Stortingets transport- og kommunikasjonskomite gjennomførte to fulle dager der organisasjoner, fylkeslokale og kommunale etater kom med med synspunkter på Nasjonal Transportplan. I juni konkluderer kommer mkomiteen med sin innstilling. 

Norsk forening mot støy brukte muligheten til å komme med innspill til Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan, for å styrke planens evne til å bidra til å løse Norges massive støyproblemer, der støy fra samferdsel alene står for 80-90 % av de kostbare samfunnskonsekvensene.

I følge overordnete dokumenter burde Nasjonal Transportplan bidra til støyreduksjoner. Ett av de fem overordnete målene for NTP er å oppfylle nasjonale klima- og miljømål, inkl. redusere støy. Og regjeringsplattformen Granavolderklæringen kap. 14 om samferdsel, side 94, linje 10, sier at «støy.... er spesielt prioritert». Det burde gi forventninger.

Ved årsskiftet utløp virkeperioden for Nasjonal handlingsplan mot støy, enstemmig vedtatt av Stortinget med virkning fra 2007. Planen skulle gi støyreduksjon i perioden frem til 2020, men antallet støyplagete økte mer enn biltrafikken. Vi frykter at Nasjonal Transportplan 2022-2033 med sitt innhold, vil føre utviklingen mot nye lavmål med hensyn til støy. Målet er nullvekst i trafikken som betyr å beholde dagens enorme støyplager. Samtidig inneholder 1200 milliarders planen en rekke tiltak som vil gi økt støyforurensing for den norske befolkning.

Støyforeningen har sendt politiske partier en oppsummering av viktige tiltak for å redusere støyforurensing i Norge. Så får vi se om de lytter, ser eller snakker om støy.

Støy er forurensing , og er den forurensing som rammer flest mennesker i Norge. Støy gir en stor  permanent risiko for uhelse i tillegg til hørselsskader. Det er anslått at støyplager resulterer i 10 000 tapte friske leveår hvert år i Norge. Internasjonalt er det påvist klar risiko for for tidlig død, bl.a som følge støyindusert hjerte- og karsykdom. Se bl.a   Det danske kreftinstitutt har videre påvist sammenheng mellom støy og økt risiko for brystkreft. Listen over helserisiko er enda lenger. Basert på en gjennomgang og metaanalyse av alle valide forskningsrapporter om støy og helsekonsekvenser, anbefalte WHO i 2018 Europa å stramme inn sine grenser for tillatt støy . Støy har kostbare konsekvenser. Særlig ødelagt nattesøvn skader. Tiltak og endringer lønner seg.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide skal med ny NTP innfri mange forventninger. Vi har spurt om hvordan han løser støyansvaret sitt. Foto: SD  

Norsk forening mot støy har fulgt med på orienteringer om NTP- arbeidet såvel som de konkrete medialekkasjene fra planen. Vi har så langt ikke registrert noe om hvordan planen skal bidra til å redusere skadelig støy fra samferdsel. Derfor tok Støyforeningen kontakt med Samferdselsdepartementet, formet som en intervjuforspørsel til statsråd Hareide. 

     Vi benyttet anledning til å gi departementet honnør for utviklingsarbeidet med NTP, bl.a  porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering. Det tenner et håp om at den forholdsvis beskjedne innsatsen mot støy også kan optimaliseres. Særlig er det et stort etterslep langs allerede eksisterende transportsystemer.   

     Her er spørsmålene vi stilte til statsråden. Noen av spørsmålene strekker seg utover den nærmeste horisont, men siden ny NTP ser mot 2033, stiller vi også de spørsmålene: 

Foto: F.Karlsen, Dagbladet

I året 2020 kunne 185 av 268 seismiske målestasjoner i 117 land dokumenterte en omfattende reduksjon i menneskeskapt støy, en bølge av stillhet.  I store byer, bl.a New York og Singapore, ble det rapportert om mer enn halvering av støyen fra trafikk, mennesker og tekniske installasjoner. Det ble også meldt stor nedgang i slik registrert støy i dype skoger såvel som i ørkener. Den stilleste sivilisasjonen på 50 år! Bildet over fra Karl Johans gate i Oslo en fredags kveld, vanligvis fylt av feststemte mennesker, beskriver slik vi også hadde det i Norge. I mars og april var det nær tomt i gatene. Mange i Norge opplevde for første gang stille, rolige byomgivelser. For en del ble det også en påminnelse om lydkvaliteter som har blitt neglisjert eller rotet bort i en dårlig akustisk samfunnsutvikling der stadig flere blir utsatt for støyder de bor, som gir økt helserisiko. 

Men 2020 ga oss også revisjon i støyretningslinjen til plan- og bygningsloven, økt oppmerksomhet om diskutabel bruk av støyutredninger, tydeligere sammenheng mellom støy, helse og samfunnsregningen av støy. Les videre..!

En stor del av byens støyplager har sin opprinnelse på tegnebrettet! Det vitner om systemsvikt i planprosessen, men forteller også at grep kan gjøres for å endre utviklingen. 

I februar leverte Støyforeningen en 6 siders uttalelse til forslaget til planprogram for Oslo kommunes arealplan. Støyforeningen mener at den jevne veksten i antall støyplagete i kommunen demonstrerer at dagens planprosess og arealplan ikke fremmer løsninger for byens støyplagete. 

 I følge byens egen handlingsplan mot støy bor 61 % av Oslos befolkning i gul støysone eller det som verre er: rød støysone.    Verdens helseorganisasjon (WHO) understreket i sin tilråding til skjerpede støykrav i Europa i 2018  at selv det å bo i gul støysone over tid øker risikoen for å pådra seg alvorlig sykdom og for tidlig død. Gjennom flere av Oslos reviderte handlingsplaner er det dokumentert at antall støyplagete vokser jevnt og trutt. En stor av denne økningen kan ikke forklares med trafikkvekst, men må tilskrives måten byen driver sin arealpolitikk. En stor del av støyplagene har sin opprinnelse på tegnebrettet. Støyforeningen peker på at programforslaget er lite konkret og minner om strikken som kan strekkes i det uendelige.

Vi opplever at programdokumentet inneholder alle de honnørord som man må påregne heretter vil kjennetegne hvert eneste grønnvaskingsprojekt, utbyggingsplaner maskert som klimatiltak, men som først og fremst har profittmaksimerende effekt - tett, høyt, små leiligheter, og der ubrukelige balkonger pga støy og luftforurensing regnes som en del av utearealet. 

Vi ønsker at klare, stringente, ambisiøse støykrav, totalt og som rekkefølgekrav vil kunne bidra til å skille skitt og kanel. I vårt forslag peker vi på en del konkrete forbedringspunkter. Les mer. 

Allmennlege Steven Crozier fikk bot for ikke å ha etterkommet politiet, men leverte prikkfri orientering om vindkraftstøyens helseskadelige virkninger og hvorfor motstand mot vindkraft er god forebyggende legegjerning.

   Steven Crozier er allmennlege med fokus på forebyggende medisin. Han praktiserer på Frøya, og mente først at påståtte helseplager på grunn av vindkraftstøy var innbilning. Han undersøkte forskningen rundt temaet infralyd  og fant at han måtte engasjere seg i motstanden mot vindkraft, for å forebygge helseskader. Han satt i en lenkegjeng for å hindre anleggsdriften, ble arrestert av politiet og er nå dømt til 15 000 kr i bot for ikke å ha gjort som politiet sa. 12. februar i Fosen tingrett presenterte han vitenskapelig forskning som viser at protest mot vindkraft forebygger skader på folkehelsen. Retten fant ikke feil i dokumentasjonen, men ila bot for ikke å ha etterkommet politiet.  Leser du mer vil du også finne link til hans 155 siders partsinnlegg med omfattende forskning som dokumenterer helserisiko med vindkraftstøy.

Pass på politikerne dine. Nesten ingen av de foreløpige politiske partiprogrammene inneholder tilnærming til støy av betydning. Vil ikke se, vil ikke høre, vil ikke nevne ordet STØY. 

2 millioner nordmenn bor i gul støysone - eller det som verre er: rød støysone. Begge soner medfører økt helserisiko for alvorlig sykdom, for dem som bor der. Skal man dømme etter partiprogrammene må du ikke tro at partiene er noe særlig opptatt av dine støyproblemer. Uten støytema i programmet, heller ingen støydebatt av betydning.

Så, er du støyplaget og politisk interessert? I det kommende valgåret bør du snakke med politikerne dine og forsøke å forbedre valgprogrammet før neste stortingsvalg. Vi har sett på de foreløpige dokumentene. For noen er det førsteutkast, for andre er det 2. utkast. Ordet støy forekommer ikke, og praktisk talt heller ikke sammenhenger som har betydning for å redusere støy. (med noen få unntak) Er det rart at politikere unngår å diskutere støy? De mangler referanser. Ta kontakt med dem og avhjelp dem berøringsangsten. Les mer og se hvilke partier som nevner støy.

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021 leverte Norsk forening mot støy innspill til budsjettene for fire departement: Samferdsels-, Miljø-, Helse-, og Kommunal- og moderniseringsdeparrtmentet. Vi deltok i Zoom-høringer med tre av komiteene, mens Miljøkomiteen denne gang bare tok i mot skriftlige innspill og ikke gjennomførte muntlig høring. Vår ambisjon med høringene er å peke på hvordan staten bedre kan bruke sine midler for å redusere støyplage, håndheve sitt støyansvar og tilrettelegge for bedre bomiljø og livskvalitet for landets borgere.

Se film fra høringene. 

Film høring Transportkomiteen 

Film høring Kommunalkomiteen

Film høring Helse- og sosialkomiteen

Skriftlig høringsinnspill til komiteene:

Les mer