Lydforholdene gjør at ca. halvparten av svenskene ofte eller av og til har vanskelig for å høre hva som blir sagt på utesteder.

Kakofonien og hørselsproblemene rammer langt flere enn de hørselshemmede. Iflølge Hörselskadades Riksförbunds (HRF) undersøkelser gjør lydforholdene at ca. havparten av svenskene (51 %) ofte eller iblant har vanskelig for å høre hva som blir sagt på restauranter, kafeer osv. På arbeidsplassene gjelder dette 44 %. I tillegg kommer de som må gjenta hva de sa de, ofte ved å heve stemmen for å overdøve bakgrunnsstøyen fra alle de andre som må heve stemmen for å overdøve bakgrunnsstøyen… (Lombard-effekten). Undersøkelsene er ti år gamle, men forholdene har neppe bedre seg, og de er neppe bedre i Norge. Derfor har vi dekning for påstanden om at kaofoni og dårlige lydforhold rammer folk flest.

Mer (mye mer).

Lombard-effekten.

     Støyfri dag (International Noise Awareness Day) er en spesiell dag dedikert for å markere bevissthet og forståelse for støy, og hva dette betyr for helse, velvære og livskvalitet for befolkningen. Det er en dag for hver enkelt av oss til å føle på lydmiljøet rundt oss, og hvordan vi vil ha det.

    Dagen ble innstiftet av Center for Hearing and Communication for å fremme kunnskap og internasjonal om beydningen av å ta vare på og utvikle gode lydomgivelser. Dagen skal skape økt bevissthet om den negative spiralen som det moderne samfunnet er inne i og motivasjon for målrettet innsats for å dempe de mest dominerende støykildene og samfunnsutviklingen som fører til stadig fler støyplagete. En utvikling som leder til redusert livskvalitet, en rekke alvorlige sykdommer og i siste instans prematur død.

-  Støyfri dag har vært arrangert siden 1996, og arrangeres alltid den siste onsdagen i april. I år er 24. gang støyfri dag markeres i Norge.

Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet sett på muligheten for å øke fartsgrensen på motorveier til 120 km/t der det i dag er 110. Hvis bilistene holder fartsgrensen, vil dette gi ca. 1 dBA mer gjennomsnitsstøy, samme som om biltrafikken hadde økt ca. 13 %. Det forutsetter at fartsøkningen ikke fører til mer biltrafikk. Rapporten til Vegdirektoratet leveres departementet i mai.

     Naturvernforbundet i Sarpsborg har gått motsatt vei, ved å foreslå miljøfartsgrense på 60 km/t (som på enkelte veier i Oslo om vinteren) på E6 gjennom byen. Alexander Leirstein (Frp) har imidlertid utforsket at dette ikke vil gi mindre svevestøv eller eksos, og at det vil skape flere hverdagskriminelle.

     Økes farten fra 110 til 120 km/t, sparer bilistene nesten tre sekunder pr. km. I Østfold har 38,5 km av E6-motorveien fartsgrense på 110 km/t. så her bilistene spare 1.45 minutt på hele strekningen. Det forutsetter at hverdagskriminaliteten ikke endres som da farten ble satt fopp fra 100 til 110. Men på E6 mellom Ås og Patterødkrysset i Moss skjedde nettopp det: Råkjøringen økte da fartsgrensen ble satt opp fra 100 til 110 km/t 

Mer. 

Støydempning av bilmotorer har nådd et nytt og høyere nivå, hevder Ford. Det gjelder det karbonbaserte mirakelmateriale grafén. Sammen med Eagle Industries og XG Sciences har Ford utforsket at en blanding av grafén og skum reduserer støyen med ca. 17 %, dvs. ca. 0,8 dB (desibel). Det tilsvarer omtrent virkningen av å redusere farten med 5 km/t. Siden dekkstøyen ikke påvirkes, blir samlet støyreduksjon betydelig mindre.

Mer.

Statsråd Iselin Nybø fikk jobben på vegne av klima- og miljøminister Ola Elvestuen å svare på spørsmål om støy i stortingets spørretime, og måtte innrømme at regjeringen hadde tatt pause i sin innsats mot støy.  

Støyåret 2018, slik Norsk forening mot støy ser det, brakte mange viktige erkjennelser om støy som forhåpentligvis kan bringe litt mer energi i samfunnets innsats for å redusere miljøforurensingen støy i Norge. Forskning gjør mer og mer tydelig at støy medfører betydelig helserisiko for dem som blir utsatt for vedvarende støy og at de som blir eksponert for slik forurensing har et rettmessig krav på at samfunnet står på for å eliminere denne forurensingen. I 2018 innrømmet regjeringen på spørsmål i stortingets spørretime at dens arbeid med å følge opp stortingets vedtatte nasjonale handlingsplan mot støy hadde stoppet opp. I den følgende oppsummeringen peke Støyforeningen på 5 sentrale forhold som understreker det kritiske i den norske innsatsen og ett punkt som - kanskje - kan gi grunn til litt optimisme. 

Meld deg på til Støykonferansen, Oslo 26.mars  2019, kl 08.50 - 15.55. Arrangementet er i år endel av programmet til Europeisk miljøhovedstad 2019.  

Sted: Sal B, Oslo kongressenter, Youngstorget, Youngs gate 21, 0181 Oslo.

Påmelding til: post@stoyforeningen.no. Merk meldingen Konferanse.     

Gratis deltakelse. Påmelding av hensyn til servering.    

Les mer

Lärm kostet - støy koster. Støy utgjør en betydelig samfunnskostnad. Sveitsiske miljømyndigheter har beregnet at veitrafikkstøy utgjør 17,5 % av trafikkens "eksternkostnader". I Norge settes andelen til 1,9 %.  

Støy er skadelig og påfører samfunnet kostnader. Anslaget av hvor mye støyen koster, varierer fra land til land. F.eks mener Sveits at støy utgjør 17,5 % av veitrafikkens totale eksternkostader. England enda høyere. Norske anslag er 1,9 % ! Kan det lave anslaget forklare den labre norske offentlige insatsen mot støy? Hvor dekkende er de norske beregningene for den virkelige kostnaden.

Bymiljøetaten, Plan og bygningsetaten og Trond Maag (Urban Identity) blåser nytt liv i de gode, gamle lydvandringene. De skriver bl.a.

– For Oslo som miljøhovedstad er det viktig å håndtere negative lydkilder, f.eks. med støyreduserende tiltak som elbiler, støysvake veier, støyskjermer og sykkelveier. Men vel så viktig er det å se muligheter for å skape positive lydopplevelser. LYDEN I BYEN bidrar med å undersøke disse spørsmålene ved hjelp av guidede vandringer gjennom byens ulike lydmiljøer, der arkitekturens og designens betydning for byrommenes akustikk, forklares og drøftes.

Bymiljøetaten, Oslo kommune - Plan og bygningsetaten - Trond Maag, Urban Identity

Mer