Ikke lenger farlig å bo i rød støysone? T.h. Morten Wasstøl, avdelingsdirektør Byutvikling i Oslos plan- og bygningsetat. Foto Pål Jensen

I indre Oslo er det foreslått omfattende fortetting i rød støysone pga. landets beste kollektivdekning og dessuten mange reisemål innen gang- og sykkelavstand. Dette var tema for Støyforenigens møte 19. august, som samlet fullt hus tross sen innbydelse.

     Morten Wasstøl, avdelingsdirektør Byutvikling i Oslos plan- og bygningsetat, begrunnet forslaget i sitt foredrag, mens Støyforeningens planekspert Steven Gersh advarte mot mulige følger av fortetting i rød sone. Det ble orientert om Statens vegvesens innsigelser mot Kommuneplan 2030,spesielt det foreslåtte omfanget av dispensasjon fra T-1442. Planlegger Tore Syvert Haga pekte på den store risikoen for at reguleringsplaners gode intensjoner fordunstet i møte med virkeligheten i den enkelte byggesak.  Ulf Winther og Pål Jensen foreslo tiltak for å krympe de røde og gule sonene – som lavere fartsgrenser, støysvak asfalt og elektrifisering av busser, kommunale kjøretøy og annen transport. Foredrag på og filmer fra møtet.

Anny Aasmundsen er en av mange titusener som plages av veitrafikkstøy, men som ikke får støyskjerming eller andre tiltak. Foto Pål Jensen.

Selv med balkong og soveromsvindu kun noen meter fra fylkesvei 120, blir det ikke satt opp støyskjerm utenfor leiligheten til Anny Aasmundsen. Dette til tross for hun har vanskeligheter med å få sove, at naboene har fått støyskjerm – og at veien nå utbedres med kollektivfelt som fører bussen enda nærmere balkongen og soveromsvinduet. Statens vegvesen har fått beregnet at støynivået er under grenseverdiene for å kreve tiltak.

     Støyforeningens generalsekretær, Ulf Winther, påpeker at grenseverdiene som skal utlyse reaksjoner tar utgangspunkt i lukkede vinduer og ventiler, som jo er en situasjon folk flest ikke har.

Mer

Kø av saker med støy fra varmepumper. Foto Pål Jensen

Varmepumpesaken i Bærum, hvor saksomkostningene hittil har kommet opp i 200 000 kr, er ikke enestående: Teknisk Ukeblad skriver at sakene står i kø. I et klagebrev heter det: «Måling med lydmåler lånt fra Tromsø kommune viser mellom 50 og 60 dB utenfor vårt vindu, noen gang også høyere. Vi klarte ikke å måle opp verdier under 45 dB, som er den høyest anbefalte verdien.» Mer: http://www.tu.no/bygg/2015/07/24/saker-i-ko-krangler-om-varmepumper-over-hele-landet

En varmepumpe av denne typen har havnet i retten. Ill. Energy Save.

En familie i Bærum ble i vår dømt til å skru av varmepumpen sin kl. 19.00–7.00, dvs. om kvelden og natten: De ble dømt til dette frem til varmepumpeanlegget blir rettet slik at støyen fra anlegget er innenfor støygrensene. I tillegg ble de dømt til å dekke saksomkostninger på kr 200 000. Dommen fra Asker og Bærum tingrett er nå anket. En sakkyndig fra Brekke & Strand Akustikk fastslo at støyen om kvelden og natten var over grenseverdiene for støy fra tekniske installasjoner i Norsk Standard NS 8175.

13 aktivister fra miljøgruppen Plane Stupid kom seg i natt inn på en av Heathrow rullebaner ved å klippe seg gjennom et gjerde, for så å legge seg på rullebanen. Aksjonen var en protest mot vedtaket om å bygge en 3. rullebane. Utbyggingen er i strid med tidligere vedtak i High Court og vil føre til større utslipp av klimagasser og mer støy- og luftforurensning.

Mer.

Fire bidragsytere til folkehelsen: Naturverner og friluftsmann Nils Faarlund, akustiker Iiris Turunen-Rindel i Norsk Standard, advokat Jan Arhaug, Norges ledende ekspert på støyjuss – og konsernoverlege i NSB Ørn Terje Foss. Foto Pål Jensen.

Norske kommuner har i varierende grad etablert et systematisk folkehelsearbeid etter at Folkehelseloven i 2011 erstattet Kommunehelsetjenesteloven. Det viser Riksrevisjonens undersøkelse av det offentlige folkehelsearbeidet. – Kommunene mener det er krevende å få god oversikt over folkehelseutfordringene og hvilke tiltak som virker. Det er viktig å styrke systematikken i arbeidet for å kunne møte de store folkehelseutfordringene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Mer.

Spunting er ingen støysvak virksomhet, men både mobile og stasjonære støyskjermer (absorbenter) finnes. Foto Pål Jensen

Spuntestøyen under ombyggingen av Ski stasjon er helt klart helseskadelig, sier kommunelege Geir Korsmo. Da støyen var på det verste, med 91 dB (desibel) ved fasaden på stasjonsbygningen som daglig gjennomsnitt, delte Jernbaneverket ut ørepropper til passasjerene. Personalet ved stasjonen og Narvesen-kiosken opplevde for mye, men forhåpentlig er det verste over når dette leses.
Støy ved spunting er ikke til å unngå. Men spunting med sordin er fullt mulig. Både stasjonære og mobile støyskjermer (absorbenter) kan brukes til å dempe støyen. Også i Norge finnes flere leverandører av slike støydempere.

Årsberetningen med revidert regnskap ble godkjent

Det ekstraordinære årsmøtet i Norsk forening mot støy, avholdt 25. juni, godkjente årsberetningen og revidert regnskap, med en tilføyelse om at en del av kontingentinntektene – kr 100 000 – skulle flyttes fra 2014 til 2015 fordi denne andelen av kontingentinntektene for 2015 ble innbetalt sent i 2014.

Last ned årsberetningen: