Noen byer har vedtatt å opprette stille soner – vanligvis i parker og friområder. Oslo har 14 av dem. På papiret. De er ikke alltid like stille. Men med denne kule dingsen av pleksiglass kan enhver opprette sin egen stille privatsone. Mer.
Kul stillesone. Ill. AudioOrb.
Over 70 organisasjoner har undertegnet Taming Aviation-oppropet. Dette vil sette en stopper for nattflyvningen og subsidiene til flybransjen. Skatteprivilegiene til flybransjen er beregnet til 50 milliarder euro (ca. 400 mrd. kr) pr. år. Fjernes disse subsidiene, vil flytrafikken i Europa antagelig stabiliseres eller avta. Dermed fjernes behovet for å utvide flyplasser eller bygge nye. Mer. Se også AirportWatch.
Over 70 organisasjoner vil stoppe nattflyvning og subsidiering av flybransjen. Ill. AirportWatch.
Trenger vi tunge gardiner eller fasadeisolering til en kvart million for å dempe støyen fra biler, varmepumper, utagerende festing osv.? Nei, mener industridesigneren Rudolf Stefanich fra Østerrike, og det er ennå tre måneder til 1. april. Han har konstruert en liten sak ved navn Sono som settes på vinduet, og som skal filtrere bort støyen med motlyd. Ikke nok med det: Ved å trykke på en knapp kan du filtrere vekk f.eks. bilstøy, mens fuglesangen slipper gjennom. Foreløpig som prototyp. Vi får se – eller høre.
Kan dette vindusvidunderet erstatte fasadeisolering og tunge gardiner?
Vi har ofte skrevet om støyende vindturbiner. Utvinning av skifergass er minst like støyende, ofte betydelig mer – i tillegg til at den forurenser luften og i noen tilfeller grunnvannet, og ødelegger landskapet mer enn noen vindpark er i stand til. Konsernet Cardno Entrix, som skryter av at det former fremtiden, har fått gjort noen støymålinger ved «fracking», dvs. at skiferhellene brekkes opp med vannjet-maskiner. På en avstand av 100 og 200 fot (ca. 30 og 60 m) målte de henholdsvis 68,9 og 68,4 dBA. Det er hyggelige tall i forhold til flere andre målinger. Ved et studium i New York målte en 72 dBA på 2000 fot (over 600 m) og 104 dBA ved 50 fot (vel 15 m). Til sammenligning kan støyen anslås til 72 dBA 50 m fra en firefelts motorvei, med 50 000 biler pr. døgn og 100 km/t. For øvrig skaper skifergassbrønnene også mye trafikkstøy, for de trekker til seg bl.a. en sverm av digre lastebiler og trailere.
Utvinning av skifergass, «fracking», kan gi 72 dBA på over 600 m hold. Trafikken med digre lastebiler, trailere og spesialkjøretøy kommer i tillegg. Foto Cardno Entrix.
Forsker Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforskning evaluerte det forrige forsøksprosjektet med snøscooterløyper i 2005. Hun sier det er feil å fremstille forsøket som «en suksess».
- Myndighetene løper en stor risiko ved å videreføre forsøksordningen til 108 kommuner, mener samfunnsforskeren.
Flere tilhengere av rekreasjonskjøring med snøscooter har i ettertid tatt evalueringsrapporten hun sto bak til inntekt for at forsøksprosjektet fra 2001–2005 var vellykket.
- Å fremstille forsøksprosjektet som en suksesshistorie, er et syn jeg ikke deler, sier Skår, som også har skrevet en kronikk om dette. Hun frykter mer kjøring utenom traseene, og mer støy. Mer.
Foto SK Watercraft Rentals
De viktigste høringsuttalelsene våre i 2013, bl.a. om statsbudsjettet, finner du her.
Risikerer vi å bli en generasjon av halvdøve 50-åringer? spør IKT-forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad i Sintef. For vi vet ikke nok om mekanismene som gjør at øredøvende larm faktisk er – øredøvende. Under UKA i Trondheim sirkulerte forskerne rundt i lokalene med 32 mikrofoner på skuldrene, for så å analysere dataene.
Og forskerne vet noe. F.eks. ser det ut til at vi er mindre utsatt for hørselsskader hvis vi nyter lyden. I så fall er tungmetall ved 100 dB på en konsert ikke like hørselsskadelig som en vinkelsliper med samme lydnivå. Vi vet ikke hvor stor denne effekten faktisk er. Men den er åpenbart ikke nok til å forhindre at også musikere får hørselsskader. Mer.
Bjørn Dirdal, nytt æresmedlem i Norsk forening mot støy.
Foredragene på Støyforeningens jubileumskonferanse holdt et meget høyt nivå (ikke høyt støynivå) og blir lagt ut på våre nettsider. (link til foredragene) Under jubileumsfesten etter konferansen ble Bjørn Dirdal utnvevnt til æresmedlem. At foreningen ble en masseorganisasjon (alt er relativt) i 1970-årene, er ikke minst hans fortjeneste. Se intervju med Dirdal på s. 10 i jubileumsnummeret, som du skal ha fått i postkassen hvis du er medlem. Eller du kan lese intervjuet her.
Mutt Aiello, foreningens første æresmedlem, nyter musikk fra Klangkammer. Hun var daglig leder i 1975-99.
Fotos Pål Jensen.
