Nyheter
Diamantbor = mindre støy
Oppdatert : 20 feb 2014

Må en bore i betong for å rehabilietere et sykehus, bør pasientene flyttes ut – eller en må bore med sordin. Så også ved Nordlandssykehuset i Bodø. Det engasjerte Truls Gjestland og Anders Homb på Sintef for å finne ut hvordan en kunne bore med minst mulig støy. De to utforsket at et slagbor gav 85 dBA i naborommet – et støynivå på grensen til det hørselsskadelige. En behøver ikke være medisiner eller akustikkekspert for å skjønne at det er sykt mye på et sykehus. Et bor med diamant på tuppen gav derimot bare 60 dBA, som omtrent tilsvarer en vanlig samtale. Forskjellen skyldes at mens slagboret slår, så gnager diamantboret seg gjennom betongen. Mer.

slagbor

Slagbor gir for mye støy på et sykehus; et diamantbor støyer langt mindre. Ill. Wikimedia Commons

Støyforeningen en vaktbikkje og pådriver for en mer ambisiøs støypolitikk
Oppdatert : 18 feb 2014

Mange av landets innbyggere opplever daglig støyplager. I en rapport har WHO stadfestet at støy er helseskadelig. Norsk forening mot støy har vært en aktiv og inspirerende samarbeidspartner, og en iherdig vaktbikkje som minner alle instanser om hvor viktig støyarbeidet er. Slik er foreningen en pådriver for etatenes arbeid med støy og for strengere forskrifter på støyområdet, skrev tidligere samferdselsminister Marit Arnstad i en hilsen til foreningens 50 års jubileum. 

Marit Arnstad red

Gå videre for å lese mer og laste ned festskriftet.

Sverige: Flere barn utsettes for støy
Oppdatert : 10 feb 2014

Fra 2003 til 2011 økte antall støyplagede barn i Sverige. Det gjelder både veitrafikkstøy og støy i skoler og barnehager. Økningen i veitrafikkstøy tilskrives økningen i biltrafikk og at flere har flyttet til støyutsatte steder. Akustiker Mikael Ögren mener at støyen i barnehager og skoler først og fremst kan reduseres med mindre avdelinger og mindre klasser. Rapporten Barns miljö och hälsa i Västra Götaland 2013 

barnx

Mindre stillhet for svenske barn? Iallfall utsettes flere små svensker for støy. Foto fra rapporten.

Delhis lydlandskrap
Oppdatert : 04 feb 2014

Delhi har visstnok 7 mill. biler, flere enn i de øvrige tre av Indias største biler tilsammen. Like mange bilhorn. Som brukes. Og ikke minst ofte mer støyende enn de bilhornene vi er vant til. Overfor BBCs utskremte kunne en tut-tut-selger stolt presentere et horn som kunne gi 118 dB (desibel). Han (selgeren) sa at folk simpelt hen ikke flyttet seg hvis en brukte et mindre støyende horn. Mer.

bilkaos-delhi

Delhi: Mange biler, og mange bilhorn. Ill. BBC

Gardermoen: Mindre støy
Oppdatert : 03 feb 2014

Nei, ikke mindre flystøy, men mer dempet lyd og mindre skinger i valsen fra høyttalerne på Gardermoen, også kalt OSL. De ansatte må jo dagen lang – og ofte natten med – høre på beskjeder av typen «herr Hansen og fru Larsen må innfinne seg i gaten siden avgangen er i ferd med å lukkes». Ventende passasjerer sjeneres også – de fleste beskjeder til herr Hansen og/eller fru Larsen er jo ikke beregnet på dem. Og siden flytrafikken stadig øker, forkynnes formodentlig tilsvarende flere beskjeder om at avgangen er i ferd med å lukkes eller tilsvarende.

fly-osl

Mindre skinger i valsen fra høyttalerne på OSL, også kalt ENGM. Foto Wikimedia Commons

New York, New York: Høretelefoner kan gi hørselstap
Oppdatert : 31 jan 2014

23 % av newyorkerne i alderen 18–44 – nærmere ¼ – oppgir å ha hørselsproblemer I form av svekket hørsel og/eller tinnitus. Disse 23 prosentene er storforbrukere av høretelefoner med høy lydstyrke – minst fire timer daglig fem dager i uken. Samlet svarer 16 % av newyorkerne at de har hørselsproblemer. Mer.

mp3

Vil du kose deg med denne, bør det gjøres med sordin.

Ill. Wikimedia Commons.

Levende stillhet
Oppdatert : 27 jan 2014

Stillhetens ambassadører lager ikke bråk. Kampen for frihet er redusert til å gi gass på havet og over snødekte vidder. Kravene dundrer mot den tause majoriteten som setter pris på stillheten.
«Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom. Du hører trærnes mjuke riksing i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone, og hakkespetten trommer lydt på en tørrhara, - men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammen på et lys. Denne levende stillheten er en stor og dyp verdi. Vi kan være glad vi lever i et land hvor det enn så lenge finnes rom nok, tonende lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone.» Mer.
Lars Verket – Padlosof, havpadler, foredragsholder, fotograf, eventyrer og undrende borger. Han har levd av havpadling og friluftsliv siden 2006, og sitter som styremedlem i Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO).

padl

Padlosofi – en økofilosofi fra havet. Foto padlosofen.no 

Dårlig akustikk påvirker læreres arbeidsmiljø
Oppdatert : 22 jan 2014

En ny, dansk undersøkelse viser at dårlig akustikk i klasserommet påvirker læreres ønske om å bli i jobben. Lærere som jobber i klasserom med dårlig akustikk opplever også det sosiale klimaet i klassen som mer konkurransepreget og konfliktfylt. Akustikken i et lokale kan vurderes ut fra etterklangstid. Etterklangstiden er tiden det tar fra en lydkilde (f.eks et klapp) stoppes, til lydnivået er falt med 60 desibel (dB).

     – Vi ser flere helseeffekter av støy, og den best dokumenterte effekten er nedsatt hørsel. Mye tyder imidlertid på at dette problemet er i tilbakegang i vår del av verden. Andre helseeffekterl som kan forårsakes av støy er stress, irritasjon, nedsatt funksjon, økt risiko for arbeidsulykker samt høyt blodtrykk og kanskje også hjerte- og karsykdommer. Støyreduserende tiltak i norsk arbeidsliv er derfor fortsatt viktig, sier overlege Arve Lie til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Se også Danmark: Mye støy på skolen.

skole2

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan