Den omfattende skytingen ved Løvenskioldbanen i Bærum er ikke i tråd med fylkesmannsvedtak og tidligere dom i en lignende sak. I Østfold krevde Fylkesmannen i 2004 følgende:

• Skytingen ved Hestehagen skytebane begrenses til én skytekveld kl. 18–21 mandag til fredag pr. uke.
• Årlig skytesesong avgrenses til tidsrommet 1. april-30. august med skyteopphold i hele juli.
• For sesongen 2004 tillates skyting lørdag 08.05.04 og 05.06.04 for avvikling av berammede stevner.

Saken kom opp i Oslo Tingrett, som opprettholdt Fylkesmannens vedtak. Dette ble gjort med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven – som senere er erstattet med Folkehelseloven, men med tilsvarende ordlyd. Tingretten tok utgangspunkt i § 4a-8 om at forholdet direkte eller indirekte «kan ha negativ innvirkning på helsen». Mer. 

Audiolog Georg Træland, Tinnitusklinikken og leder av Øre-Nese-Hals ved Sørlandet sykehus, forklarer hvorfor selv lavere støynivåer og små støyskader kan gi store konsekvenser og redusere livskvalitet. Foto: Pål Jensen.

    I forbindelse med at Norsk forening mot støy feirer 50-års jubileum i 2013, ble det 28.11 arrangert en temakonferanse om STØY I NÆRMILJØET, med vekt påkommuners rolle og muligheter i arbeidet med å redusere støy og forbedre bomiljøer.

    Stikkord er nasjonale støymål, nabostøy, dine rettigheter som borger, kommunal planlegging, og kommunenes betydning som førstelinje for å sikre miljø og folkehelse.

Konferanseprogrammet står nedenfor. Du kan laste ned foredraget som pdf-fil, med link etter hver programpost.

12.00 Åpning ved daglig leder Hanne Herrman, Norsk forening mot støy.

12.05 Introduksjon, ved Ulf Winther, Norsk forening mot støy
12.10 Støyens effekt på sinn og helse. Audiolog Georg Træland, Sørlandet sykehus

12.35 Hvorfor et nasjonalt mål for nabostøy? Seniorrådgiver Finn Martinsen, Helsedirektoratet

13.00 Bedre kartlegging av nabostøyproblemet. Rådgiver Steven Gersh, Norsk forening mot støy

Steven Gersh foredrag var basert på Støyforeningens utredning om nabostøy. Den kan du laste ned

13.30 Kaffepause
14.00 Planlegging for bedre lydmiljøer - ubrukte muligheter og unødvendige konflikter i dagens saksbehandling. Miljøhygieniker Frank Beck, Arendal kommune

14.25 Hvordan og hvorfor vi må legge til rette for befolkningens aktive medvirkning. Jurist Audun Engh, INTBAU Scandinavia.

 
14.50 Lovens midler for å løse støykonflikter. Advokat og støyjurist, Jan Arhaug

En undersøkelse av 57 053 personer i alderen 50–64 år viste en statistisk signifikant (utsagnskraftig) økningen av risikoen for diabetes med økende veitrafikkstøy. Økningen i risiko ble beregnet til 8 % pr. 10 dB økning i støynivået, eller 11 % hvis en regnet med den veitrafikkstøyen personen hadde vært utsatt for de siste fem år. Med en strengere definisjon av diabetes var risikoøkningen på henholdsvis 11 og 14 %. En fant ingen sammenheng mellom jernbanestøy og risikoen for diabetes. Resultatene er korrigert for luftforurensninger, som jo ofte henger sammen med veitrafikkstøy. Mer.

Klima og miljø er igjen de tapende parter. Og da kan vi legge til at forebyggende folkehelsearbeid, økt livskvalitet, lik helse for alle også settes på vent.

Vi har nylig skrevet om hvordan musikk kan dempe angst og stress, men det gjelder ikke for alle, og ikke for all slags musikk. Gatemusikantene i kvartetten Gypsies fikk iallfall beslaglagt instrumentene, 4x7000 kr i bot, og trusler om utvisning fra Norge for å musisere i Frognerparken søndag 7. april. Reaksjonen ble begrunnet med at Frognerparken er stille sone, og at kvartetten visste musiseringen var ulovlig. Et bevis på det siste skal ha vært at de forsøkte å løpe sin vei da politiet dukket opp.
    Denne påfallende håndfaste håndhevingen av støyregelverket skyldtes forhåpentlig absolutt utelukkende en genuin interesse for å bekjempe støy – uten noen som helst sammenheng med at kvartetten tilhørte romfolket.

Musikk kan ha beroligende effekt, mer enn angstdempende piller. Dette kan skyldes at hjernen ser ut til å følge musikkens rytme. Det er konklusjonene to kanadiske psykologer  har trukket etter å ha gjennomgått over 400 tidligere publiserte studier. Forskerne støtte raskt på det stadig tilbakevendende problemet at musikk ikke oppstår eller nytes i et vakuum. Dette skyldes ikke at lydbølger ikke forplanter seg i vakuum, men at det er vanskelig å skille musikken fra den sosiale sammenhengen. De kanadiske forskerne gjennomgår flere områder der musikk har positiv innflytelse på helsa. Musikkens påvirkning på stress og angst er området med de mest håndfaste resultatene.

En angstdempende trio? Foto Wikimedia Commons

Sirisser har høreorganer på bena, og en søramerikansk siriss har lært forskerne at selv ytterst kompliserte høreorganer kan gjøres svært små. Høreorganene består av et væskefylt rom, hvor den akustiske energi omdannes til elektrokjemisk energi, dvs. nerveimpulser som sendes til sirissens hjerne. Professor Daniel Robert, Bristol University i England, håper at de dermed kan lære hvordan en kan gjøre det samme med hjelpemidler for hørselshemmede.

Kan denne tassen lære oss å lage bedre hjelpemidler for hørselshemmede? Foto Wikimedia Commons.

Rettere sagt: Støy fra vindturbiner. Slik støy er mer sjenerende enn støy med samme dBA-nivå fra f.eks. veitrafikk eller jernbaner, bl.a. fordi den hovedsakelig er lavfrekvent. Regelverket tar i noen grad hensyn til dette ved at dBA-grensene er satt lavere. Så også i Norge, hvor vindturbinstøy er regulert i T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.Mer om vindturbinstøy i denne rapporten fra Ljudmiljösentrum i Lund, Sverige. Mer om lavfrekvent støy.

Rapport om vindturbinstøy