Oslo har gjort endringer i støyforskriften. Ill. etter foto av Tanya Constantine.

Oslo har en egen støyforskrift, som enkelte innen miljørettet helsevern (MHV) har sagt de misunner kommunen. De viktigste forskjellene på støyforskriften og det alminnelige regelverket, f.eks. T-1442 (Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging):

• Støyforskriften inneholder flere påbud (skal og må) der T-1442 har bør og anbefaler.
• Kommunen skal ta hensyn til innsovningsfasen, kl. 23–01, f.eks. med krav om at bygge- og anleggsstøy skal unngås da. T-1442 har bare en anbefaling om at slik støy om natten (målt som gjennomsnitt) ikke skal overstige 45 dBA.
• Enkelte krav til bygge- og anleggsstøy er slappere enn i T-1442 (men T-1442 blir ikke dermed opphevet).

Utveksten på taket er typisk for mange biogassbusser. Foto Pål Jensen

Elbusser – trolleybusser og batteribusser – er de i særklasse mest støysvake og eksosfrie bussene, men de fleste ruteselskapene i Norge skynder seg svært langsomt med å innføre dem. Derimot har Ruter ca. 200 biogassbusser i drift. Fredrikstad, en pionerby for denne teknologien, har over 100. Gass er iallfall å foretrekke fremfor diesel. Motorstøyen fra gassbusser er oppgitt å være ca. 10 dBA lavere enn fra dieselbusser. I tillegg er eksosen renere (men en dieselbuss slipper ut mindre NOx enn en personbil når begge tilfredsstiller de nyeste Euro VI/Euro 6-kravene!). For støy og eksos er biogass og naturgass likeverdige, men naturgass kommer fra fossile kilder, mens biogass er fornybar og kommer fra f.eks. potetskrell og annet matavfall*. Mer om biogassbusser. 

*Undertegnede pleier riktignok å fortære den underjordiske stengelknoll med skrell og det hele ☺

Eystein F. Husebyes Tråkkallé vil friste til mer sykling – særlig når været er dårligere enn det pleier å være på arkitekttegninger. Ill.: Ole A. Krogness/perspektiver.no

Byrådsskiftet i Oslo har blåst nytt i liv Eystein F. Husebyes Tråkkallé, den høytsvevende sykkelbanen. Med den kan syklister året rundt komme seg tørt og trygt dit de skal. Husebye mener at en tråkkallé mellom Slependen og Lysaker kan redusere antallet innfartsbilister på E18 med 30 %.

     – En slik overbygd, helårs sykkelbane som gjør det enkelt å komme seg til jobb på elsykkel i kontorhabitten, vil friste bilister i et helt annet omfang enn vanlige sykkelveier som krever at du kler deg i allværs­tøy, sier Husebye til Dagsavisen. Den kan også være aktuell i Dronning Eufemias gate, hvor en etter å ha anlagt en paradegate på 43,7 m oppdaget at det ikke var plass til syklistene.

Også Marius Holm i Zero (en stiftelse med formål å promotere innovativ teknologi som fremmer fornybarsamfunnet) mener det nye byrådet bør vurdere tråkkalleer.

Også små ører må beskyttes mot støy. Ill. Bullret bort, utgitt av Arbetslivsinstitutet, Arbetsmiljöverket, Myndigheten för skolutveckling
och Socialstyrelsen.

Ikke alt kan måles i penger, men det forteller sitt når hørselstap i Danmark er beregnet å koste 25 milliarder kr årlig. Ca. 800 000 dansker har hørselsproblemer, hvorav ca. 300 000 bruker høreapparat. En undersøkelse fra 2006 viste at hørselstap kostet danskene 2,7 mrd. kr i tapt arbeidsfortjeneste alene. Når totalkostnadene er så mye større, skyldes det ikke minst at mange hørselshemmede har falt for pensjonsalderen og dermed er ute av arbidslivet. Men hørselsskader rammer ikke bare pensjonister: Internasjonale undersøkelser tyder på at 1/5 av de unge har hørselsskader. Forholdene er neppe svært annerledes i Norge. Støy antas å forårsake eller bidra til rundt halvparten av hørselsskadene. Mer.

Nærmere 90 % av støyplagene i Norge kommer fra kilder som hører under Ketil Solvik-Olsens (Frp) departement. Foto regjeringen.no.

Norsk forening mot støy har deltatt i fire høringer i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett 2016.

Her finner du foreningens høringsuttalelser.

Storflyplassen utenfor München har 40 mill. passasjerer pr. år, to rullebaner – og miljøvernere mener det er nok. Ill. Dritte Startbahn stoppen.

NHO Luftfart og Oslo lufthavn mener storflyplassen på Gardermoen – eller OSL på avinorsk – trenger en 3. rullebane innen ca. 10 år. Gardermoen har ca. 25 mill. og hevdes å bli sprengt ved 35 mill. Ordføreren i Ullensaker, Tom Staahle (Frp), mener en tredje rullebane vil skape større støyplager for innbyggerne i Ullensaker og Eidsvoll. Han syns det er vanskelig å forstå behovet. Heathrow ved London har 60 mill. passasjerer pr. år, München 40 mill, begge med to rullebaner – og Gatwick har 31 mill. og bare én. Mer. 

Hvis du støyer her, får du full smekk. Foto Wikimedia Commons.

Den sveitsiske kantonen Geneve har innført klekkelige bøter for å støye i utide. Minsteboten, som du kan få ved f.eks. å rope i gaten, er på ca. 1200 kr (CHF 150), mens defekt eksospotte kan gjøre deg ca. 4000 kr fattigere. Bruk av bilhorn om natten kan kvalifisere til en bot på ca. 8000 kr. Politimester Monica Bonfanti sier de mottar ca. 6000 støyklager pr. år. Økningen i bøtesatser sies å bli hilst velkommen av de fleste, selv om enkelte har surnet til og ment at en heller bør bekjempe «virkelig kriminalitet». Mer. 

Lesestund. Foto Wikimedia Commons

87 % av norske barnehager er nå godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern. Finn Martinsen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, har vært sentral i direktoratets kartlegging av miljøet i landets skoler og barnehager, og resultater av målinger i høst ble presentert under Inneklimadagen i Oslo. Flere som arbeider i barnehager mener det er på høy tid med egen lov for barnas arbeidsmiljø. Men Martinsen sier det skjer mye positivt innen miljørettet helsevern i barnehagene. Bare de siste tre årene har f.eks. langt flere barnehager etablert et internkontrollsystem, Mer.