Nyheter
Mindre støy med korona?
Oppdatert : 04 april 2020

Koronaviruset, og særlig tiltakene for å hindre eller iallfall sinke smittespredningen, påvirker også støyen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Mange typer støy er blitt kraftig redusert, eller forsvunnet helt.

   

Veitrafikkstøy

fuglebad-drosje

Mindre biltrafikk gir mindre støy - hvis ikke de gjenværende bilistene setter opp farten. Foto: Pål Jensen.

Mindre biltrafikk som følge av koronatiltakene har utvilsomt gitt bedre luftkvalitet, særlig i byene. Beregninger fra Cicero viser at den synkende luftforurensningen i Kina kan spare mellom 50 000 til 100 000 liv i året. Det har også redusert veitrafikkstøyen, som i Norge forårsaker nærmere 80 % av støyplagene ifølge Statistisk sentralbyrå. Men hvor mye?

Fra 13. til 20. mars avtok biltrafikken med ca. 40 % på Bryn i Oslo mellom kl. 6 og 9 om morgenen. Men fordelingen av tunge og lette biler har stor betydning, for én tungbil støyer i gjennomsnitt like mye som syv lette ifølge Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Og trafikktellinger foretatt av Støyforeningen under en befaring ved Høyenhall skole mandag 30. mars, tyder på at det særlig er de lette bilene som holder seg hjemme.

     Vi har inntrykk av at reduksjonen i mange lokale veier og gater er mer enn 40 %.

Mer. 

Å leve tett på E6 og støyen fra 100 000 kjøretøyer
Oppdatert : 24 feb 2020
Skjermbilde 2020-02-17 14.26.40

Beboere langs E6 Oslo øst vet hvordan støyen fra 100 000 tunge lastebiler og personbiler eter seg gjennom marg og bein og over tid bryter ned helsa. Annonserte "strakstiltak" uteblir. Ekstra tungt å bære er at alle vet at den sterke veksten i trafikken skyldes politisk vedtak (A) å slå sammen trafikkløpene for E6 og E18 fra Oslo sør inn til hovedstaden mens politisk vedtak (B) å gjennomføre en oppgradering av veien for å ta bort den verste miljøforurensingen som følger av vedtak A. Men det er det satt en stopper for. Den politiske forutsetningen for å gjennomføres vedtak A oppfylles ikke .Det kan brukes sterke ord om slikt løftebrudd. Imens sliter beboerne langs den dobbelte europaveien med forurensingen og helsebelastningen.  Uten at man kan observere noen  politisk evne eller prioritering av støyutfordringene. 

Les om livet ved E6

Oppegård skytterlag dømt til å legge ned skytebane 
Oppdatert : 24 feb 2020
IMG_4059

Naboene gledet seg over dommen i Follo Tingrett som avgjorde at Kurud  pistolbane har måttet stenge. Foto: Ole Endresen 

Naboene til Oppegård skytterlages skytebane ved Gjersjøen, Kurud pistolbane, gleder seg over at mange års kamp mot skytestøyen nå er brakt til ende. Det siste slaget ble utkjempet i Follo Tingrett. Menglende overholdelse av støykrav var en av grunnene som dommeren fant at bruk av skytebane måtte opphøre. Dommen falt i desember og dommen ble rettskraftig i slutten av januar. Nylig samlet det lokale vellet seg fort å feire at fred og stillhet var kommet tilbake i boområdet, og gi honnør til Bjørn Lunder som i mange år har gått i bresjen mot skytestøyen. - Det er ikke skytingen jeg var i mot, men støyen som invaderer vanlige menneskers hjem og ødelegger menneskers rettmessige krav på en godt lydmiljø. Samfunnet bør sørge for en bedre miljømessig lokalisering av skytebaner, sa Lunder på tilstelningen.   

Støyforeningens uttalelse til vegvesenets høring om firefeltsvei og økt fartsgrense
Oppdatert : 24 feb 2020
Skjermbilde 2020-02-18 19.39.02

Støyforeningen støtter Statens vegvesens faglige argumenter mot økt fartsgrense til 120 km/t på motorveier og mot å erstatte to-/trefeltsvei med smal firefeltsvei på strekninger med trafikkmengder mellom ÅDT 6000 og 12 000. Utredningene viser i all hovedsak at økt fart og bredere motorveier er både trafikkfarlig, mer støyende, naturødeleggende og ulønnsomt – og gir høyere klimagassutslipp.

    Støyforeningen sier tydelig nei til at øvre fartsgrense på motorveiene økes. De forskjellige formene for  økt miljøbelastning som følger høyere fart, tilsier at farten heller bør reduseres. Nederland skal av hensyn til miljøet i løpet av 2020 redusere øvre fartsgrense på motorveiene fra 130 til 100 km/t (unntatt kl. 19.00–06.00, der dagens fartsgrense videreføres). se link. 

Støykonferansen 16. mars 2020. Støy og risiko for farlig sykdom
Oppdatert : 24 feb 2020
Skjermbilde 2020-02-18 19.29.57

Verdensledende forsker kommer til Støykonferansen for å snakke om sammenheng mellom støy og hjerte-karsykdommer. Kommer du? 

Professor Dr. med Thomas Muenzel, leder ved kardiologi-senteret ved universitetet i Mainz, ledet teamet som leverte en omfattende forskningsrapport i 2018 til The American College of Cardiology. (se link) Rapporten ga omfattende dokumentasjon av helserisikoen av miljøstøy, og hvordan den økte sannsynligheten for å pådra seg hjerte- og karsykdommer. Rapporten fikk oppmerksomhet verden rundt. I desember 2019 presenterte forskningsteamet en ny rapport som dokumenterte sammenhengen mellom spesielt nattestøy og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Professor Muenzel kommer til Støykonferansen mandag 16. mars for å snakke om sammenhengen mellom miljøforurensing og økt risiko for alvorlig sykdom og ødelagt helse. Kommer du?  Påmelding til: post@stoyforeningen.no merket Støykonferanse2020.

Les hele programmet     

Vårt støydelte land og våre støydelte byer
Oppdatert : 28 nov 2019
støydelt by

Ikke denne inndelingen, men det praktiseres forskjellige rettigheter mht. til støy avhengig av hvor du bor, om det er T-1442 eller forurensingsforskriften som gjelder, om huset er bygget før eller etter 1997 etc... De heldigste er vernet av T-1442.

    Adressen din avgjør hvilke støyrettigheter du har. Støyforeningen får et par tusen henvendelser i året fra folk som har støyutfordringer i sine omgivelser. Når det gjelder støy fra trafikk er det ingen som vet at der man bor og hvor gammel boligen er, har betydning for om du har krav på hjelp til å løse ditt støyproblem, og hvilke støygrenser som kan utløse tiltak for deg. 

     Hvordan kommer dette til uttrykk i f.eks. Oslo, som er en typisk støydelt by? Oslo er støymessig delt minst i to.  Byen er delt ved at det benyttes to forskjellige støyvern:  dels etter forurensingsforskriften om støy og dels etter støyretningslnjen til plan- og bygningsloven, T-1442.

Les mer

Støy og statsbudsjettet - lav støyinnsats og nye rekorder i støyplagete
Oppdatert : 23 mars 2020
Skjermbilde 2020-03-23 17.14.35

foto: Norsk forening mot støy

Støyforeningen har møtt i stortinget og levert høringsuttalelser til budsjettene for sektorene samferdsel, miljø og energi, kommunal og helse. Sektorbudsjettene viser at regjeringen fortsatt neglisjerer støy som et alvorlig forurensingsproblem, enda dette er den type forurensing som plager den største del av befolkningen. Samferdsel har ansvar for det meste av støyen, stortingets politikerne må dele ansvaret for manglende støysatsing. Med budsjettets støyinnsats vil det ta 100-150 år å befri dagens støyplagete i Norge for plagsom støy.  

Mens Granavold-erklæringen uttalte at «støy er spesielt prioritert» er dette signalet umulig å få øye på der det teller, i satsingen i statsbudsjettet. Budsjettene for 2020 er også de første som er laget etter at WHO la frem sine anbefalinger om å skjerpe støygrensene for at Europas befolkning skulle bli mindre eksponert for den helsefare som støyforurensing representerer. I 2020 utløper Nasjonal handlingsplan mot støy som tok sikte på å redusere støyplage i Norge. Samme år er det også 15 år siden T-1442, støyretningslinje til plan- og bygningsloven, trådte i kraft. Når vi går inn i 2020 er det beregnet at vi har rekordhøye 2,1 millioner støyplaget nordmenn, tross handlingsplan og støyretningslinjer. Disse momentene dannet noe av bakteppet for våre høringskommentarer, i tillegg til de konkrete budsjettpostene.

Les mer

Mindre støy med elbiler på motorveiene?
Oppdatert : 14 nov 2019
støy-veitr-el19

Elektrifisering av biltrafikk gir bare marginalt mindre støy på motorveiene. En elbil ved 110 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 107 km/t, mens en elektrisk tungbil ved 80 støyer like mye som en tilsvarende eksosbil ved 70 km/t. Samlet støyreduksjon blir ca. 0,5 dBA, men den marginale gevinsten blir spist opp hvis biltrafikken øker med 10 %.

Tja… Ved lav fart, som i bytrafikk, vil elektrifisering gi betydelig mindre støy, vesentlig for tunge kjøretøy. Dette er svært hørbart i Oslo og andre byer med blandet trafikk av elbusser og eksosbusser.

elbuss-østb

Men denne gir vesentlig mindre støy i bygatene. Foto Pål Jensen

   Kilde 

Still oss et spørsmål!

Lurer du på noe? Sjekk våre Ofte stilte Spørsmål, eller send inn spørsmålet ditt her.

Takk for din henvendelse. Vi kontakter deg så snart vi kan