Norge har mottatt sitt første F-35. Hurra. Foto Mark Schierbecker/Wikimedia Commons

Med applaus og hornmusikk har Norge mottatt sitt første eksemplar av kampflyet F-35A. Norsk forening mot støy dokumenterte for flere år siden, med støymålinger fra Eglin-basen i Florida, at dette flyet støyet langt mer enn forgjengeren F-16. Flyet har også vist seg enda mye dyrere enn forutsagt. Men lekkasjer fra testflyvningen viser at vårt dyrekjøpte kampfly også er tregere og mindre manøvreringsdyktig enn det gamle, skriver Klassekampen. Det skal riktignok innrømmes at F-35A tar opptil åtte tonn bomber, like mye som de tunge bombeflyene under 2. verdenskrig. Ved lavflyvning kan det sikkert også blåse ut ørene på hovedfienden.

Ill: fra Aftenpostens reportasje.

Nesten ingen ville kjøre gratis til byen, rapporterte mediene fra «tidenes største trafikk-eksperiment». Det var satt i scene i regi NAF, med støtte fra en del solide samarbeidspartnere. Ideen var å redusere antall bilister så mye at de massive trafikkøene i rushet skulle forsvinne. For å skape oppmerkspmhet, involvering og deltakelse hadde markedsføringen bygget opp en god del forventninger om et godt resultat.

     Disse ble i starten lite innfridd og NAF fikk sin andel kritiske spørsmål etterpå. Etter hvert ble bildet mer nyansert og mer vellykket. Selv om konklusjonene kan diskuteres. Vi for vår del vil gratulere NAF med initiativet og gi honnør til samarbeidspartnerne som støttet prosjektet. Våre forventninger til et momentant resultat var ganske beskjedne. Derimot hadde vi fra første stund stor sans for at initiativet tok sikte på å endre vanetenkning og synliggjøre at  folks mulighet til å gjøre gode valg er en ressurs for å løse samfunnsproblemer.

En tur i stille natur er godt både fysisk og mentalt, viser forskning. Foto: Wikimedia Commons

En rapport fra Stanford University i California beskriver en undersøkelse der 90 friske, voksne ble undersøkt og ble bedt om å gå en 90 minutters spasertur - hver for seg. Den ene halvparten - tilfeldig utvalgt - skulle gå i et stille parkområde, den andre halvparten skulle gå langs en bråkete motorvei. Etterpå ble de fysiske effektene og virkningen på deres mentale prosesser kartlagt. Blant annet Bergens Tidende omtaler de interessante resultatene.

Ill. fra rapporten.
Mange fugler blir forstyrret av vår tilstedeværelse og våre aktiviteter. Effekter av forstyrrelse kan ofte vise seg på lang avstand, og direkte effekter av støy er vist mellom 40 og 4800 m. Mer.

Yrkesgrupper med høy risiko for hørselstap er det militære, bygningsarbeidere, landbruk og andre med høy eksponering for støy. Foto Pål Jensen.

Internasjonalt fører yrkesmessig eksponering for støy til 7–21 % av hørselstapet blant arbeidstakere. Det er lavest i den vestlige verden, der forekomsten går ned, og høyest i utviklingslandene. Det er vanskelig å skille mellom støyindusert og aldersrelatert hørselstap på individnivå. Forekomsten av støyindusert hørselstap i arbeidslivet er like fullt synkende i Norge og andre vestlige land på grunn av forebyggende tiltak. Men fortsatt utgjør meldte arbeidsrelaterte støyskader omlag 60 % av totalt antall meldte arbeidsrelaterte sykdommer i Norge. Mer på STAMIs nettside om en systematisk litteraturgjennomgang av bl.a. overlege Arve Lie.

Er det mulig å få gode, helsefremmende bomiljøer i rød sone? Hva er risikoen ved å gi dispensasjon fra støybestemmelsene? Her er foredragene fra dette temamøtet.

(Plan- og bygningsloven om rød støysone: rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås)  

Kommunenes langtidsplaner er over oss. Mange - ikke minst Oslo - legger opp til betydelig, ny boligbygging i rød sone. For mye eksponering mot støy medfører helserisiko på lang sikt.  Kan politiske vedtak oppheve fysiske lover? Kan dette gjøres på en forsvarlig måte? Legges det opp til en praksis som uthuler støyvernet i plan- og bygningsloven. Eksisterer det referanser og dokumentasjon om at dette kan gjøres på en vellykket måte? Les hele programmet.

Morten Wasstøl, dir. for byutvikling, Oslo kommune,orienterte om hvordan boligbygging i rød sone kan være forsvarlig.

(Filmopptak og alle fotos: Viktor Jæger, Jæger studio.)

Det spørsmålet reises på Ljudmiljöcentrums symposium i Stockholm 20. oktober. Foranledningen er at regjeringen har vedtatt en forskrift (Förordningen (2015:216) om trafikbuller vid bostadsbyggnader) som tillater betydelig mer veitrafikkstøy og flystøy enn før – og dessuten mer nattlig trafikkstøy. På symposiet dokumenteres helsevirkningen av trafikkstøy i lys av nye forskningsresultater. Mer!

Stollek. Foto CourtlyHades296/Wikimedia Commons

Telenor er en ledende norsk markedsfører av clean desk-ideologien, en form for musikalske stoler hvor de ansatte sirkulerer med sine bærbare PC-er og setter seg der det passer seg når det passer seg å sette seg. Telenor-sjef Baksaas skal ha hevdet at den åpne kontorløsningen til Telenor er en av hovedårsakene til at Telenor har tatt steget fra å være en traust monopolist til å bli et verdensledende telekomselskap med over 150 millioner mobilabonnenter. Den telenorske stolleken fører iallfall til at en sparer plass, for en viss andel av arbeidsstokken er alltid fraværende.

     Arbeidsstokken blir desto mer fraværende i åpne kontorlandskap, skal vi tro en dansk undersøkelse av 2043 arbeidstagere: Sykefraværet økte med 62 % – selv etter justeringer for ulikheter i type arbeid og andre faktorer som kunne spille inn (Sickness absence associated with shared and open-plan offices - national cross sectional questionnaire survey, Scandinavian journal of work, environment and health, 2011).