Bred felles markering mot frislippet av snøscootere preget årets støyfrie dag 30. april. Daglig leder Hanne Herrman, Norsk forening mot støy, nestleder Ellen Paalgard, Norges Naturvernforbund, og fagsjef Kjartan Askim, Den norske Turistforening, holdt appeller i Studenterlunden og advarte mot forsøksordningen for snøscootere som nå settes i verk i stort omfang i nesten 100 kommuner. Forsøket er både farlig og et lovmessig diskutabelt eksperiment. Det setter naturmangfold og dessuten den viktige ressursen som stillhet representerer, i fare.

Natur- og miljøorganisasjoner brukte Støyfri dag til å kritisere regjeringens snøscooterforsøk. Fra venstre Hanne Herrman, Kjartan Askim og Ellen Paalgard

Sivilombudsmann Arne Fliflet ber i en uttalelse departementet gjøre en ny vurdering av forsøksordningens omfang, og da særlig behovet for over 100 kommuner. Den Norske Turistforening var blant dem som klaget ordningen inn for Sivilombudsmannen.

First House-rapporten - om hvordan en vaksinerer mot motargumenter, kartlegger tilhengere og motstandere, og "teppebomber" avisene med leserbrev

Asker kommune betalte i 2012 PR-byrået First House 319 000 kr av skattebetalernes penger for å markedsføre E18-motorveien Oslo–Asker, den til 40 milliarder kr for 17 km. For disse pengene laget PR-byrået rapporten «Ny E18 i Vestkorridoren – Kommunikasjonsstrategi – Asker kommune». En skulle ikke minst «”Teppebombe” lokal, regional og om mulig riksmedia med leserinnlegg fra ulike aktører», fastslår rapporten. Leserinnleggene skulle lages av PR-byrået selv, for så å sendes motorveivennlige politikere.Disse skulle så publisere dem i eget navn. Dette har Dag og Tid  dokumentert.

Denne løste problemet med støyende kjølebilmotorer i Sandefjord

I Sandefjord var beboerne i etasjene over et kjøpesenter ille plaget av støy og eksos fra kjølebiler. Slik motorstøy er ikke tomgangskjøring i lovens forstand, for motorene brukes til å drive kjøleaggregatene. Imidlertid ble miljørettet helsevern (MHV) ble engasjert. Og løsningen var at kjøpesenterets matbutikk installerte stikkontakter slik at kjølebilene kunne koble inn strøm mens de leverte varer. Det er det samme som gjøres ved fergetrafikk med kjølebiler.

Festivalsesongen er i gang. Men kan musikken være hørselsskadelig? Og er festivaler farligere enn MP3-spillere som puttes i øret? Akustikeren, prof.  Dorte Hammershøi, sier at det er liten forskjell hvis lydtrykket som treffer ørene og frekvensene er de samme. Og det er ikke bare desibelnivået som har noe å si. Også musikktype kan bety noe.

– De dypeste og høyeste frekvensene er ikke så farlige, sier professor Dorte Hammershøi.
– Skingrende jentepop, skrikende gitarer og trompeter, der frekvensene ligger i midten, er ille. Den musikken ligger i området mellom 1000 og 4000 hertz, hvor øret er svært følsomt, sier tekniker Paul Jensen ved Roskilde-festivalen.

Desibel-A-skalaen (dBA) er imidlertid innrettet slik at nettopp disse frekvensene tillegges størst vekt.
følsomt, sier Paul Jensen.
– Under 100 hertz er ikke øret så følsomt. Ikke over 16 000 hertz heller. Hvis et band legger tyngden sin nederst i spekteret og spiller dyp, dyp bass,  er det ikke så farlig,
sier Jensen. Mer.

Stollek. Foto Artaxerxes/Wikimedia Commons

NTLerne (Norsk Tjenestamannslag) i Utenriksdepartementet sier unisont nei til kontorlandskap som hovedregel i det nye regjeringskvartalet. Det begrunnes bl.a. med støy. Nå vil de ha medbestemmelse etter Hovedavtalen. De sier også nei til stollek: 82 % sier nei til at det skal planlegges med 10 % færre kontorplasser enn ansatte og at ingen skal ha faste plasser. På fagspråket kalles denne formen for stollek «clean desk». 2/3 av de spurte hadde erfaring med kontorlandskap fra før. De tillitsvalgte har også lest mye forskning som påviser negative effekter av åpne landskap. Men når de påpeker dette overfor arbeidsgiver, har de fått beskjed om at dette ikke er relevant forskning for det som jobbes med for det nye regjeringskvartalet. Det heter nemlig «aktivitetsbaserte arbeidsplasser». NTL mener dette fremdeles er kontorlandskap:
    – Ved å si at forskninga visstnok ikke er relevant for det de planlegger, slipper de unna kritikken. Men da blir jo det nye departementskomplekset et eneste stort eksperiment, konstaterer hun.

Mer

Sammenheng støynivå utendørs–støyplage innendørs, beregnet av forskerne. Vi har lagt inn grensene for gul og rød sone. Fasadeisolering reduserer innenedørs støy ca. 7 dBA.

Forurensningsforskriften sier at tiltak SKAL gjøres hvis gjennomsnittlig støyinivå innendørs overstiger 42 dBA. For veitrafikkstøy er fasadeisolering i så fall et vanlig tiltak. En intervjuundersøkelse og målinger viste følgende (gjennomsnittstall):

• Gjennomsnittlig innendørs støynivå avtok fra 43 til 36 dBA. Fasadeisoleringen hadde samme virkning som å fjerne 80 % av biltrafikken.
• En kontrollgruppe hadde ca. 38 dBA innendørs støynivå både før og etter.
• Blant dem som fikk fasadeisolering sank andelen «meget plaget» (mye plaget + voldsomt plaget) fra 43 til 16 %. Effekten holdt seg etter 2½ år. Samtidig sank andel som mente de fikk helseskader av luftforurensning.
• I kontrollgruppen økte antall «meget plaget» fra 24 til 29 % umiddelbart etter tiltak og sank (ikke signifikant) til 28 % 2½ år etter.
• En stor andel er meget plaget av veitrafikkstøy selv når den er godt under tiltaksgrensen på 42 dBA, og 1/6–1/7 er meget plaget også etter fasadeisolering. Dette bekreftes av tidligere undersøkelser, og av stadige henvendelser til Norsk forening mot støy om veitrafikkstøy.

Undersøkelsen, ved Astrid H. Amundsen, Gunn Marit Aasvang og Ronnyy Klæboe, er trykt i Samferdsel 4/2014.

Retten klarte ikke å vise hvem som forårsaket den dødelige skaden på en småbarnsfar fra Askim i 2011. Nå er de to gjerningsmennene dømt til syv måneders fengsel. En 32 år gammel mann fra Askim ble i august 2011 brutalt slått ned etter å ha klaget på bråk fra en fest i nabolaget. Mer.