Støyforsker Truls Gjestland for SINTEF tror vindkraftutbygging vil føre til at regler for lavfrekvent støy tvinger seg frem også i Norge, skriver Aftenbladet. For denne støytypen gjelder dBA-filteret, som ignorerer lavfrekvent støy under 50 Hz (svingninger pr. sekund), og som legger størst vekt på mellomtonene – fra litt under 1000 til 3000–4000 Hz. Ørene våre hører frekvenser ned til ca. 16 Hz, og også enda lavere frekvenser (infralyd) kan sjenere.

    I likhet med støy fra veitrafikk, jernbaner, flyplasser, motorsport m.m. reguleres vindkraftstøy av Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. . Denne ignorerer lavfrekvent støy, som utgjør mye av vindkraftstøyen. Regelverket i Sverige og Danmark tar mer hensyn til lavfrekvent støy. Også during fra tunge lastebiler og trailere, øredøvende dunk-dunk fra biler, transformatorstøy og støy fra store motorer og aggregater domineres av lavfrekvent lyd.

Truls Gjestland, en av Norges ledende støyforskere. Foto Pål Jensen

Det  er positivt for miljøet at lovverket for biler skjerpes, slik at  veitrafikkstøyen kan reduseres! Oslo kommune ved byrådsavdelingen for  miljø og samferdsel, og Bergen kommune ved klimasjefen, sier at man støtter oppropet om mest mulig ambisiøse  støyregler for hva som kan tillates av støy fra kjøretøy. De er på linje med andre europeiske storbyer som har markert at de vil ha  strengere støykrav for biler. Også andre norske byer vurderer en slik  støtte.

Det er bred oppfatning om at strengere regler for støyutslipp på biler er mest effektive kildetiltak for å redusere samfunnsproblemet med veitrafikkstøy.

Bare to av 44 vindturbiner er kommet I drift ved Fitjar I Hordaland, men Harald Bukkøy finner allerede støyen så sjenerende at han og kona har ryddet kjelleren og satt inn en dobbeltseng. Avstanden til nærmeste vindturbin er ca. 1250 m. Vindturbinstøy er lavfrekvent, og han beskriver lyden som en lav bassdur. Sammenlignende regnestykker for vindkraftutbygging kontra energisparing er påfallende sjeldne, og regnestykker for senking av innetemperaturen med en liten grad eller to er enda sjeldnere. Mer.

Folkeaksjonen mot skytestøy fra Løvenskioldbanen har snart samlet inn 2000 underskrifter mot Norsk Skytterforbunds planer om å ombygge banen. Etter lignende protestaskjoner ble skytebanen i Prinsdal nedlagt – så det nytter! 

Helikopterstøy både sjenerer omgivelsene og utsetter pilotene for hørselsskader. Det siste gjelder iallfall de store Sikorsky S-92-erne. Fem piloter i Bristow – ned til 30-årsalderen – har mistet sertifiseringen sin pga. invalidiserende øresus (tinnitus). I tillegg er seks omplassert pga. skader som kan knyttes til støy og vibrasjoner i cockpiten. Det ser ut til at pilotene som kjører tur-retur Ekofisk og Valhall er særlig utsatt, vel fordi disse turene er lange og kjøre med høy hastighet. Støymålinger i S-92 viser støynivåer på ca. 120 dBA  Hørselsvern gjør at ørene sjelden utsettes for støy over grenseverdien på 85 dBA i gjennomsnitt, men hvordan virker slik støy på resten av kroppen? 

S-92, et støyende helikopter. Foto Christian Sager/Wikimedia Commons

De siste årene har nattklubber og diskoteker måttet redusere den mest ekstreme støyen pga. bedre regelverk. Men nattklubbansatte utsettes fortsatt for så kraftig støy at de risikerer hørselsskader. Målinger ved ni nattklubber i Leinster, Irland, viste et gjennomsnitt (LAeq) på 92 dBA, fordelt på en 20 timers arbeidsuke. Det tilsvarer 89 dB LAeq på en åttetimers arbeidsdag og utgjør en daglig støymengde som overstiger den du utsetter deg for om du hører på en røykvarsler i 32 timer. Også grenseverdiene for spissbelastning (LCpeak) ble overskredet.

 I Norge er grenseverdiene for en åtte timers arbeidsdag 85 dBA, og LCpeak = 130 dBC. Mer om dBA, dBC osv. Om hvorfor voldsom støy kan ødelegge hørselen, se også Tar du vare på flimmerhårene dine?

Fortsatt et borti natta høyt støynivå på nattklubber og diskoterker. Foto Dan Vidal/Wikimedia Commons

Hver fjerde svenske motorklubb har fått klager fra naboer pga. støy. Svemo (Svenska motorcykel- och snöskoterförbundet) fastslår i et informasjonsskriv at dette er en av de største truslene mot deres virksomhet. Forbundet arbeider derfor med en handlingsplan for å håndtere problemet. Svemos miljøkoordinator Mikael Norén sier at forbundet arbeider steinhardt med det internasjonale forbundet for å vise at støyproblemet tas alvorlig. I Norge gjelder støygrenser i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442.

Prosjektet Sykkelbyen Nedre Glomma søkte etter 20 vintersyklister – og fikk svar fra 250. 30 av dem plukkes ut for å gi ukentlige tilbakemeldinger om tilstanden på sykkelveiene i Fredrikstad og Sarpsborg.– Vi ser frem til å få gode innspill direkte fra syklistene og at dette er med på å gjøre oss bedre til å gjennomføre et godt vedlikehold, sier Lars Husvik.

     Sykkelbyen Nedre Glomma er et samarbeidsprosjekt mellom Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen som jobber for å doble antallet sykkelreiser i regionen ved å få nye sykkelveier, ta godt vare på de vi har og fremme sykkel som fremkomstmiddel. Mer.