les mer.

Avdelingsdirektør Erling Jonassen i Statens vegvesen og Stein Børre Kolstad i Spesialprodukter Sør inspiserer støyabsorbentene som er montert på betongveggene i Blødekjærtunnelens munning. Foto: Pål Tegnander/NRK

Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) avholdt 26. september sitt seminar om strategisk støykartlegging. Seminaret omfattet foredrag ved representanter for Oslo, Malmö og Göteborg, etterfulgt av gruppearbeid. Fra Norsk forening mot støy stilte rådgiver Pål Jensen. Last ned foredragene.

Malmö kommunes handlingsplan mot støy.

Hovedsvakheten ved budsjettet er at det ikke reflekterer handlingsrommet som faktisk foreligger for bekjempe negative samfunnskonsekvenser av støy.

Miljøverndepartementet om 2013: Regjeringa vil føre vidare og følgje opp arbeidet med handlingsplanen mot støy for å nå dei nasjonale støymåla (s 101). Det betyr at det nasjonale støymålet om 10 % reduksjon i støyplagen innen 2020 ligger fast – også etter den bebudete revisjon av støymålet. Totalt sett øker støyplagene i Norge. Mens den samlede innsatsen som beskrives i statsbudsjettet er utydelig, og relativt sett mindre i forhold til Norges massive støyutfordringer. Budsjettet inneholder ikke svar på transportetatenes oppfordring i NTP om at «for å nå målet for innendørs støy, er en skjerpning av de eksisterende støykravene i forurensningsforskriften et virkemiddel. Dette kan utløse tiltak som transportetatene vil være ansvarlig for å gjennomføre».

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener de norske reglene for bruk av vannscootere er i strid med EØS-avtalen.Siden 2001 har det vært forbud mot bruk av vannscootere i Norge. 22.juni i år opprettholdt Miljøverndepartementet forbudet.- Vi får nå en forskrift som opprettholder lovens hensyn til sikkerhet og miljø, samtidig som den fortsatt gir kommunen mulighet til å åpne opp for kjøring der dette ikke kommer i konflikt med disse hensynene, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell da forskriften ble vedtatt.

Fri flyt der det ikke er i strid med hensynet til miljø og sikkerhet - men går det an å kjøre vannscooter uten at det er i strid med miljø og sikkerhet?

Foto Wikimedia Commons.

1000 personer skades av støy på arbeidsplassen hvert år i Sverige. Skolekjøkken, restauranter og verksteder må bli bedre til å beskytte sine ansatte, viser svenske Arbetsmiljöverkets siste tilsynsrunde. 400 arbeidsplasser i Nord-Sverige der de ansatte utsettes for støy og vibrasjoner, fikk nylig besøk av Arbeidsmiljöverket. Så godt som samtlige arbeidsplasser fikk pålegg om forbedringer. Nedsatt hørsel og tinnitus er de vanligste støyskadene. Arbetsmiljöverkets mål med tilsynene er å øke arbeidsgivernes kunnskap om hvordan de skal forebygge at deres ansatte skades på jobb.

    Og 400 000 personer utsettes for vibrasjoner minst 1/4 av sin arbeidstid. Maskinførere og andre sjåfører sitter på seter som rister, bygningsarbeidere jobber med vibrerende bor, og truckførere utsettes for helkroppsvibrasjoner. Vibrasjoner kan gi rygg- og nakkeskader og kan skade nerver, muskler, kar og ledd i hender og armer. Mer.

Veitrafikkstøyen øker med hastigheten, og betydelig mer enn denne. Økes farten fra 50 til 80 km/t, øker gjennomsnittsstøyen med ca. 3 dBA – dvs. at én bil ved 80 km/t støyer like mye som to biler i 50. Samtidig endres lydbildet – dekkstøyen øker gjerne mer enn motorstøyen, og støytoppene blir mer markert. Og støyplagene ser ut til å øke enda mer enn gjennomsnittsstøyen – iallfall hvis forringelsen av eiendommens verdi brukes som et mål på støyplagene.